Gå til sidens hovedinnhold

For oss seniorer betyr dette svært lite. Miljørelaterte endringer vil ikke komme så hurtig. Det er våre barnebarn som rammes

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forskjell på klimaavtrykk

Dette var overskrifta på Birger Angelsen sitt debattinnlegg 8. 11. d.å., og som har inspirert undertegnede til å «gripe pennen». Vi er enige om en ting: Et ønske om klare målbare tall som forteller noe om hvor ille mitt forbruk er.

Et slikt hjelpemiddel vil sjølsagt handle om mange ting: Hvilken livsfase man befinner seg i, bosted, ressursbase m.fl. – Og ikke minst handler det om å ta politiske valg. Selv om det er adskillig enklere å stille gode spørsmål enn å gi tilsvarende svar gjør jeg et forsøk, og beveger meg da på to plan: Kommunal forvaltning, og hva hver enkelt kan gjøre:

Trinn 1: Med formål å finne litt ut om hva administrativ ledelse av kommunen vår mener om dette temaet ble jeg innvilget fire-fem besøk på rådhuset. Resultatet ble som følger: Gjennomlesning av «Kommuneplan for klima og energi 2015 – 2019: (Hensiktsmessig tidspunkt akkurat nå om man ønsker å komme med innspill?) Noe av det mest interessante som stod å lese i denne: «Planen skal motivere innbyggerne til å endre holdninger og adferd, og har derfor stort fokus på samarbeid. Kommunen har en unik mulighet for å gå inn i en dialog og samarbeid med innbyggere, næringsliv m. fl.» Min høyst personlige vurdering og karakter: Bestått med god margin.

Trinn 2: Forsøk på å se hvordan dette har blitt praktisert i planperioden. Som pensjonert bonde var det naturlig å velge landbruksbiten. Opprettelsen av et Landbrukets kontaktutvalg vakte stor interesse, et utvalg som nå har eksistert i ca 20 år. Flere av utvalgets sentrale aktører er blitt kontakta både per telefon og med personlige besøk. Om målet med dette utvalget var å komme i dialog og samarbeid med forvaltere og brukere av kommunens naturgitte ressursgrunnlag (jord, skog og utmark i vid forstand) ble min konklusjon omtrent slik: Første 3-4 planperioder holdt en del møter og noen viktige sakskompleks står oppført på saklistene. For å ha noen mening om måloppnåelsen vil dette kreve mere inngående analyse og utredning. Siste planperiode farlig nær «sovende utvalg». Det kan være flere grunner til det. På mitt spørsmål svarte noen at et slikt utvalg kan bli et nyttig redskap også om målet er å komme nærmere de formuleringer som står å lese i nevnte kommuneplan. Dette forutsetter enighet om visse sentrale punkt som f. eks. Endringsvillighet i ei næring i konstant endring, Bedre rolleforståelse og samarbeid mellom næringsutøver og sekretariat, Mere fokus på løsningsorientert saksbehandling, for å nevne noe. Fortsatt min personlige karaktersetting: Ikke bestått. Men likevel et bra utgangspunkt slik flere har ordlagt seg. En videreutvikling kan bare gå en veg: OPPOVER.

Les også

Jeg kunne tenkt meg å se forskjellen på klimaavtrykket mellom 1 kg sauekjøtt og 1 kg kylling oppvokst på kraftfôr fra Brasil

Trinn 3: Hva gjør andre kommuner? Namdal: «Jordmegler» som skal bistå med bedre kommunikasjon mellom myndigheter, eiere og drivere av tilgjengelige jordstykker. Inkl. fokus på dyrkbare areal. Som sikkert mange av leserne forstår vil dette bl. a. berøre mange bønder i kategorien «Dekk og dieselbonde». Vestvågøy har tenkt tilsvarende tanker. Finnes sikkert flere eksempel, men de får vente til en seinere anledning.

Så til mitt siste anliggende: Hva kan det enkelte menneske gjøre i sitt daglige virke? Vi kan gjerne bruke meg/oss som eksempel på temaene Angelsen nevner, og som tilfeldigvis? ble sentrale under Miljøpartiet de Grønnes valg av samarbeidspartner (i flg. R.B.?). Første tema: Kutt i rødt kjøttforbruk. MDG’s målsetting: Ett måltid reduksjon per uke. Jeg har i store deler av mitt voksne liv spist adskillig mere kjøtt enn slik jeg husker det fra min barndomsheim. Med i et slikt bilde hører det at hele min driftstid hadde vi 100 høner som produserte egg (mors prosjekt). Ikke ei høne ble destruert, alt konsumert av familie og venner. Konseptet ville vært gjennomførbart i dagens landbruk, men ville sjølsagt krevd en helt anna prosess. Vi har forgjeves sett etter slikt kjøtt i vår matvarebutikk (COOP), men ikke funnet. Kanskje kunne vi spurt og mast mere? Alternativet som Angelsen nevner, kylling oppvokst på kraftfor fra Brasil er uaktuelt. I stedet foretrekker vi fiskemiddager henta hos heimefiskere i Sjona. Kortreist, god og velsmakende mat med lite klimaavtrykk, på tross av fjordens laksemerder som nå har stått der i over 20 år. Kanskje til og med helsegevinst? Enig i MDG’mål og har nok oppfylt det med god margin.

Så til temaet bilhold som både Angelsen og MDG berører: Vår bil Toyota Avensis, 1999 modell og bensindrevet. Salgsverdi i dag tilnærma 0, godt vedlikeholdt og ettersett. Mitt framtidige behov for slikt framkomstmiddel (i dag snart 83) vil bl.a. avhenge av biologisk/psykologisk aldringsprosess (Fafo sin modell og metode). Anslagsvis 10 år + -? Mest sannsynlig vil nåværende bil dekke familiens behov med god margin innafor et slikt tidsrom. MDG’s forslag i miljøsammenheng er piggdekkavgift. Ikke vedtatt ennå, men blir dette av en størrelsesorden som Oslo kommune nå har innført, vil det i vårt tilfelle årlig utgjøre 1.400,- kroner (sesongoblat). Boten for ikke å ha betalt er 750,- kroner. Dersom dette blir vedtatt er tiden kommet for et familieråd med tema overgang til piggfritt. Kanskje bør vi også overoppfylle dette målet, og like godt skifte til elbil? Hensynet til våre barnebarns livskvalitet bør da tillegges betydelig vekt. For oss seniorer betyr dette svært lite fra eller til. Klima- og miljørelaterte endringer vil ikke komme så hurtig. Det er våre barnebarn som rammes. Eller som den svenske miljøaktivisten Greta Thunberg har sagt: «Dere visste hva som kom til å skje – Hvorfor gjorde dere ikke noe?

Etterskrift: I min grunnfilosofi står begrepet vilje til måloppnåelse sentralt. La dette også være en test på hvor MDG står i slik sammenheng. Om ovenfor nevnte mål (helst ennå litt mere ambisiøse) er nådd før neste valg, kan partiet være nokså sikker på å få min stemme.

Øivind Straumbotn,
pensjonert matprodusent og 10 barns bestefar

Kommentarer til denne saken