Det ble seks stemmer til administrasjonens anbefaling om å samle tarmkreftkirurgien til Helgelandssykehuset Mo i Rana. Styreleder Arne Benjaminsen, nestleder Andrine Solli Oppegaard, Eva Monica Hestvik, Roar Olsen Jonne Kalstad og Henrik Levi Henriksen sørget for det. Sistnevnte er ansattrepresentant for Fagforbundet og tok protokolltilførsel der han presiserte at det også i hans forbund var uenighet blant medlemmene på de ulike lokaliseringsstedene i denne saken.

Styremedlem Henriette Hansen fikk fire stemmer for forslaget om å tilbakeføre tarmkreftkirurgien til Sandnessjøen.

Styremedlem Henriette Hanssen viste til flere tidligere vedtak knyttet til Nye Helgelandssykehuset der det går fram at hovedsykehuset (Sandnessjøen) skal ha den bredeste fagfordelingen. Hun viste også til helseministerens vedtak 27. januar 2020 om at det skal bygges på eksisterende fagmiljø.

– Vi står foran et strategisk valg for Helgeland, som skal stå 50 år fram i tid. Administrasjonens forslag går imot strukturvedtaket fra 27. januar 2020. Der står det at det skal bygges på eksisterende fagmiljø, og hvor var tarmkreftkirurgien da, argumenterte Henriette Hanssen.

SE VIDEO: Her bestemmer styret seg - Tarmkreftkirurgien skal ligge i Mo i Rana

Og fikk til svar fra medisinsk direktør i Helgelandssykehuset Hanne Frøyshov at hovedsykehuset i Sandnessjøen får flest fagfunksjoner. Det ble også presisert at det ble utført tarmkreftkirurgi både ved sykehuset i Rana og i Sandnessjøen da helseministeren fattet sitt strukturvedtak. Administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir presiserte også at intensjonene i strukturvedtaket følges, fagmiljøene i begge akuttsykehusene både bygges på og styrkes.

Kravene er oppfylt

Før Helse Nord flyttet tarmkreftkirurgien fra Helgeland til Nordlandssykehuset i oktober 2020, ble det årlig utført 30 til 40 operasjoner totalt i Helgelandssykehuset. Stansen i tarmkreftoperasjoner på Helgeland har bakgrunn i tilsynet fra Helsetilsynet 8. og 9. oktober 2020, etter at en ekstern fagrevisjon avdekket alvorlige avvik knyttet til tarmkreftoperasjoner utført ved sykehuset i Sandnessjøen i perioden 2016 til 2020.

Nå har Helgelandssykehuset oppfylt kravene Helse Nord satte da de midlertidig fjernet tarmkreftkirurgien fra Helgeland, og avvikene påpekt i rapporten fra Helsetilsynet skal være lukket. Til det ekstraordinære styremøtet 9. februar i år, anbefalte foretaksledelsen i Helgelandssykehuset å tilbakeføre tarmkreftoperasjonene til Mo i Rana. Forutsetningen er da at andre gastrokirurgiske operasjoner flyttes fra Helgelandssykehuset Mo i Rana til Helgelandssykehuset Sandnessjøen, tilpasset kapasiteten.

– Det er nok en viktig politisk sak, men ikke et strategisk valg. Dette er en faglig vurdering av en delfunksjon i Helgelandssykehuset. Ser vi 50 år fram i tid diskuterer de nok andre ting enn hvor tarmkreftoperasjonene skal skje. Dette er et valg vi gjør av hensyn til pasientene som venter på operasjon, kommenterte medisinsk direktør Hanne Frøyshov.

Intensivkapasiteten

Også denne gang handlet mye av diskusjonen om intensivkapasiteten og robustheten til de to akuttsykehusene i Rana og Sandnessjøen. Ansattrepresentantene Ingmar Pedersen (Den norske legeforening/ansatt i Sandnessjøen), Hanne Marthe Drevvatn (Norsk Sykepleierforbund/ansatt i Mosjøen) og Dag Christian Johansen (Norsk Sykepleierforbund/arbeidssted Sandnessjøen) mente det ble lagt for stor vekt på behovet for intensivkapasitet for tarmkreftopererte.

– Hva slags kapasitet trenger vi for å utføre i snitt 40 operasjoner årlig, enhver tiende dag, i Helgelandssykehuset? Er det lyst ut stillinger med tanke på å få opp robustheta i Sandnessjøen, ville Johansen vite.

Medisinsk direktør Hanne Frøyshov forklarte at i virkeligheten skjer ikke tarmkreftoperasjonene hver tiende dag. Det finnes kreftpakkeforløp med anbefalinger og tidsfrister.

Fakta

  • Det er 23,4 årsverk spesialsykepleier i Mo i Rana og 10,45 i Sandnessjøen. I Mo i Rana er det nok ansatte til daglig å ha cirka to spesialsykepleiere pr. vakt og i Sandnessjøen til daglig å ha cirka en pr. vakt med denne kompetansen, gitt et normalt sykefravær.

–Denne forskjellen er det som utgjør «gapet» i robusthet med tanke på tilgjengelig spesialsykepleiekompetanse. Dette betyr at intensivkapasiteten raskt kan bli oversteget når antall personell med denne kompetansen er relativt lav og det vil også være sårbart på grunn av relativt lav totaltilgjengelighet på slik kompetanse

Helgelandssykehuset har følgende fast ansatte kirurger og leger i utdanning i gastrokirurgi (LIS3) med utdanningsavtale:

  • Mo i Rana: 1 gastrokirurg (100%), 4 generelle kirurger (til sammen 300%), 2 LIS3
  • Sandnessjøen: 3 gastrokirurger (til sammen ca 190%), 3 generelle kirurger (til sammen 300%), 2 LIS3

– Dette er dagens situasjon. Det er sannsynlig at noe vil endres innenfor de første to til tre år ved at flere av de som er i utdanning blir ferdige spesialister, en kan gå av med pensjon og en kan øke sin stillingsprosent. Dette vil ikke være mulig å forutsi sikkert. Med dagens kunnskap vil det høyst sannsynlig være god dekning av gastrokirurger og generelle kirurger i Helgelandssykehuset i overskuelig framtid, opplyser administrerende direktør Gunnlaugsdottir.

– Vi kan til en viss grad styre operasjonstidspunkt, men vi kan ikke fordele jevnt utover året. Det vil komme flere samtidig og belaste intensivkapasiteten. På alle enheter er oppvåkning og intensiv på samme avdeling. Det er flere pasienter enn tarmkreftpasienter som skal ha behandling, sa Frøyshov og fortsatte:

– Pasientene er selektert, men det er syke pasienter som har gjennomgått relativt store operasjoner. De kan trenge intensivbehandling raskt. Det er den robustheta vi mener er mer til stede i Mo i Rana enn i Sandnessjøen.

Pasientene som skal opereres for tarmkreft, ved en eventuell tilbakeføring av tarmkreftoperasjonene til Helgelandssykehuset, vil bli selektert slik at de mest kompliserte operasjonene utføres ved Nordlandssykehuset eller UNN. Denne seleksjonen er omforent og begrunnet i tilgang til andre spesialister og mer avansert utstyr, samt mer robustintensivkapasitet enn det som finnes i Helgelandssykehuset. For å avlaste andre foretak vil Helgelandssykehuset kunne ta imot flere pasienter, etter samme seleksjon, enn de som hører til eget nedslagsfelt.

Administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir, var tydelig på at det er gjort og gjøres tiltak for å rekruttere spesialsykepleiere.

Vurderingene

Dette er vurderingen som ligger til grunn:

1. Behov for robust bemanning på intensiv (herunder postoperativ og oppvåkning):

  • Bemanningen på intensiv ved lokalisasjonen i Sandnessjøen er mer sårbar enn ved lokalisasjonen i Mo i Rana. Det tilgjengelige antallet spesialsykepleiere ved intensiv i Sandnessjøen er tilstrekkelig for å bemanne intensiv med minst en spesialsykepleier på hver vakt, men det er per i dag ikke robust i en situasjon der det er samtidigheter, økt belegg eller fravær. Det vil ta tid å bygge opp en slik robusthet.

2. Andre funksjoner vil kreve kapasitet ved hovedsykehuset:

  • Tarmkreftkirurgi med det volumet som er forventet vil beslaglegge kapasitet som gjør at andre funksjoner kan svekkes når kapasiteten er begrenset. Begrenset kapasitet inkluderer dagens bemanning på intensiv i Sandnessjøen. Kapasiteten i Sandnessjøen er dimensjonert etter dagens funksjonsfordeling. Det vil ta tid å bygge opp den kapasitet, kompetanse og bemanning som hovedsykehuset trenger i fremtiden. Det at andre funksjoner det er besluttet å bygge opp ved hovedsykehuset vil kreve kapasitet i hele behandlingskjeden og oppmerksomhet fra ledere og ansatte flere år fremover. Det er viktig at dette arbeidet starter nå dersom man skal utdanne og bygge opp fagmiljø for et hovedsykehus slik som beskrevet. Da må det være tid og ressurser til dette.

3. Pasienter i nedslagsfeltet venter på operasjon for tarmkreft:

  • Det er i dag pasienter som venter lenger enn anbefalt på operasjon for kreft i tykktarm. Ventetiden vil raskt reduseres dersom man kan utnytte kapasiteten i Helgelandssykehuset. Det er derfor ønskelig å tilbakeføre disse operasjonene til Helgelandssykehuset så snart som mulig. Lokalisasjonen i Mo i Rana har kapasitet til å ta imot et relativt stort volum av disse operasjonene innen kort tid uten at det vil gå ut over andre funksjoner.

– Det er utlyst gjentatte ganger, og nå tar vi inn vanlige sykepleiere, ikke intensivsykepleiere. Stillingene har stått vakante over lang tid. Målet er at de skal utdanne seg til intensivsykepleiere. Men det tar to år, sa Gunnlaugsdottir.

– Det er kompetansen til spesialsykepleierne som er avgjørende, ikke bare årsverk, fortsatte hun.

– Pasientene er viktigst

For flertallet i styret var det avgjørende å få tarmkreftkirurgien tilbake til Helgelandssykehuset, for å kunne gi pasientene et tilbud fortest mulig. Det ligger det til rette for å kunne gjøre på sykehuset i Rana, og det ble et argument flere la stor vekt på.

– Det handler først og fremst om pasientsikkerhet, om å få ned ventetida på operasjon. Nå opereres kun 30 til 40 prosent innen anbefalt tid, mens vi tidligere var opp i 80 prosent. Saksframlegget viser at det er jobbet bredt og godt for å legge til rette for å få tarmkreftkirurgien tilbake, kommenterte Eva Monica Hestvik og fortsatte:

– Strukturvedtaket sier at det skal være to akuttsykehus på Helgeland. Det er vist bra kvalitet knyttet til tarmkreftkirurgien i Mo i Rana, og to nye kirurger flytter tilbake, også innen gastroenterologisk kirurgi. Det bidrar til å bedre pasientsikkerheten i hele nedslagsfeltet.

Jonne Kalstad, styrerepresentant og lege fra Bodø, la ikke skjul på at det var en vanskelig sak. Men han var også tydelig på at han vil ha tarmkreftkirurgien raskest mulig tilbake. Der var han samstemt med styrekollega Roar Olsen.

– Det viktigste med tanke på lokalisering av tarmkreftkirurgi er at den er robust. Den kan ligge hvor som helst, bare kompetansen er til stede. Dette dreier seg om planlagte operasjoner, sa Kalstad som et direkte svar til en uttalelse fra Henriette Hanssen som reagerte på at tarmkreftkirurgien med administrasjsonens forslag legges helt nord på Helgeland.

Jonne Kalstad pekte også på at fagmiljøene i Helgelandssykehuset står i kontrast til hverandre.

- Det kan bety at dette handler om lokalpolitikk, sykehuslokalisering og postnummerargumentasjon. Det var nettopp derfor jeg ønsket en ekstern vurdering, men ser at det ikke er lett å få til, kommenterte han.

Henrette Hanssen la fram forslag om å samle tarmkreftkirurgien ved Helgelandssykehuset, og fikk straks støtte fra ansattrepresentant Hanne Marthe Drevvatn.

Det vakte en viss oppsikt og oppmerksomhet i mediene at hun i egenskap av hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Mosjøen stilte seg bak en protokolltilførsel som mener tarmkreftoperasjonene bør skje utenfor Helgeland, på et høyere nivå enn Helgelandssykehuset siden Drevvatn også er ansattrepresentant i styret.

Under behandling av saken, stemte hun for å samle tarmkreftkirurgien tilbake til hovedsykehuset i Sandnessjøen. Det gjorde også Dag Christian Johansen og Ingemar Pedersen i tillegg til forslagsstilleren

Saken skal endelig behandles hos Helse Nord RHF. Det skjer trolig i tilknytning til styremøte 24. mars.

Utgangspunktet for saken

Utgangspunktet for saken er bekymringsfulle krefttall knyttet til dødelighet 100 dager etter tarmkreftoperasjoner ved sykehuset i Sandnessjøen for perioden 2016 til 2018. Perioden ble senere utvidet til 2020, og de eksterne fagpersonene som ble bedt om å gå gjennom inngrepene har gått grundig til verks.

Foretaksledelsen bestemte så å flytte planlagte tarmkreftoperasjoner fra sin avdeling i Sandnessjøen til sin avdeling i Mo i Rana 10. januar 2020. En avgjørelse som Statens Helsetilsyn i to rapporter etter stedlig tilsyn har slått fast var en riktig avgjørelse, men som da det skjedde raskt engasjerte og eskalerte til et høyt konfliktnivå.

Det resulterte i at Helse Nords styre i 15. oktober 2020 vedtok å flytte tarmkreftkirurgien ut av Helgeland til Nordlandssykehuset, stadfestet i foretaksmøte samme dag. Det skjedde bare dager etter at Helgelandssykehusets administrerende direktør, med støtte fra eget styre, flyttet all planlagt tarmkreftkirurgi midlertidig fra Sandnessjøen til Mo i Rana.

– Etter vår vurdering bekrefter analysen (som gjengis i Helsetilsynets endelige rapport på sidene 22 til 24, journ.anm.) at det var grunn til å iverksette en grundig gjennomgang av pasientforløpene, skriver Helsetilsynet.

Det var funn gjort i den eksterne fagrevisjonen som ligger langt tilbake i tid, men som ikke tidligere var varslet som alvorlig hendelse, som var utgangspunkt for at Helsetilsynet kom på stedlig tilsyn til Sandnessjøen 8. og 9. oktober 2020. Konklusjonene i rapportene ble publisert i Rana Blad 31. august 2020, og framskyndet varslingen til Helsetilsynet allerede 3. til 4. september 2020. Helgelandssykehuset ga uttrykk for at de i utgangspunktet ønsket å avvente til de tre fagpersonene i dialog med fagmiljøene i Sandnessjøen og Mo i Rana, hadde samlet seg om en felles rapport. Denne forelå 13. januar 2021 med blant annet disse funnene:

  • Avvik fra nasjonale retningslinjer bidro til fatalt utfall hos to, muligens tre av 49 opererte ved sykehuset i Sandnessjøen.
  • Tilsvarende ved sykehuset i Mo i Rana, har avvik ført til fatalt utfall hos to av 105 opererte.
  • Kvaliteten på kreftkirurgien samlet sett var vesentlig bedre ved Mo i Rana enn ved Sandnessjøen i perioden som er vurdert.
  • Den klare anbefalinga er at kirurgi for tykktarmskreft snarest samles til ett geografisk sted på Helgeland.