Gå til sidens hovedinnhold

For hver dag som går øker sannsynligheten for at noe alvorlig skal skje. For meg virker det viktigere ikke å ta ansvar, enn å ta ansvar

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Bustneslia, den mest omtalte lia i Nordland

I år som i fjor, som året før og året før der….. og slik kan man fortsette om vinterhalvåret når det gjelder FV810 Bustneslia.

Hendelsene er svært mange, avisartiklene er mange og det ser ikke ut som at det noen gang skal skje noe som helst med veien over Bustneslia. En tunnel eller utbedring av stigninger i veien er ikke et kortsiktig tiltak, men må pushes og fremskyndes der man kan for å minimere behandlingstiden.

Inntil det skjer ser det ut som at Nordland Fylkeskommune hver vinter tror at veien blir mindre glatt enn året før og trafikken blir mindre for hvert år. Varer til og fra distriktene kan ikke ta bussen, de må fraktes med lastebiler og trailere og snøen er like glatt som den var for 100 år siden.

Mesta gjør vintervedlikeholdet, og de gjør nok det de skal innenfor de rammene og fullmakter de har fått i sin kontrakt med NFK. Kritikken retter jeg til NFK og de ansvarlige for vei og veivedlikehold, de ansvarlige for tildeling av midler og måten kontrakter er utformet på. Vi kan ikke ha det slik lengre. Det er en ting som nytter inntil et langsiktig tiltak kommer på plass, det er brøyting, skraping og strøing om og om igjen, dag og natt. Ingen ting annet, og det må Mesta få anledning til å gjøre når det er behov. Sand har vi nok av, menneskeliv har vi ingen å ta av og det er under enhver kritikk at det hver dag som går, ikke er noen i NFK som tar ansvar. Absolutt ingen. Det nytter lite å være klar over problemet, men ikke gjøre noe med det.

Det er også kommet meg for øre at man ikke kan brøyte/skrape/strø samtidig da man ikke klarer å finne ut hvordan Mesta skal kompenseres for dette. Medfører dette riktighet har vi et soleklart eksempel på manglende praktisk problemløsning av en enkel sak.

I trafikktellingen til Statens Vegvesen er det en ÅDT på denne veien på 2490 biler og av dette er det 15 % andel lange kjøretøy.

Hva skal til for at noen skal våkne, dukke opp fra skrivebordet sitt og tenke at her må noe gjøres? For hver dag som går øker sannsynligheten for at noe alvorlig skal skje. Og det må gå an å gjøre noe før noe alvorlig skjer. For meg virker det viktigere å ikke ta ansvar, enn å ta ansvar. Det er kun en ting som må til, det er handlekraft, sand, penger og praktisk gjennomføring. Ikke tomme ord med lovnader om bot og bedring og håp om en tidlig vår.

Etter all sannsynlighet så vil mengden trafikk øke, all den tid planlagte etableringer skal gjennomføres i Rana. Slike etableringer vil skape ringvirkninger i form av økt bosetting i distriktene, samt også nye arbeidsplasser som ringvirkning av etableringene. I tillegg vet vi at produksjon av laks vil øke, og derav også trailertrafikk. Næringsaktørene tar sitt ansvar for å kontrollere sine transportløsninger, slik at man ansvarsfullt kan sende avgårde sine varer. Da må også det offentlige ta ansvar for sine områder. I dag er det en soleklar ansvarsfraskrivelse fra NFK sin side og tålmodigheten til mange er forståelig nok slutt. En tålmodighet som har tatt slutt fordi man hver dag kjører denne veistrekningen med livet som innsats.

Terje Røli, Utskarpen

Kommentarer til denne saken