[Nordlys] 36-åringen var sammen med en 26 år gammel mann under etterforskning etter en alvorlig voldshendelse på Setermoen i november i fjor. De skal angivelig ha kjørt fra Tromsø ens ærend for å gå til angrep på en annen mann med både hammer og en skarp gjenstand. Begge ble frifunnet, men saken er anket til lagmannsretten.

Avslørt av sosiale medier

Underveis i etterforskningen oppdaget politiet at 36-åringen både på Facebook og på WhatsApp har brukt et annet navn enn han kom til Norge med i 2012. Han til Norge med et irakisk pass utstedt av palestinske selvstyremyndigheter.

Under etterforskningen av voldsepisoden fant politiet flere mistenkelige funn som tydet på at han var en annen.

«Funn på mobiltelefonen viser at XX (mannens etternavn, journ. man) bruker etternavnet YY (annet etternavn) på Facebook. Han kommuniserer med personer i Jordan som mest sannsynlig er hans familie (foreldre og søsken). Han er avbildet sammen med personer som virker å være nær familie.", heter det i politirapporten i forbindelse med etterforskningen.

Han hadde også lagret flere av familiemedlemmene med telefonnummer som begynner med landskode +962, som er Jordan, heter det i dommen.

Torsdag ble mannen dømt til 120 dagers fengsel, for å ha avgitt falsk forklaring og for å ha gikk uriktige opplysninger til offentlige myndigheter.

Ble avslørt av bilen på bildet

Dommen vektlegger også at mannen har vært i kontakt med flere av hans mulige familie både på Messenger og WhatsApp.

I politirapporten vises det også til at 36-åringen er avbildet av det han selv oppgir å være hans far. Bilen på bildet har jordanske registreringsskilt.

36-åringens forklaring er at han var i Jordan i forbindelse med en operasjon, men heller ikke e-postadressen hans samsvarer med navnet han oppga da han kom til Norge.

– Et betydelig problem

Det var politiadvokat Malene Kjemsaas som førte saken for retten. Hun sier det i saker der utenlandske borgere oppgir falsk identitet, reageres strengt på.

– Søknader om asyl eller andre former for oppholdstillatelse basert på falske forklaringer og identiteter bidrar til å undergrave asylinstituttet, som i stor grad er et tillitsbasert system. Personer som ankommer Norge under falsk identitet er et betydelig problem for norske myndigheter med tanke på at man risikerer å gi mennesker som ikke har rett på det opphold i Norge, med alle de fordeler dette medfører.

I denne type saker vil det kunne føre til tilbakekall av flyktningestatus og oppholdstillatelse som igjen fører til utvisning fra Norge.

– Falske identiteter er også et problem ved at man ikke kjenner den rette identiteten til de som befinner seg i landet, sier hun videre.

Også jordanske myndigheter har bekreftet at 36-åringen er jordaner.

– Svært liten troverdighet

På spørsmål hvorfor han bruker et annet navn på Facebook, har han, ifølge dommen uttalt at det var fordi det var noe som betød «vakkert eller fint», og at det er helt vanlig med kallenavn.

– På spørsmål om hvorfor to av hans søstre bruker etternavnet XX eller YY har han svart at det har han ikke spurt dem om. Han har opplyst at i våre land er det ikke slik at man bruker sine riktige navn. Det er rettens oppfatning at tiltale, ved å svare slik han her har gjort, fremstår med svært liten troverdighet, står det i dommen.

Han har heller ikke forklaring på hvorfor hans to søstre oppgir at de har bosted Amman i Jordan.