Betyr et godt resultatregnskap, gode resultater?

FO, Fagforbundet og NSF leser i Rana Blad at kommunen leverer et godt resultatregnskap, og 71 millioner overføres til disposisjonsfondet. Men det er et område som ikke har levert positive tall. Som forventet er det helse- og omsorg. Rådmann Robert Pettersen viser til at det er forventet pga pandemien. Men ville helse- og omsorg kunne levert positive tall selv om det ikke hadde vært pandemi? Og til hvilken pris? Og da snakker vi ikke om kroner og ører, vi snakker om til hvilken menneskelig pris.

Helse- og omsorg i Rana kommune er presset til det ytterste. Hvert år skal budsjettene reduseres. Har vi i Rana fått færre oppgaver som skal løses i helse- og omsorg? FO, Fagforbundet og NSF opplever at våre medlemmer melder fra om at det ikke leies inn vikarer når arbeidstakere er syke. Det er ikke nok folk til å løse oppgavene, de rekker ikke over det de skal. Vi spør; hvor mye raskere skal våre medlemmer springe? Hvor mange hender skal de dekke opp for?

FO, Fagforbundet og NSF ser at Rådmannen mener Rana evner å levere gode tjenester og tilpasse tjenestene til endret demografi og rammebetingelser. Hva betyr i grunnen det? Hva er det vi har tilpasset? For når vi tilpasser tjenestene etter rammebetingelsene, og ikke etter behov, leverer vi da gode tjenester? Har de som mottar tjenestene blitt spurt om de får gode tjenester? For selv om den tjenesten man mottar er god, så er det ikke sikkert den er tilstrekkelig i forhold til behov.

En ting er sikkert, våre medlemmer leverer så godt de kan, ut fra rammebetingelsene de får. Men de kjenner på helsa og samvittigheten, at det holder hardt.

FO, Fagforbundet og NSF er ikke uenig i at vi trenger penger på disposisjonsfondet. Vi skjønner at vi i Rana må bidra til flyplass, dypvannskai og vekstmobilisering. Men til hvilken pris? Når vi redusere budsjett, og dermed rammebetingelsene, for den tjenesten som skal leveres, da vil det ha konsekvenser for innholdet i det som leveres.

Vi må ta inn over oss at det er mennesker som skal motta tjenestene. Og det er mennesker som skal levere tjenestene. Kan det være på tide å si at selv om resultatregnskapet ser bra ut, så er det ikke ens betydet med at resultatet er bra. Når vi skal levere tjenester til barn og unge med funksjonshemninger, tilbud til tjenester for psykisk helse, hjemmebaserte tjenester og eldre på sykehjem, etter økonomiske resultater, så må vi tåle å ta innover oss konsekvensene av det resultatet.

Ord og språk har betydning, pakker vi inn resultater i positive ord, så ser det muligens fint ut, men det er ikke sikkert at hverken de som mottar eller leverer, synes resultatet er så positivt og fint som ordene tilsier.

FO, Fagforbundet og NSF håper at det er siste gangen vi opplever at helse- og omsorg i Rana kommune skal redusere rammebetingelsene, uten at det er redusert på arbeidsoppgavene, og at det er uttalt med realistiske ord hva nedtrekkene konkret betyr for både de menneskene, som mottar og leverer tjenester i helse og omsorg. Når budsjettene er realistiske, da kan vi levere positive tall for økonomien.

Ludvig Langnes,
Hovedtillitsvalgt Fellesorganisasjonen

Bente W. Steinmo,
Hovedtillitsvalgt Fagforbundet

Ørjan Wikran,
Hovedtillitsvalgt Norsk sykepleierforbund