Gå til sidens hovedinnhold

Forslaget om mer hjemmeundervisning møter heldigvis motbør. For lenge har regjeringa banket gjennom koronaforskrifter, uten å gå veien om Stortinget. Den tida bør være over. Nå

Når regjeringsmedlemmer stiller på pressekonferanse i desember, oppfører de seg som om det fortsatt er mars. Men nå er det annerledes, for vi vet mer og finner oss i mindre, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen.

Ukeslutt

At jula 2020 kommer til å bli annerledes enn jula 2019, trenger vi ikke en alvorstynget helseminister Bent Høie (H) til å fortelle oss. Påsken, sommeren, høsten, ja hele året har vært annerledes.

Det berettigede spørsmålet som reiser seg nå ved utgangen av 2020, er om året har blitt mer annerledes enn det som strengt tatt er nødvendig. Dessverre, eller kanskje mer foruroligende, tenker jeg at svaret på det spørsmålet er et «ja».

Da Norge gikk i lockdown 12. mars, visste vi ikke hva vi sto overfor, og hva vi hadde i vente. At regjeringa da valgte å sette faglig begrunna råd til side, kan muligens forstås. Men bare til en viss grad.

Statsminister Erna Solberg (H) innrømmet allerede i mai, at mange av bestemmelsene ble tatt ut fra rene politiske hensyn. Det slapp hun og regjeringa unna med da, men at de fortsetter i samme leia nå når 2020 er på hell, går ikke like upåaktet hen. Heldigvis.

Nå har regjeringa fått det for seg at det er en god idé å gjøre det lettere for skolene å tilby digital hjemmeundervisning, også når det ikke er faglig begrunnet i smittevern.

Med bakgrunn i koronasituasjonen har kunnskapsminister Guri Melby (V) foreslått å åpne for enda mer fleksibilitet i bruken av hjemmeundervisning. I dag er det kun når skolene er på rødt nivå at hjemmeundervisning kan gjennomføres. Forskriften regjeringa nå foreslår, vil åpne for hjemmeundervisning også på gult nivå, for de over 12 år.

Forslaget fra Melby og regjeringa møter heldigvis motbør. I for lang tid har regjeringa banket gjennom den ene koronaforskriften etter den andre, uten å gå veien om behandling i Stortinget. Den tida bør være over. Nå.

I et høringssvar går folkehelsedirektør Camilla Stoltenberg og ledelsen i Folkehelseinstituttet (FHI) knallhardt ut mot hjemmeundervisningsforslaget.

– Forslaget er ikke direkte relatert til smittevern, men FHI kommer med høringssvar fordi vi mener endringene vil skade det nåværende tiltaksregimet og påføre ungdom flere tiltak enn det er nødvendig. Det er den meget klare tilbakemeldinga fra FHI.

Enda klarere er Fylkesmannen i Trøndelag, som ifølge VG, mener forslaget legger større vekt på voksnes frykt for smitte enn barns behov for stabile rammer og likeverdige grunnlag for læring.

Stortinget har mulighet til å stanse forslag dersom det mener det finnes særlige grunner til det. Det finnes absolutt særlige grunner til å stanse det regjeringa nå legger opp til. At Arbeiderpartiet allerede har varsla at de kommer til å stanse den foreslåtte forskriften, hvis ikke regjeringa tar hensyn til høringssvarene, er veldig bra.

Det kan synes som regjeringa, i annerledesåret 2020, med smittevernloven i hånd finner det meget bekvemt å styre uten for mye innblanding fra Stortinget. Det er en farlig vei å begi seg inn på.

Særlig farlig er det når vi får stadige eksempler på at faglige råd elegant settes til side ut fra politiske bekvemmelighetshensyn.

Helt siden 12. mars har vi gått i kollektiv koronadugnadstakt. At viljen til fortsatt å gjøre dette, nå minker er ikke det minste rart. Når det vi blir bedt om å bidra med, ikke er begrunna i smittevernfarlige hensyn, blir resultatet at vi ikke lenger i like stor grad som tidligere føler, og tar, ansvar.

Vi er tenkende mennesker, og i et demokrati er det bra at stadig flere røster hever seg og stiller spørsmål ved alle mulige forordninger som innføres. Eller ikke innføres.

Det er for eksempel ikke bare FHIs Camilla Stoltenberg som denne uka har hatt ei julehøne å plukke med regjeringa og helseministeren. Hennes FHI-kollega, avdelingsdirektør Line Vold, har vært tydelig oppgitt etter at FHIs råd til handelsstanden om å utvide åpningstidene i butikker og Vinmonopolet før jul og i romjula, ikke ble tatt til følge.

Med KrF i regjering var det vel nesten som å tro på julenissen at det skulle la seg gjøre, selv om rådet fra FHI var smittevernfaglig begrunna. Igjen ser vi at politikk trumfer fag. Helseministeren la riktignok ansiktet i alvorlige folder, da han i beste sendetid forklarte hvorfor det ville vært komplett umulig å få dette til nå.

Til det er å si at der det er vilje, er det vei, men når viljen ikke er der, blir alt umulig. Og kan regjeringa i hurtigtogsfart stenge Norge på tross av faglige råd, burde den kunne utvide åpningstider i tråd med faglige råd, minst like fort.

Viljen til å styre landet gjennom pandemien er åpenbart sterk. Men nesten på datoen ni måneder etter at Norge stengte ned, tar jeg meg i å undres om de som styrer ikke skjønner at måten de blant annet koronastyrer på, kan styre dem ut av regjeringskontorene neste høst. I vår hadde vi nesten ubetinga koronatillit til dem. Slik er det ikke lenger. Da er det ekstra risikabelt å tilsidesette faglige råd, som å sende ungene våre hjem til digital undervisning.

Når regjeringsmedlemmer stiller på pressekonferanse nå i desember, oppfører de seg som om det fortsatt er mars. Men nå er det annerledes, for vi vet mer og finner oss i mindre.

Marit Ulriksen,
sjefredaktør

Kommentarer til denne saken