Slik svarer Rana kommune på de 15 kravene fra Gruben FAU og kommunalt FAU

Det har vært stort engasjement og Gruben FU har fått svar fra kommunen på sine 15 spørsmål og krav. Fra venstre Gøril Wisthus,  leder for FAU ved ungdomsskolen, Janniche Larset, Linda Hågensen, og leder for FAU ved barneskolen Lena Katrin Aas. Bildet er tatt i en annen sammenheng.

Det har vært stort engasjement og Gruben FU har fått svar fra kommunen på sine 15 spørsmål og krav. Fra venstre Gøril Wisthus, leder for FAU ved ungdomsskolen, Janniche Larset, Linda Hågensen, og leder for FAU ved barneskolen Lena Katrin Aas. Bildet er tatt i en annen sammenheng. Foto:

DEL

I starten av april sendte Gruben FAU 15 spørsmål til kommunen med krav for flytting av elever fra Gruben og Alteren fra kommende skoleår.

Her er svaret fra Rana kommune i sin helhet:

Viser til brev til partiledere fra Gruben FAU av 04.04.18 og kommunalt FAU (KFU) av 08.04.18.

Flere at spørsmålene overlapper hverandre og vi har derfor valgt å gi et samlet svar.

Trafikkforhold og sikker skolevei

Gruben FAU:

  • Skoleveien må være ferdig sikret, dette innebærer følgende:
  • Belysningen skal være god langs hele skoleveien og i mørketid være på fram til 08:45
  • Brede nok gangfelt, særlig med tanke på at mange av ungene kommer til å sykle på skoleveien når dette er mulig
  • Sikring av fortau mot bilvei
  • Godt oppmerkede og skiltede fotgjengeroverganger. Fotgjengeroverganger må også være opphøyde på kritiske kryssinger, for eksempel på Skansen.
  • Reduksjon av fartsgrenser. Svenskveien fra E6, Skansen og Nordlandsveien må ha fartsgrense 30 km/t.
  • Brøyterutiner må gjennomgås, slik at alle fortau og gang/sykkelveger garantert er brøytet ved skolestart og -slutt.

Barns forutsetninger i trafikken er veldig ulik, særlig for våre barn som hittil har hatt en relativt oversiktlig skolevei. Vi foreldre ser at barn vil ha mangelfull risikoforståelse på ny skolevei, som er mye mer trafikkert enn dagens. Vi har ingen barn å miste og det er derfor viktig at den daglige turen mellom hjemmet og skolen gjøres så trafikksikker og trygg som mulig.

KFU

Blir veien sikret før ungene starter på skolen til høsten? (Belysning i mørketid, brede nok gangfelt, sikring av fortau mot vei, godt oppmerkede og skiltede fotgjengeroverganger.) Hvordan skal det i praksis gjennomføres når barna slippes av ved Skansen?

Svar: Elever fra Gruben som går eller sykler til Mo U vil ha mulighet til å benytte to alternative ruter:

  • 1. Storgata, Revelbakken, gang/sykkelvei langs E6 opp til Skansen, Skansen, Nordlandsveien, Toranesgata. Alle disse veiene har gatelys som styres via fotoceller, dvs. at lyset er på når det er mørkt. Kryssingen av E6 er planfri ved Revelbrua. Kryssing av Skansen skjer i bakkant av rundkjøringen. Kryssing av Nordlandsveien skjer på opphøyd gangfelt (fartsgrense 40 km/h). I Toranesgata mangler det for tiden fortau, men dette vil bli bygd i 2019.
  • 2. Gang/sykkelvei langs E12 til Tverråneset. Kryssing av E6 i bakkant av rundkjøring. Fortau opp Sagbakken (Nordlandsveien) til Lyngheim der Nordlandsveien kan krysse flere steder i 30-sonen. Toranesgata til Mo U.

Hvilke av disse alternativer som vil bli mest benyttet er vanskelig av forutse. Alternativ 2 er det mest krevende trafikksikkerhetsmessig pga. kryssing av E6 på Tverråneset i plan.

Kommunen ved bydrift har ansvaret for drift og vedlikehold av de kommunale veier, mens Statens vegvesen (SVV) har tilsvarende ansvar langs riksveier. Både bydrift og SVV har sterkt fokus på brøyting og fremkommelighet på fortau og gang/sykkelveger. Bydrift vil gjøre en vurdering av fartsgrensen i Revelbakken.

Elevene fra Gruben skal i skoleåret 2018/2019 settes av på bussholdeplassen i sentrum og gå derfra opp gjennom gågatesystemet, Talvikparken, krysse Lars Meyers gate på opphøyet gangfelt og følge Skolegata opp til Mo U.

På Skansen er det i dag to busslommer hvor det også er mulig for av/påstigning for de som kommer med bil.

Sommeren 2019 planlegges det etablert en større busslomme (Skansen kiss and ride) hvorfra elevene som skal til Mo U vil gå ned i gate Skansen, krysse Nordlandsveien på opphøyd gangfelt over til Toranesgata og videre på gang/sykkelvei til Mo U. Elever som skal til Moheia vil følge Alf A. Øverlis vei ned til Øver idrettsvei, krysse denne og følge Nordlandsveien ned i Moheiakvartalet som er mer eller mindre bilfritt på dette tidspunktet.

Med bakgrunn i møte med Nordland Fylkeskommune mandag 23.4.18 kan vi nå presentere følgende løsning for trafikk rundt Båsmo B.

  • 1. Det etableres tosidig autovern som skille mellom gate Brakkebakken og fortau på strekning fra innkjøring til skoleplass og ned til kryss Kisveien.
  • 2. Løkka på Haga tas midlertidig i bruk som P-plass for ansatte på Båsmo B og Båsmo barnehage.
  • 3. Busser fra Alteren setter av og tar på elever i Kisveien . Elevene må da gå 250 på sikkert fortau opp til skolen.
  • 4. «Badebussen» vil både ved henting og bringing sette av elevene på riktig side i holdeplassen ved Båsmohallen.
  • 5. Parkeringsplassen ved SFO skal bare benyttes til bringing og henting på SFO
  • 6. Skoleplassen vil bli merket med innkjøring forbudt mellom 07:00 og 16:00 (Gjelder ikke varelevering / søppeltømming).
  • 7. Parkeringsplassen ved Båsmo barnehage skal bare brukes til levering / henting av barn.
  • 8. Vi vurderer behov for å skilte Kisveien med gjennomkjøring forbudt (gjelder ikke buss).
  • 9. Fotgjengerfelt ved skolen vil bli merket sommeren 2018.

Utearealer

Gruben FAU

Utemiljøet ved Mo ungdomsskole skal være i henhold til de lovkrav og føringer som finnes i dag. Det skal gi rom for allsidig fysisk aktivitet, ulike typer sosial aktivitet, gi trygghet og være trivselsskapende. Å gi trygghet og være trivselsskapende anser vi som foreldre som særdeles viktig i denne øvelsen som vi finner det å slå sammen elever fra Gruben barneskole/ungdomsskole med Mo ungdomsskole.

Skolens utearealer skal betjene ulike aktiviteter, både organiserte og uorganiserte innenfor skoletid. Vi som foreldre krever at det formuleres hva politikerne ønsker med uteområdet og i samarbeid med lærere som skal ha Mo ungdomsskole som sin arbeidsplass definerer hvilke behov som skal dekkes. Konsekvensene av å ha en ungdomsskole med 500 elever som ikke har noe å ta seg til i friminuttene, kan vi jo bare tenke oss til. 

KFU

Er det lovlig utearel på Mo U? Dette må være i henhold til de lovkrav som gjelder for ny skole, da elevøkningen blir vesentlig når Gruben flyttes til Mo U.

Svar:

Vi er enig i at flere av skolene i Rana kommune trenger opprusting av skolegård inklusive skolegårdens utstyr og fasiliteter. Mo U skole er intet unntak, og vi erkjenner at med det relativt store elevtallet i skoleåret 2018/2019 vil være fornuftig å ha en god standard på utemiljøet.

Kommunen planlegger å ruste opp og bringe håndballbanen mot Johan Nygaardsvolds gate tilbake til opprinnelig stand. Her antar vi at det kan spilles flere typer ballspill i friminuttene og i enkelte gymtimer. I tillegg planlegges det å sette opp to bordtennisbord til utendørs bruk i skolegården. Hvordan dette blir plassert må skolens ledelse avgjøre. Det kan også bli aktuelt å leie annet utstyr kortvarig inntil permanente løsninger er på plass i nye Rana ungdomsskoles skolegård.

En oppsummering fra Helsedirektoratets rapport IS-1130 har fremmet følgende forslag til anbefalinger når det gjelder arealer og innhold:

1. Definisjon av skolens utearealer: Skolens utearealer er tilgjengelig nettoareal innenfor tomtegrensen når bygninger, parkeringsplasser og annet biltrafikkareal er trukket fra. Her inngår de bruksarealene elevene har til rådighet, inkludert beplantning, bevart natur og lignende.

2. Generell anbefaling til minsteareal per elev: Det bør stilles et generelt minimumskrav på 50 m2 nettoareal per elev. Det foreslås å knytte minimumskravet til elev og ikke til klasse.

3. Anbefalt minste samlede areal gradert etter skolestørrelse basert på SSBs inndeling:

  • Minimumsareal ved små skoler (færre enn 100 elever): ca. 5000 m2
  • Minimumsareal ved middels store skoler (mellom 100 og 300 elever): ca. 10 000 m2
  • Minimumsareal ved store skoler (flere enn 300 elever): ca. 15 000 m2. For hver elev over 300 kommer et tillegg på 25 m2.

4. Anbefalt skille mellom eksisterende og nye skoleanlegg:

  • For nye skoleanlegg må minstekravene være tilfredsstilt, og arealene skal være samlet innenfor skolens uteareal.
  • For eksisterende skoler med små arealer må minstekravene tilfredsstilles innenfor 200 m fra skolebygningen. Kommunen må sørge for at aktuelle offentlig tilgjengelige arealer i skolenes nærmiljø sikres gjennom arealplanleggingen, ved oppkjøp av arealer, ved leieavtaler og lignende. Kommunen må først og fremst sørge for at slike arealer avsettes som friområder eller friluftsområder i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven.

5. Anbefalt innhold og utforming med utgangspunkt i funksjonskrav:

  • Gi rom for utøvelse av allsidig fysisk aktivitet
  • Gi rom for ulike typer sosial aktivitet
  • Gi trygghet og være trivselsskapende
  • Gi mulighet for endringer av det fysiske miljøet
  • Gi rom for å tilegne seg ny kunnskap og utøve virkelighetsnær læring
  • Gi rom for spenning og uforutsigbarhet og skape lokalt identitet

6. Andre anbefalinger til fysiske omgivelser/utforming:

  • Sikre best mulige solforhold
  • Skjerme mot de mest ubehagelige vindene
  • Unngå forurensede områder og områder med kald luft
  • Trafikksikre omgivelse

I henhold til erfaringstall og anbefalingene fra Helsedirektoratet ovenfor, vil arealstørrelsen ved Mo U sitt uteområde ikke passere det anbefalte gjennomsnitt-tallet på 39m2/elev. (minimum 15000m2 + 25m2/elev over 300)

Følgende areal:

Foto:

Relevant lovverk og anbefaling fra Helsedirektoratets rapport IS-1130 har ikke rettsvirkning, men konkretiserer og synliggjør nasjonale mål, mål som også Rana kommune deler.

Gymnastikk

Gruben FAU

Renovering av Ranahallen. Den skal stå ferdig renovert i november 2018. Inntil da krever vi å få vite hvordan gymfaget tenkes gjennomført og hvordan det skal legges til rette for dusjmuligheter i etterkant. Dusjing etter gym handler om personlig hygiene. Aktivitetsnivået og innsatsen til elevene i gymfaget kan tenkes synke hvis elevene ikke får dusje i etterkant. Det skapes heller ikke et godt læringsmiljø i klassen, når flere lukter svette i klasserommet.

KFU Hvor skal barna ha gym?

Svar: Det skal etter planen gjennomføres 64 timer kroppsøving pr uke i de 24 klassene fra neste skoleår, fra august i år. I dag brukes gymsalen på Mo ungdomsskole ofte med to klasser samtidig. Salen deles med skillevegg, og jente- og guttegarderobene har hver åtte dusjer. Skoleledelsen og kroppsøvingsseksjonen må fordele tidsbruken her på en fornuftig måte, slik at alle får dusjet etter gymtimene. De som velger valgfag fysisk aktivitet og helse vil ha et behov for 18 timer samlet pr uke. I månedene fra august til Ranahallen er ferdig renovert vil det kunne bli behov for også å ha kroppsøving utendørs til tider for eksempel på Moheia kunstgressbane, Sagbakken friidrettsstadion og Sagbakken stadion. Friluftsliv er en del av læreplanen som også vil kunne bidra til en fleksibel løsning ved eventuelle kapasitetsutfordringer i den midlertidige renovasjonsperioden for Ranahallen.

Modulbygg

KFU

Hvorfor kan ikke brakkeriggen være på Gruben? Da får man mindre skifte før alle barna skal flyttes i 2019. Hva kommer kostnadene på brakkerigg på?

Svar: Litt usikker på om det som etterspørres er at alle elevene skal gå i modulbygg på Gruben eller bare 10. klasse. Innledningsvis er det slik at det forventes at en reguleringsplan for området på Gruben blir vedtatt i kommunestyret i juni og at Gruben IL i samarbeid med GNU vil starte opp arbeidet mer eller mindre umiddelbart. Dermed vil det området som i dag er Gruben ungdomsskole bli en byggeplass og dermed ikke et aktuelt område for plassering av modulbygg. Videre vil det ikke være aktuelt å dele opp en skole ved å la et trinn være igjen ved den gamle skolen, mens to trinn flyttes til Mo.

Det som skal brukes, er modulbygg. Levert og montert eks. mva 2,7 mill. kr + fundamentering 0,5 mill. kr.

Spesialpedagogisk enhet

KFU

Foreldre med barn på spesialpedagogisk avdeling er bekymret for hva som skjer med sine barn. Får de delta sammen med sine klasser? Stemmer det at de skal holde til i 2.etg? Hva legges i at de med spesielle behov skal samles? Er det fra alle tre trinn? Hvor mange blir det? Hvilke utfordringer har de? Opplæringsloven sier: «Elevene skal i opplæringen deles inn i klasser/basisgrupper og de skal være der så mye av skoletiden at deres behov for sosial tilhørighet og stabilitet blir ivaretatt. Dette gjelder også for dem som får spesialundervisning.»

Svar: Det skal som en integrert del i Rana ungdomsskole etableres en spesialpedagogisk avdeling for ca. 10 elever med sammensatte behov. Avdelingen vil ligge i 1. etasje og vil ha elever fra alle tre ungdomsskoletrinn. Elever og personalet ved denne avdelingen skal utgjøre en del av det totale skolemiljøet og lokasjonen med avd. Mo skal fremme sosial og faglig samhandling og samarbeid med resten av elev- og fagmiljøet på Rana ungdomsskole.

Skolen skal gi muligheter for læring og utvikling ut fra elevenes egne forutsetninger. Skolen har handlingsrom til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Det er mulig med unntak fra reglene om gruppedeling dersom eleven på grunn av individuelle behov ikke skal tilhøre en klasse/basisgruppe som er organisert på ordinær måte. Tiltaket må da hjemles som spesialundervisning, og det vil være hensynet til eleven som vil være avgjørende.

Elever ved spesialpedagogisk avdeling vil ha ulike individuelle behov. Det skal kontinuerlig jobbes for å i vareta den sosiale tilhørigheten til fellesskapet. Dette kan skje på ulike måter. Eksempelvis kan dette skje ved at eleven er utenfor basen sammen med en klasse/basisgruppe i utvalgte aktiviteter. Hele eller deler av gruppen kan også komme til basen for å treffe eleven og gjennomføre undervisning sammen med eleven. Elever i spesialpedagogisk avdelingen skal inkluderes i den ordinære undervisningen ved skolen – der hvor det er hensiktsmessig for den enkelte. Det vil være vanskelig å si noe generelt som skal gjelde for alle som har spesialpedagogisk avdeling som base.

Spørsmål ang. flytting Alteren-Båsmo

KFU

Hvilke tidsplan er det for utbedring av blant annet trafikkforhold, utilfredsstillende luftkvalitet og ombygging av «gamle tannlegebygg»?

Det skulle komme en plan fra teknisk etat på de trafikale forholdene ved Båsmo B før påske. Påsken er passert. Hva er status på planleggingen?

Hvilke konkrete tiltak blir gjort i forhold til trafikksituasjonen? Trafikksituasjonen er absolutt en faktor som må gjøres noe med, FØR noen flere barn blir overflyttet.

Svar: Det vil bli tilfredsstillende luftkvalitet 200 ms/h. Ombygging ferdigstilt innen 03.08.18. Kostnadskalkyle ombygging eks. mva 670.000 kroner.

Økonomiske forhold ved nedleggelse

KFU

Hvilke reelle besparelser blir det ved å legge ned Alteren skole?

Hva blir ekstrakostnadene for kommunen med tanke på skyss, ombygging av «gamle tannlegekontor», brakkerigger osv. Vil dette forsvare seg i forhold til de besparelser som ønskes?

Svar:

Beregnet besparelse ved nedleggelse av Alteren fremgår i gjeldende budsjett og økonomiplan. For skoleavdeling er det forutsatt å ta ut en besparelse på 2,5 mill. kr i år (halvårsvirkning) og 5 mill. kr i 2019 og påfølgende år. Besparelse på FDV utgjør 0,5 mill. kr (helårsvirkning).

Kostnader til skoleskyss er tatt med ved kommunestyrets behandling av de ulike alternativene for skolestrukturen i mars 2017. 7

Angående skyssutgifter vises det til skolestruktursaken som ble vedtatt 28.03.17:

Foto:

Det er viktig at det økonomiske bildet sees i en helhet.

Trinnorganisering

KFU

Vi forstår det slik at trinndeling som er prøvd ut på andre skoler ikke kom ut med de beste erfaringene. Er trinndeling valgt i bakgrunn i pedagogiske grunntanker eller på grunn av plassmangel? Bygget er ikke utformet etter en slik pedagogisk forankring. Hvordan har skolekontoret tenkt å sikre at løsningen blir god nok, også for de ungene som har tilpasningsvansker og trenger faste rammer?

Svar: Fremtidens skole bør legge til rette for en praktisk, relevant og motiverende undervisning. Elevene må være aktive i eget læringsarbeid. Flere og flere skoler går vekk fra den tradisjonelle klasseinndelingen der én lærer har ansvaret for sin elevgruppe og driver i stedet trinnorganisering hvor elevene organiseres i en mer fleksibel gruppeorganisering enn den tradisjonelle klassen legger opp til. Elevene deles inn i ulike gruppekonstellasjoner basert på valg av læringsmål, innhold, undervisningsform- aktivitet og behov.

En trinnorganisering vil si at et team av flere lærere sammen har ansvar for en større gruppe av elever, og kan utnytte faglig kompetanse, rom og aktiviteter i en mer fleksibel organisering. Dette står ikke i motsetning til at man der det er hensiktsmessig kan velge i dele inn gruppen i de tradisjonelle klassene. Det står heller ikke i motsetning til at man kan planlegge for faste rammer for elevene.

Et tett teamsamarbeid mellom pedagogene er avgjørende for kvalitetsutvikling av skolen. Trinnorganisering innebærer, ikke bare god samhandling før og etter undervisningen, men legger også til rette for samhandling i selve undervisningssituasjonen. Det er ønskelig å jobbe mot større grad av slik organisering i Ranaskolen, uavhengig av bygg.

Ved Båsmo barneskole er det etablert kontakt med veileder som har god erfaring med skoleutvikling og som har kunnskaper om hvordan pedagogisk praksis og det fysiske læringsmiljøet kan understøtte elevers læring og trivsel, både i gamle og nye bygg. Veilederen skal støtte i arbeidet med i analyse og tilpasning av bygningsmasse, vise muligheter og alternativer, samt komme med forlag til enkle konkrete tiltak for omdisponeringer og god pedagogisk bruk av eksisterende bygningsmasse. Et kurs er avholdt i lærerkollegiet og flere skal gjennomføres det nærmeste året. Kursene skal bidra til innføring av ny organisering med en dreining over til større grad av trinnorganisering og mer fleksibel bruk av læringsarealene.

Artikkeltags