COVID 19 har skapt unntakstilstand i det internasjonale gjenvinningssystemet. Nå påvirkes alle ledd i norsk gjenvinning, fra små aktører til store kommuner. Systemet for innsamling og gjenvinning av plast trenger krisehjelp om det ikke skal bryte sammen.

Grønt Punkt Norge AS skriver i en pressemelding at de har sagt opp flere avtalene, og i tilfellet for Nord-Helgeland med HAF.

Grønt Punkt Norge, som drifter Plastretur, det godkjente returselskapet for plast, advarer nå mot opphopning av innsamlet plast flere steder i Norge, dersom ikke myndighetene bidrar med krisehjelp. Plastretur har hatt 58 millioner i uforutsette økte kostnader hittil i første halvår, som følge av økt volum og dyrere transport og gjenvinning.

– Alle med tilknytning til gjenvinningssystemet må være klar over at vi er på vei inn i en unntakstilstand som forsterkes av en rekordsvak kronekurs, sier adm.dir. i Grønt Punkt Norge og Plastretur, Jaana Røine, i pressemeldingen.

Produsentene har allerede fått betydelig økt kostnad i det miljøvederlaget de betaler for å sikre gjenvinning av plastemballasjen har økt med 152 %. Allerede pressede kommuner har blitt varslet om redusert innsamlingsstøtte. Uten statlig støtte, tvinges returselskapet nå til å si opp avtaler med flere kommuner og interkommunale selskaper, inklusive HAF. Dermed vil store mengder innsamlet plast risikere å bli liggende uten avtaler for videre sortering og gjenvinning.

Dersom ikke kommunene selv kan bidra, må staten på banen. Retursystemet trenger akutt krisehjelp. Alternativet nå er at innsamlet avfall hoper seg opp og danner propper i systemet. Ingen ønsker seg plastberg som enda en negativ konsekvens av pandemien.

Plastretur, som Grønt Punkt Norge drifter, betaler innsamlingsstøtte til så godt som alle norske kommuner og interkommunale selskaper. Støtten skal dekke de merkostnader kommunen har hatt med å samle inn plastemballasjen. Dernest hentes plasten fritt opplastet og sendes til sortering og gjenvinning. Kommunene betales mellom 900 og 1300 kroner tonnet, avhengig hvor flinke innbyggerne er i den aktuelle kommunen.

Dernest tilkommer kostnader forbundet med transport og sortering. Dette dekkes gjennom produsentansvaret, som er ansvaret norske bedrifter har for å sikre forsvarlig gjenvinning av emballasjen. Men med betydelig økte kostnader til transport og gjenvinning, kan ikke returselskapet lenger fortsette utbetalingene som før, og må si opp avtalene med de kommunene som har den dårligste plastkvaliteten og dermed laveste gjenvinningsgraden. Plastretur vil likevel sikre at selskapet oppfyller kravene i Avfallsforskriften til landsdekkende system og minimum 30 prosent materialgjenvinning.

– Vi har stor sympati med alle kommuner over hele landet som selv har opplevd store utfordringer og merarbeid med økt innsamling, og da i særdeleshet med de kommunene vi nå må varsle oppsigelse til. Alle som har en interesse av et godt gjenvinningssystem, fra produsenter til renovasjons­selskaper, har vært med oss på å holde dampen oppe så langt i koronakrisen, men vi vet jo ingen hvor lenge den varer. Nå må myndighetene på banen for å redde det systemet som har fungert godt i 25 år, sier Røine.

I begynnelsen av mai sendte Plastretur søknad til Miljødirektoratet og Finansdepartementet og bedt om henholdsvis midlertidig fritak fra avfallsforskriften og kontantstøtte til opprettholdelse av avtalene med kommunene og drift av gjenvinningssystemet. Selskapet ber spesielt om at den høye gjenvinningsgraden kan videreføres, slik at Norge fortsatt kan nå målet om 50 prosent gjenvinning i 2025. Helt akutt er likevel det å unngå propper av dagens avfall ute i Kommune-Norge som har høyeste prioritet.

– Gjenvinningssystemet i Norge og Europa er på rett vei, og farten mot målet øker. Det første vi må unngå er at dagens system bryter sammen på veien. Det norske gjenvinningssystemet er ikke rigget for den stormen COVID 19 og store kapasitetsproblemer i Europa har medført, avslutter Røine.