Statsstøtte til energisektoren er ikke noe nytt. Dagens subsidier til fossile brensler utgjør ifølge det internasjonale pengefondet (IMF) rundt 6,5 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt (bnp), tilsvarende 65.000 milliarder kroner i året.

Vi lever allerede i en gjennomsubsidiert verden på den fossile siden, og som nå varmes opp i rekordfart. Ifølge World Meteorological Organization (WMO) er det nå 66 prosent sannsynlig at verden vil overstige 1,5 graders målet i løpet av de neste fem årene. Dette underbygger FN i sin rapport fra mars i år hvor generalsekretær Guterres beskrev den som en «overlevelsesguide» for menneskeheten, og var klokkeklar i sin tale: «Verden trenger klimahandling på alle fronter. Alt, på en gang.»

I Asia har mange land lenge beskyttet og støttet egen industri – og de siste 10–15 årene særlig fornybar teknologi og industri. USA gjør nå det samme gjennom Inflation Reduction Act (IRA).

Tyskland, Frankrike og Spania har også annonsert støtte i mangemilliardersklassen som en respons på dette:

  • Tyskland har lovet svenske Northvolt over 11,5 milliarder kroner i statsstøtte for å lokalisere sin gigafabrikk i Heide.
  • Frankrikes president Emmanuel Macron har lovet skattekreditter som kan summere seg til mer enn det dobbelte til fornybare prosjekter.
  • Spania har som første EU-land fått godkjent sin støttepakke av Europakommisjonen, på nærmere ti milliarder kroner.

Utfordringen til både Europa og USA er at vi ligger 10–15 år bak Asia generelt, og Kina spesielt, både i størrelse og utrulling av det grønne skiftet. Både EU og USA har derfor økt tempoet på sin grønne omstilling for å bygge skala raskt og dermed være konkurransedyktige vis-à-vis Kina. Det vil redusere avhengigheten av kritisk, fornybar energiteknologi fra en autoritær stat, og det sikrer også nødvendig skalering av løsninger for fremtidens grønne energiforsyning til langt lavere priser.

Det er i Norges sikkerhetspolitiske egeninteresse at vi bidrar til vår egen og våre alliertes innsats i dette arbeidet.

I fjor sommer lanserte den norske regjeringen en nasjonal batteristrategi for hvordan vi skal bli et foregangsland innen batteriproduksjon. Batterier kommer til å være et helt sentralt element i det globale grønne skiftet. Når vi skal elektrifisere bilparken og en mye større del av strømforsyningen kommer fra variabel fornybar kraft, er lagring av kraft helt avgjørende – og batterier er den mest effektive måten å gjøre det på.

Batterier er en helt nødvendig forutsetning for overgangen fra et fossilt til et fornybart kraftsystem.

Aktiviteten i norsk olje- og gassnæring blir lavere i årene fremover, og det trengs nye næringer for å sikre arbeidsplasser og økonomisk aktivitet på fastlandet. Batteriindustrien er én av få industrier som har skalaen, veksttakten og etterspørselen til å bli en betydelig ny fastlandsnæring.

Norge har også gode forutsetninger for å lykkes, og i dag er det flere norske initiativer som har sikret seg kunder, råvarer, fornybar kraft, teknologi og partnerskap med verdensledende selskaper. Vi er i ferd med å etablere utdannelsesløp for batteriproduksjon, som også vil være et fortrinn.

Tiden for å gå fra ord til handling er allerede på overtid, men vi ser optimistisk frem til at den norske regjeringen raskt konkretiserer tiltak som forsterker Norges fortrinn og forutsetninger, og som understøtter våre ambisjoner som nasjon.

Batteriproduksjon i skala er en industri som gir høy verdiskaping og flere arbeidsplasser ut av kraften som puttes inn sammenlignet med de fleste andre industrier. Hvis vi ikke raskt kommer opp i skala og kan konkurrere på likere vilkår med våre asiatiske, amerikanske og europeiske konkurrenter, blir det dessverre lite batteriproduksjon i Norge fremover.

Les også: