Rødt Rana vil med dette ønske alle sammen, både samer og ikke-samer, til lykke med Samisk Nasjonaldag 6. februar!

Det er med glede vi ser at markeringa av denne dagen får en stadig større og mer framtredende plass i hele samfunnet vårt. Siden dagen ble erklært nasjonal flaggdag i 2003 har den blitt til en dag som i stadig større grad feires på de fleste arenaer i samfunnet, både i barnehager og på Stortinget!

Det er flere ting, både små og store, som gir grunn til glede og optimisme i forbindelse med feiringa. Her i Rana kan vi slå fast at arbeidet med å få på plass samiske skilt i kommunen riktignok har tatt alt for lang tid, men nå omsider ser ut til å komme på plass. På den måten vil den samiske kulturen og tydelige tilstedeværelsen i kommunen opp gjennom historien få sin rettmessige markering. På 1700-tallet var Rana sannsynligvis det største og viktigste samiske området sør for Finnmark, et slags møtepunkt for forskjellige samiske folk og språk, ume-, pite-, lule- og sørsamiske. Den første skolen som startet opp i Mo, i 1722, var for samiske barn. Sånn sett sier det mye at det faktisk har tatt 300 år før man formelt og offisielt erkjenner dette faktum gjennom å sette opp skilt på samisk på viktige steder i kommunen.

Vi i Rødt er spesielt glade for dette, ettersom vi flere ganger har tatt opp saken i kommunestyret i Rana.

I løpet av 2021 skjedde noe som både på kort og lang sikt kan være av stor og viktig betydning for samiske interesser: 11. oktober gav Høyesteretts storkammer medhold til reineierne i Fovsen – Njaarke Sijte og fastslo at utbyggingen av vindkraftverkene i Åfjord og Roan krenket reindriftssamenes rett til kulturutøvelse etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27. Dette er en historisk avgjørelse: For første gang har en så stor utbygging i tradisjonelle samiske områder vært behandlet i Høyesterett, og det er første gang berørte samiske interesser vinner fram i Høyesterett med henvisning til menneskerettighetene. Dommen i Høyesterett var oppsiktsvekkende og overraskende for mange, men klar og utvetydig. Likevel ser vi nå at Fosen-samene må fortsette kampen for å presse den norske stat og regjering til å ta den logiske konsekvensen av dommen, som er å rive vindturbinene og rette opp i skadene som utbyggingen har forårsaket.

En Høyesterettsdom er ment å gi presedens for lignende saker. Det må derfor kreves at saken som berører Øyfjellet og Jillen-Njaarke Sijte i Vefsn tas opp igjen i lys av Høyesterettsdommen. Som reindriftssamenes advokat sier: Utbyggingen må stanses umiddelbart i påvente av en rettslig avklaring. Reineierne har i lang tid ment at Øyfjell-anlegget er i strid med urfolksvernet. Dommen kan også få avgjørende betydning for eksisterende planer om utbygging av Sjonfjellet i Rana, en utbygging som utvilsomt vil ødelegge for mulighetene for den samiske reindrifta som finnes der i dag.

Skilting av sentrale navn i Rana og høyesterettsdommen, - det er to saker i hver sin ende av skalaen når det gjelder viktighet og alvorlighetsgrad. Den ene er en liten sak, den andre med et potensiale til å kunne bli århundrets viktigste vendepunkt i forholdet mellom samer og storsamfunn, som Alta-kampen var det i forrige århundre. Men begge tar utgangspunkt i svært sentrale områder i kampen for samiske interesser: Kampen for språk og kultur, for historisk anerkjennelse, og for hevdvunne rettigheter til land og naturressurser, og derigjennom fortsatt mulighet til å drive tradisjonell næringsvirksomhet. Kampen for samiske rettigheter har aldri kommet fort eller lett, men har vært prega av seig motstand og midlertidige tilbakeslag. Det er liten grunn til å tro at den fortsatte kampen blir veldig mye enklere. Det er stat og regjerings reaksjon på Fosen-dommen en klar indikasjon på, der det foreløpig virker som om man med alle de verktøy og ressurser storsamfunnet rår over, nå prøver å finne måter å se bort fra dommen på.

Men seig og målrettet kamp og motstand fører også i mange tilfeller til seier. Det er Gaaske-Nøørjen Saemienskovle i Aarborte/ Sørsamisk skole i Hattfjelldal et godt bilde på. Det er historien om en skole som til dels har holdt til i tyskerbrakker fra krigen, vært provisorisk og nedleggingstruet i et halvt hundre år, men likevel har klart å overleve. I 2016 foreslo den norske regjeringa at skolen skulle nedlegges, men dette ble nedstemt i Stortinget. Nå - seks år etterpå - er skolen, som en del av Sørsamisk kunnskapspark, i ferd med å bli landets største samiske kunnskapsinstitusjon - og et nytt stort skolebygg i 100-millionersklassen er på vei.

Med dette eksemplet fra vårt fylke på seierrik kamp mot storsamfunnets politikk vil Rødt ønske til lykke med samenes nasjonaldag 6. februar.

Læhkoe saemiej åålmegebiejjine!

Lïhkkuos sämi ålbmmagebiejiev!

Vuorbbe sámi álmukbiejvijn!

Lihkku sámi álbmotbeivviin!

Alf Helge Straumfors

Kommunestyrerepresentant, Rana