Skjønner du det som står i journalen?

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LESERBREV“Anne, hva mener du med å skrive at jeg er informert om egen situasjon?” Jeg ble paff da en av pasientene ropte navnet mitt idet jeg var på vei ut av avdelingen. Det var første gang jeg ble konfrontert direkte av pasienten med min egen dokumentasjon i pasientjournalen. Etterpå har jeg tenkt mye over hva jeg skriver i journalen, hvilket budskap jeg vil få fram, både for pasienten og for mine kolleger.  

Tydelig kommunikasjon er nødvendig i helsevesenet, men er kommunikasjonen som benyttes tydelig nok og er det forståelig for alle? Jeg kjenner mange som har opplevd å komme ut fra legekontoret eller ha lest brevet fra sykehuset, nesten uten å ha forstått noen ting. Hvem skal forstå det legen og sykepleieren skriver i journalen? Loven gir deg som pasient rett til å få informasjon om din situasjon, rett til å medvirke i avgjørelser som angår deg, rett til å samtykke eller avslå helsehjelp, og rett til fritt sykehusvalg. Men for å kunne være med å ta disse valgene, må du forstå hva det handler om. 

Hvem bruker og leser journalen? Tidligere ble begrepet legejournal brukt. Etter at Helsepersonelloven trådte i kraft i 2001 ble begrepet pasientjournal innført. Myndighetene vil poengtere at journalen tilhører pasienten. Men samtidig er journalen fortsatt helsepersonellets arbeidsverktøy som skal sikre kvalitet og kontinuitet i pleie og behandling. Derfor må alt helsepersonell ha tilgang til opplysningene i journalen, og journalsystemet må utformes slik at det er mulig å dokumentere helsehjelpen. Helsepersonelloven slår fast at alt helsepersonell med autorisasjon er pålagt å dokumentere all helsehjelp for pasientenes sikkerhet.  

Før tusenårsskiftet stod pasientrettighetene mye svakere enn de gjør i dag. Regjeringens plan for omsorgsfeltet fram til 2020, beskriver at framtidens helsetjenester i større grad skal utvikles sammen med pasienter, brukere og pårørende. Formålet med Pasient- og brukerrettighetsloven fra 1999 er å fremme tillitsforholdet mellom pasienten og helse- og omsorgstjenesten. Det vil si at brukerne skal ha større innflytelse på, og bedre innsikt i, egen situasjon enn det som for mange er tilfelle i dag. Men skal du kunne benytte deg av retten til brukermedvirkning, må du jo forstå situasjonen din og hvilke muligheter du kan velge mellom. Du er avhengig av forståelig informasjon. En stor del av klagesakene til Norsk Pasientskadeerstatning omhandler krav fra pasienter og pårørende som krever erstatning for ikke å ha fått tilstrekkelig informasjon. Det tyder på at kommunikasjonen ikke er god nok. 

Informasjon kan gis både skriftlig og muntlig.  Et viktig prinsipp i kommunikasjon er at den ikke kan ansees som gitt før den er oppfattet og forstått. Dette stiller krav til helsepersonellets egenskaper til å forklare tydelig og forståelig på et nivå tilpasset pasienten. Det er ikke bare den muntlige kommunikasjonen som skal forstås. Pasienter har hatt mulighet for digitalt innsyn i egen pasientjournal i Helse Nord i underkant av tre år. Før Internett og Google, var ofte journalteksten, med de latinske uttrykkene, nærmest uforståelig for pasientene. Latin har tradisjonelt vært en del av arbeidsspråket, spesielt for legene. Ved å søke informasjon på nettet, kan flere finne ut hva de latinske uttrykkene betyr. Mange googler også sine egne symptomer, og stiller diagnosene sine før de kommer på legekontoret. Men i den digitale informasjonsflommen er det mange som trenger ryddehjelp fra helsepersonellet. For hvilken informasjon på nettet er det som egentlig gjelder meg?  

Jeg ble altså overrasket første gang en pasient konfronterte meg med det jeg hadde skrevet om ham, i hans egen journal. Han forsto ikke meningen med det jeg hadde skrevet. Det har fått meg til å lure på om pasientene virkelig blir informert ved å lese sin egen journal? Og forstår pasienten budskapet som legen eller sykepleieren vil fortelle? Hvis ikke, kan du lett bli sittende igjen med følelsen av at du er like klok, noe som neppe har vært hensikten med disse lovendringene.

Anne Deinboll

Forskningsdagene

Kronikken er én i en serie under Forskningsdagene 2018. Forskningsdagene er en nasjonal festival for å skape oppmerksomhet omkring forskning, og arrangeres i år fra 19. til 29. september. Årets tema er «Oppvekst».

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags