Heilt siden eg kom ut fra mine første år på Rockens Hus og fikk oppleve hvordan forholdene er/var ellers i landet har eg ønska meg at Rockens Hus skal legges ned og erstattes med lokaler i byen

Tage Vedal begynte å øve på Rockens hus i 1991, og han er fortsatt en aktiv musiker. Han mener likevel nedleggingstruede Rockens hus bør stenges - med den klare forutsetning at det kommer et bedre alternativ.

Tage Vedal begynte å øve på Rockens hus i 1991, og han er fortsatt en aktiv musiker. Han mener likevel nedleggingstruede Rockens hus bør stenges - med den klare forutsetning at det kommer et bedre alternativ. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.På nytt diskuteres Rockens Hus og musikklivet i Rana. Det er på tide, mener eg. Det frie og rytmiske musikklivet i Rana ligger heilt brakk og store grep må gjøres om det skal opp og gå igjen. Aktiviteten og produktiviteten i kulturlivet er en av nøklene til å få folk til å bo og trives i regionen. Dette er noe eg brenner for!

For min del begynte eg å øve på Rockens Hus med mitt første band i -91 og holdt til der det meste av 90-tallet. Først på utekontaktens rom i kjelleren, etterhvert opp gjennom etasjene ettersom bandkonstellasjoner endra seg. Etter en haug med band i ranfjordregionen dro eg landet rundt som ubestemt student og musikant før eg flytta heim igjen rundt 2001.

Da var eg med på å starte 4/4-forum for takt og tone, satt i styret i Hemnesjazz, jobba i norsk musikkråd Nordland, var etterhvert med å starte og drive Verket musikkfestival/Rød Snø/etc, var lærer på bandlinja ved Vefsn folkehøgskole, har vært sceneansvarlig på Trænafestivalen/Aspmyra Live, musiker på en haug med produksjoner i huset med det eineste profesjonelle scenemiljøet på Helgeland: Nordland Teater og Åarjelhsaemien Teatere (med fleire turnéer i Norge og Sverige), har gjort fleire innspillinger med diverse artister i studioer over heile landet, har vært/er kulturskolelærer og er fremdeles aktiv musiker. Eller så aktiv som man kan være i disse tider. Med andre ord er eg en sånn som vil driste meg til å påstå eg har både erfaring og perspektiv i forhold til norsk musikkbransje.

Heilt siden eg kom ut fra mine første år på Rockens Hus og fikk oppleve hvordan forholdene er/var ellers i landet har eg ønska meg at Rockens Hus skal legges ned og erstattes med lokaler i byen. Ikkje for å stenge et tilbud, men for å gjøre det bedre. Man kan si mangt og mye om gammel moro, kule øvinger, kos i gamle sofaer, kompiseri, burger og kaffe på gamle Haukneskroa og alt det der. Men den enkle sannheten er at Rockens Hus har vært Rana kommunes billigste kulturalibi altfor lenge. Huset har - etter mitt syn - vært et minstemål av hva vi har kunnet kreve, og det har vært altfor lite altfor lenge.

Det sørgelige faktum er at Rockens Hus på sine 30 år ikkje har produsert, fremelsket eller lagt til rette for et levende musikkmiljø. Vi har i dag rett og slett ikkje produktive artister/band/musikere som skriver, spiller inn, spiller live, turnerer sin egen musikk. Rana er ikkje kobla på resten av musikknorge og langt de fleste som øver og har øvd på Rockens Hus har knapt spilt utenfor kommunegrensene. Dét er alvor for en tidligere vital musikkby. I den grad det faktisk skjer noe her er det ukjent for resten av musikknorge.

Samtidig med at politikerne fikk huset etablert begynte ei omstrukturering av ranasamfunnet som de samme politikerne må ta ansvaret for. Det handler om reguleringsplaner, kulturhusplaner, meierikvartalplaner, og så videre. DEN historien er lang og snirklete, men det vi ser i 2020 er i praksis en by uten liv i sentrum. Der det på gateplan skal være liv, kafèer, puber og aktivitet er det kontorer, eiendomsmeglere, bank, tomme lokaler og tystnad som dominerer.

Enkelte later å mene at Rana har et levende kulturliv fordi vi har regionteateret og et par festivaler. Det stemmer bare ikkje. Jada, vi har kor, korps og andre fritidstilbud til amatører, det er viktig og de fleste byer har det, på samme måte som de fleste byer har idrettslag og andre foreninger. Vi har også flere festivaler, men dette er konsum, et kulturtilbud for en stadig eldre befolkning. Også viktig, selvfølgelig, men ikkje representativt for aktiviteten i musikkmiljøet.

Det frie rytmiske musikklivet i Rana er på et eksistensminimum. Hvis målestokken er artister/band/musikere som skriver, spiller inn og turnerer med sin egen musikk. Vi har knapt ein eineste profesjonell musiker, ingen band/artister på noen av radiokanalene, ingen ranaartister på norske klubbscener eller festivalscener.

Sammenligna med for eksempel Nordmøre og Kristiansund, Mjøsaregionen og Hamar eller Salten og Bodø blir det overtydelig. Bodø er omtrent dobbelt så stort som Mo men har uforholdsmessig mykje meir aktivitet og mange fleire artister og musikere enn forskjellen i folketall skulle tilsi. For eksempel: Halvdan Sivertsen, Manna, Magnus Eliassen, Sirkus Eliassen, Susanne Lundeng, Ragnhild Furebotten, Jan Gunnar Hoff, Tore Johansen, Finn Sletten, Terje Nohr, Terje Nilsen, Kråkesølv, Virkelig, Kim Lie, Min Trio, Irie Darlings, Bjørn Andor Drage, Håvard Lund, Cold Mailman, Lamark, Joddski, Arnfinn Bergrabb, Børge Petersen-Øverleir, Roger Johansen, Behind The Pieces, Trouble Circus, Annasuolo, Smash Wavet, Veskehund, Regnvær, Bendik, Caroline Ailin, Sondre Justad, etc.

De er noen divisjoner over oss, som i fotball.

Bodø har også X Rockeklubb, stiftet av en gjeng med ungdommer, har vist seg å bli byens premissleverandør av konserter for den yngste delen musikkmiljøet i Bodø. X Rockeklubb så sin spede begynnelse i 1997, og har siden den gang vært et av de viktigste vindkastene som har blåst de såkalte bodøbølgene i gang. Sondre Justad, Bendik (Silje Halstensen), Magnus Eliassen, Manna, Cold Mailman og Kråkesølv er noen av artistene som med tiden har etablert seg som kjente navn på konsertscener, festivaler og Spotify-lister landet over. Felles for dem alle er at de spilte sine første konserter i regi av X Rockeklubb på enten Kulturhuset Gimle eller gamle Sinus; XRK sine hovedscener i alle år, hvor fri alder og lave billettpriser har stått i fokus.

Gutta i Regnvær gikk ut av videregående skole i 2018 og er alle 20 og 21 år gamle. De har allerede rukket å spille på en rekke festivalscener og gitt ut flere singler. De siste årene har de jobbet fulltid med bandet, og deres første EP-plate kom i 2019. Takket være prosjektet Antihype har Regnvær fått kursing, hjelp og støtte underveis. Det har gjort dem langt mer bevisste på hva som kreves for å bygge en musikkarriere. Takket være oppfølgingen har de valgt å styre skuta selv og ikke binde seg til et plateselskap. Dette er gjort på kunnskap og erfaringer som flyter gjennom bodømiljøet og kommer heile musikklivet til gode.

«Bodøbølgen» ble betegnelsen på en ny vår i Bodøs musikkliv. Med band som Kråkesølv, Sirkus Eliassen og Bendik, ble byens musikkmiljø for alvor satt på kartet fra rundt 2010. Audun Selnes har hele det siste tiåret vært én av ildsjelene i miljøet. Han sa følgende til Klassekampen i 2019:

– Bodø har alltid vært en god musikkby, men det skjedde noe med 1990-kullet. Vi hadde et veldig godt miljø rundt den ungdomsdrevne X Rockeklubb. Mange heiet på hverandre, og det var folk som ville noe, sier Selnes og legger til:

– Jeg er ikke noe fan av begrepet «Bodøbølgen». Det høres ut som et blaff, noe som bare skjedde. Men det som har skjedd i Bodø, er en større bevegelse som kommer fordi folk jobber sammen over mange år og støtter hverandre.

Å peke på èn grunn til at disse byene og Bodø konkret har lyktes med å opprettholde en slik aktivitet blir en vanskelig øvelse. Det er lettere å peke på hva Mo mangler og hvor vi må ta tak. Framsnakking, oppbacking, samarbeid og samhold i et miljø med møteplasser i sentrum. Det kjennetegner Bodø, Hamar og Kristiansund. Dette mangler på Mo og er noe politikere og kulturetat må ta ansvar og legge til rette for.

Sammenligna med hvilken som helst by i landet med tilnærma likt folketall ligger Mo nederst på lista målt etter artister/band/musikere som skriver, spiller inn, spiller live, turnerer sin egen musikk. Håper ingen blir fornærmet eller provosert av at eg sier dette, det er ikkje hensikten. Noen har skrevet i denne debatten med vendinger som "en kulturkommune som Rana" og "det rike musikkmiljø som Rana alltid har vært kjent for". Dette er ikkje beskrivelser eg kjenner meg igjen i, verken som mangeårig arrangør eller som musiker i snart 30 år. Mens naboen i nord har et inkluderende og produktivt miljø preget av samarbeid og framsnakking er det lille som skjer her i Rana og som evt kommer ut over kommunegrensene meir på tross av enn på grunn av et miljø. De som har en indre driv og glød lar seg ikkje stoppe av hindringer, sjøl om de kunne fått drahjelp av et godt miljø som igjen ville fått positive impulser fra ildsjeler og band/artister/musikere som hadde lyktes med si satsning. Uavhengig av sjanger.

Vi som har jobbet i kulturskolen og med unge talenter veit at Rana ikkje mangler talentfulle unge, der er vi ikkje noe dårligere stilt enn hvilken som helst annen kommune. Utfordringa er at disse ikkje har et miljø å gå til og bli en del av etter sine første skritt på kulturskola. Det samme gjelder for de mange som ikkje går veien gjennom kulturskola, de har heller ikkje et levende, inkluderende, produktivt, kontemporært musikkmiljø å vokse og blomstre i.

For et levende og aktivt musikkmiljø er ikkje den gamle skolebygninga på Hauknes et poeng i seg sjøl. Huset i seg sjøl har ikkje bidratt med stort annet enn tak over hodet. Vel og bra, men også et minimum. Det lille av musikalsk output som har kommet omverdenen til del er det folk med musikalske visjoner som har jobba fram. Som regel unge folk under 20 og heilt klart under 30. Ingen gamle gretne gubber som meg (45 år i år) har noensinne vært nyskapende i musikalsk sammenheng. Alle som har kommet med noe grensesprengende, spennende og nytt har gjort det i god tid før fylte 30. Muligens fins det unntak, men: Beatles, Hendrix, Zappa, Mozart, Miles Davis, Billie Eilish, Nirvana, Van Halen, etc. ALLE nyskapende og produktive artister er i gang tidlig. Altså: man må satse på de unge. Gamliser som meg skal selvfølgelig få være aktive musikere, kose seg og gjerne holde høgt nivå, men det er de unge de må tilrettelegges for. Iallfall i mye større grad enn i dag. Dette vil ikkje være til hinder for musikalsk aktivitet i bredde og over generasjoner, men det er heller ikkje et offentlig ansvar å holde voksne og etablerte folk med kommunale øvings/lagerrom. Vi gamliser klarer å ordne oss egne øvingslokaler å lagre alt utstyret vi har akkumulert opp igjennom.

Poenget må vel være at for å få et levende, aktivt, produktivt og inkluderende musikkmiljø må det skapes øvingsfelleskap og møteplasser. Og dette må være i sentrum, fordi kultur ER at folk gjør noe sammen. Aktivitet ER kultur og den må synes i sentrum, noe som vil gi store ringvirkninger for det øvre kulturlivet og utelivet. Få ungdom med gitarbag og instrumentkofferter på vei til og fra øving og konserter til å synes i byen! Bare dèt vil bety et oppsving. Verdien av aktivitet i byen etter skoletid bør de fleste forstå og støtte opp om.

Det er kjempeviktig med engasjement og det er heilt nydelig at kampviljen er stor. Mi oppfordring til alle musikkinteresserte er: legg dette med all tyngde inn mot kommunen og KREV at det endelig legges til rette for øvingsfelleskap og kreative møteplasser i SENTRUM. Slipp det sentimentale taket i det huset som aldri har vært eller kommer til å blir egnet som øvingslokaler, kulturhus og møteplass.

Rockens Hus bør stenges, men ikkje før et bedre alternativ er klart! Nye og bedre lokaler må på plass hvor de unge får forbeholdt og får forrang på tilgang. Det finnes mange eksempler på løsninger som fungerer, med feks drop-in muligheter og et mindre antall øvingsrom enn i dag men med faste tider å øve på. Man skal ikkje flytte inn i et øvingsrom, det skal brukes på en produktiv måte. Egenøving for trommeslagere som meg kan man også booke seg inn for, til en meget gunstig pris - såklart. Det beste ville vært at Helgeland Sparebank fant seg et annet sted å ha sin virksomhet og la tilrette for at det kråkeslottet av et smørøye som bankbygget er ble et levende kulturbygg. For en gave til byen dèt kunne vært!! Men det fins fleire gode muligheter som kommunen aktivt må kartlegge og vurdere. Samle dans, musikk, ungdomsaktiviter og alle utøvende kulturaktiviteter så kompakt som mulig i sentrum og det vil bidra til håp om å snu befolkningstrenden. Dersom det er plass får voksne over 30 slippe til. For å sette det på spissen: det er ikkje en kommunal oppgave å lage fritidsklubb for voksne folk. Aviser, TV og andre medier koker over av gretne gamle gubber som snakker sin sak.

Hvis Mo skal BLI en kulturby må vi fokusere på og legge til rette for de unge. Ikkje vent så mye lenger da!

Tage Vedal

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken