Vi er mindre sammen med familie og venner, vi har dårlige arbeidsvilkår, går glipp av pensjon og andre rettigheter. Hvis det er så ille å være gründer, hvorfor er det noen som velger å bli det da?

- Norge har mange godt etablerte bedrifter, men ni av ti av disse har under ti ansatte. Ser vi over grensen til vårt naboland Sverige, har de bedrifter som vi alle kjenner til, slik som Spotify, Hennes og Mauritz, Volvo og ikke minst Ikea. Hvor er disse selskapene i Norge? spør Tone Norum om i denne ukens Helgetanker.

- Norge har mange godt etablerte bedrifter, men ni av ti av disse har under ti ansatte. Ser vi over grensen til vårt naboland Sverige, har de bedrifter som vi alle kjenner til, slik som Spotify, Hennes og Mauritz, Volvo og ikke minst Ikea. Hvor er disse selskapene i Norge? spør Tone Norum om i denne ukens Helgetanker.

Av
DEL

Helgetanker

Innovasjon Norges innovasjonstale tok i år for seg det å skape en vekstkultur for nye og eksisterende bedrifter. Norge har klart å skape en god gründerkultur, hvor det stadig blir mer vanlig å være gründer. Det dukker opp årlig over 60 000 nye bedrifter her til lands. Selv med en økning i antall nye etableringer er det en nedgang i bedrifter som satser på vekst. Håkon Haugli, som trer inn i stillingen som ny administrerende direktør i Innovasjon Norge i august, uttalte seg under årets innovasjonstale om at vi må gå fra en eller to dominerende næringer til mange. Både politikerne og mediene uttaler seg om at Norge trenger flere bein å stå på. Kanskje tiden er inne for å gå fra oljeeventyret til gründereventyret.

Norge har mange godt etablerte bedrifter, men ni av ti av disse har under ti ansatte. Ser vi over grensen til vårt naboland Sverige, har de bedrifter som vi alle kjenner til, slik som Spotify, Hennes og Mauritz, Volvo og ikke minst Ikea. Hvor er disse selskapene i Norge? Norge har satset stort på olje, noe vi i generasjoner allerede har høstet godt av.

På slutten av 1950-årene var det få i Norge som trodde at det fantes olje – og gassrikdommer langs norskekysten. Da det ble tildelt utvinningstillatelser på midten av 1960-tallet, var det få som visste hvor stor betydning denne næringen skulle ha for norsk økonomi i tiden framover. På lille julaften i år, er det nøyaktig 50 år siden norske myndigheter informerte om oljefunn på Ekofisk – noe som skulle bli Norges viktigste næring. En næring som skulle bidra stort til både inntekter til statskassen, investeringer og verdiskapning. 50 år senere ser vi at oljen har mindre betydning. Vi hører stadig i nyhetsbildet at Norge trenger flere bein å stå på. Verden har endret seg, hvor vi ikke lengre kan støtte oss like stødig på oljen. Som nasjon handler det mer om å finne «den nye oljen». Det handler om å satse på en bredde og et spekter av områder som norsk næringsliv kan nyte godt av. Store omstillinger vil prege Norge i årene fremover. Oljeaktiviteten vil fortsatt være en sterk motor, men mye tyder på at også andre næringer må bidra.

Det er mange der ute som sitter med en god idé og det er mange steder man kan gå for å få videreutviklet ideen slik som inkubatorer, såkornfond, gratis rådgivning og arrangement innen nettverksbygging gjennom kunnskapsparker, og ikke minst etablererkurs. Enkelte gründere får dagpenger under etablering inntil 12 måneder. Dette er en god ordning som flere skulle fått dratt nytte av. Gründere får en mulighet til å fokusere på å få fortgang i sin virksomhet, og betrygge seg på at endene møtes økonomisk i det private liv – i alle fall for en liten periode. Vi har sett alt for mange ganger at gründere ikke får tilslag på denne type ordning, og må fortsette i eksisterende jobb eller ty til deltidsjobb parallelt med gründerprosjektet. Tid er en viktig ressurs som bør utnyttes best mulig. Arbeidslivet, utviklingen og innovasjonen er i kontinuerlig endring. Endringstakten skjer raskere enn noen gang, noe som sier at vi må øke tempoet for å holde følge med dagens utvikling.

Det er mange grunner til at noen velger å bli gründer. Noen ønsker rikdom og berømmelse, andre ønsker å løse et problem og gjøre en forskjell. En gründer jobber langt over det som er satt som en normal arbeidsuke. Vi går glipp av viktige sosiale hendelser i privatlivet, vi er mindre sammen med familie og venner, vi har dårlige arbeidsvilkår, går glipp av pensjon og andre rettigheter. Hvis det er så ille å være gründer, hvorfor er det noen som velger å bli det da?

Det å styre sin egen hverdag, nye utfordringer, det å skape noe, bygge opp noe fra bunnen av og det å være sin egen sjef, er bare noen faktorer som trigger. Det at mennesket utforsker, lærer og vil gjøre noe bedre, er viktige elementer for at verden har utviklet seg. Mange av de som lykkes, har en indre drivkraft for å skape bedre løsninger enn de man besitter i dag. Vi kan ikke bruke gamle tanker på å løse nye problemer.

Antall bedrifter som tenker på å satse på vekst, synker for hvert år, selv om det er økning i antall nyetableringer. Dette har nok noe med holdning å gjøre. Menon Economics utførte en spørreundersøkelse blant bedriftseiere. De konkluderte med at bedriftseiere som har ambisjoner om vekst og har et profesjonelt styre, vokser raskere enn bedrifter som ikke har denne ambisjonen. Det er ikke liv laga for alle nyetablerte bedrifter, og det er lov å være liten, men vi må legge til rette for at det er lov å prøve og feile.

Det sies at Norge er ett av verdens beste land å starte opp nye bedrifter i. Dette betyr ikke at det er godt nok. Mange startups mangler kapital og kompetanse, og unødvendig byråkrati stjeler mye tid. NHO utgjorde en spørreundersøkelse for noen år siden, hvor flertallet av norske respondenter mente at politikerne har æren for den høye velstanden i landet vårt. I samme type undersøkelse i Sverige og Danmark, mente flertallet av respondenter at næringslivet kunne påta seg denne æren. Dette er selvsagt ikke enten eller, men det gir oss noe å tenke over.

Norge har både mange fordeler og ulemper når det kommer til å starte opp nye bedrifter. Noen av fordelene er at det er små forskjeller blant oss, tilliten er stor og det finnes mange hjelpeapparater innen kunnskap, kapital og forskning. Noen ulemper kan ofte være høye kostnadsnivåer og lønninger, og ikke minst store avstander til markedene – noe vi kjenner godt på her i nord. Mange av de norske bedriftene som gjør det godt, er bedrifter som satser på ny teknologi, klarer å omstille seg og går internasjonalt med det samme. Når landet vi bor i har like mange innbyggere som en liten fiskerlandsby i Kina, kan det være fordelaktig å se utenfor landets grenser.

Rana er inne i en fase hvor optimismen er stor. Bedre infrastruktur som ny flyplass, dypvannskai og ikke minst en oppgradering av veinettet, kan være viktige faktorer for at noen av Ranas bedrifter vil kunne satse på framtidig vekst. Barrierene for å tre inn i nye markeder blir stadig mindre. Bedrifter har muligheten i større grad å sette sine spor i vårt hjemland, og kanskje til og med flere trer ut til den store verden. Mulighetene er mange. Grip dem!

Tone Norum, daglig leder i Theia systems

Artikkeltags