Gå til sidens hovedinnhold

Ferietanker om fotball, tall-magi og rådmannlønn

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg hadde diverse forsett for sommeren da jeg fikk min sedvanlige lærerferie for vel ei uke siden: Jeg skulle virkelig sørge for å felle, kviste, kappe og stable ved nok for overskuelig framtid. Akkurat dette forsettet har jeg oppfylt med glans. Så skulle jeg ikke se alt av Fotball-EM. Vel, jeg har kanskje ikke sett alt, men mine nærmeste vil sikkert mene at det ikke kan være så mye jeg ikke har fått med meg. Så skulle jeg også ta litt fri fra politikken - Rødt skal jo over sperregrensa i år, suse inn med ca 10 stortingsrepresentanter, og en slik valgkamp kommer nok til å kreve sin mann. I august, hadde jeg tenkt. Det jeg ikke hadde forutsett, var at politikken ikke kom til å ta ferie fra meg.

Under et forsøk på å holde et aldrende legeme i noenlunde form, «Ekspedisjon Gubben På Kubben», begynte det å strømme inn meldinger på telefonen. (Ja, jeg vet, det går an å slå av, men….) Det viste seg at vår alles ordfører Geir Morten Waage hadde meddelt allmennheten (Rosverdig nok! Han kunne ha holdt relativt tett om dette) at rådmann Robert Pettersen hadde forhandla seg til et betydelig lønnshopp og endt opp med nette 1, 6 millioner. Dette skjedde etter - og her var det at jeg plutselig, uvisst av hvilken grunn, fant ut at det kunne være naturlig å bruke fotballspråk - dette skjedde etter at rådmann Pettersen, som tydeligvis hadde klubbens tillatelse til å forhandle med andre klubber - hadde truet med å gå over til en annen klubb (Bodø) som visstnok hadde tilbudt mer. Geir Waage, for anledningen sportssjef, hadde gått med på kravet, med resultat at Robert Pettersen forblir i klubben/kommunen.

Mine tanker om dette kunne selvsagt tilskrives overdose av EM-fotball, men hva skjedde så?

Jo, tallenes magi skjedde, og her har jeg ingen naturlig forklaring. Dette, nemlig: De som fulgte med på fotball-EM i går (28. juni) har nok fått med seg at det var usedvanlig dramatiske kamper på programmet. Først spilte Spania og Kroatia 3-3 og måtte ha ekstraomganger, der La Roja naturlig nok vant 5-3. Og jamen spilte ikke Sveits og Frankrike 3-3 også! Det måtte både ekstraomganger og staffer til, og Sveits vant, overraskende nok. Her burde selvfølgelig det hele vært over. Men neida: I Rana Kommune ble det samtidig avholdt møte i kommunens AGU (arbeidsgiverutvalg), der man skulle ta stilling til Robert Pettersen lønnskrav. Og hva ble resultatet, mon tro? Uavgjort 3-3, her også! «Ekstraomgangene» foregikk i form av ordfører Waages dobbeltstemme, og rådmann Pettersen ble tilkjent seieren.

Man kunne bli overtroisk av mindre, men det blir man ikke, selv om virkeligheten nok en gang har trumfa fantasien. Nå kan man i ro og mak følge med i Rana No og Rana Blads kommentarfelt på Facebook, for eksempel, der veldig mange har meninger om dette, for å si det pent. Det blir nevnt at rådmannen med dette legger seg tre ganger over kommunens sykepleiere i lønn. Er dette rimelig? spørres det. Selvfølgelig ikke, etter mitt - og Rødt - sitt syn. Er rådmannen tre ganger så viktig som sykepleierne? Så klart ikke. Jobber han tre ganger så mye? Kan jeg ikke tenke meg. Har han en tre ganger tyngre og vanskeligere jobb? Garantert ikke. Har han derimot en tre ganger gunstigere forhandlingsposisjon? Det har han tydeligvis - minst. Et spørsmål som jeg ser stilles ofte er: Fortjener han denne lønna på 1,6 millioner? Tja - fortjener en fotballspiller flere millioner i uka? Det som er kjernen i saken, både for rådmann og fotballspiller er: De er i en posisjon der de kan stille krav, og få dem innfridd. Ansvaret ligger derimot på dem som innfrir kravene. Og i dette tilfellet er det sportslig ledelse, unnskyld: posisjonen i Rana Kommune: AP, H og SV (utrolig nok). Resultatet var, som sagt, 3-3 etter full tid. Sluttresultatet kunne ha blitt annerledes.

Alf Helge Straumfors,
kommunestyrerepresentant for Rødt

Kommentarer til denne saken