Lojalitet, nøkternhet og tilnærmet økonomisk balanse i Mo i Rana «straffes» med tap av hovedkontor, ledelse, ansatte og kompetanse til Sandnessjøen

Helgelandssykehuset avdeling Sandnessjøen.

Helgelandssykehuset avdeling Sandnessjøen. Foto:

Av

Det skjer samtidig som Sandnessjøen loves et helt nytt sykehus til ukjente milliardkostnader og manglende dekning i økonomiske bærekraftanalyser. At sykehuset i Sandnessjøen som sto ferdig på midten av 1980-tallet, er så dårlig vedlikeholdt at det må skrotes, mens det i Mo i Rana er 20 år eldre og godt vedlikeholdt og kontinuerlig fornyet, hører med til historien, skriver Per Waage.

DEL

LeserbrevHelseminister Bent Høie har besluttet ny sykehusstruktur på Helgeland basert på anbefaling fra styret i Helse Nord RHF. En to-delt løsning med akuttsykehus i Mo i Rana (26 000 innbyggere og et samfunn i vekst) og Sandnessjøen (7 000 innbyggere og et samfunn i tilbakegang). Sykehuset i Mosjøen avvikles (13 000 innbyggere). «Hovedsykehuset» i Helgelandsykehuset skal være i Sandnessjøen står det i protokollen fra foretaksmøtet til helseministeren. Til tross for at det desidert største fagmiljøet er i Mo i Rana, eksterne og uavhengige utredninger anbefalte Mo i Rana som hovedsykehus ut fra faglige, rekrutteringsmessige og økonomiske analyser.

Flere 10-talls mill kroner ble brukt på disse utredningene fra tunge kompetansemiljøer i Norge. I ettertid kan det konstateres at ingen av disse utredningene hadde noen som helst verdi når det kom til beslutningene i Helse Nord RHF eller hos helseministeren. Bortkastede penger som heller kunne vært benyttet til pasientbehandling.

Foretaksreformen

Helseforetaksreformen i 2001 innebar en statlig overtakelse av sykehusene fra fylkeskommunene. Sykehus ble slått sammen til helseforetak for å få mer robuste enheter. Daværende helseminister Tore Tønne ville rydde opp i sviktende sykehusøkonomi og uklare ansvarsforhold.

Den økonomiske atferden til ordførere og sykehus under fylkeskommunalt eierskap var et uverdig spill for å hente ut meste mulig tilskuddsmidler. «Gratis penger» til bygninger og utstyr med andre ord. I det øyeblikket helseforetakene ble egne rettssubjekt og regnskapsloven grunnlaget for økonomistyringen, ble også dette kostnader i sykehusenes regnskaper på lik linje med personalkostnader og andre kostnader. Dette resulterte i en atskillig mer nøktern tilnærming til investering og kostnader. Derfor har mange støttet opp om foretaksmodellen som eliminerte spill inn mot fylkesting og politikerne, samt mellom sykehus.

Etter strukturendringene som er vedtatt for Helgeland er det god grunn til å revurdere støtten til denne modellen slik den praktiseres der «profesjonelle» foretaksstyrer tar beslutninger etter benkeforslag uten referanse til noe kunnskapsgrunnlag.

Økonomistyring

Den sykehusenheten på Helgeland (Sandnessjøen) som i foretaksperioden fra 2002 har opparbeidet størst underskudd (- 187 mill kroner) og tatt store innhogg i egenkapitalen og dermed redusert investeringsmulighetene i helseforetaket, «belønnes» både styret i Helse Nord RHF og helseministeren uten begrunnelse. Det sykehuset med nest størst underskudd (Mosjøen -110 mill kroner) legges ned. Lojalitet, nøkternhet og tilnærmet økonomisk balanse i Mo i Rana «straffes» med tap av hovedkontor, ledelse, ansatte og kompetanse til Sandnessjøen. Det skjer samtidig som Sandnessjøen loves et helt nytt sykehus til ukjente milliardkostnader og manglende dekning i økonomiske bærekraftanalyser. At sykehuset i Sandnessjøen som sto ferdig på midten av 1980-tallet, er så dårlig vedlikeholdt at det må skrotes, mens det i Mo i Rana er 20 år eldre og godt vedlikeholdt og kontinuerlig fornyet, hører med til historien.

Den foreliggende situasjon er godt understøttet av varslingssaker med over 20 varsler mot Helgelandssykehuset HF sin ledelse i Mo i Rana fra et aktivistisk «fagmiljø» i Sandnessjøen og som senere viste seg å være helt grunnløse, en «bunadsgerilja» med uklar agenda, et såkalt «distriktsopprør» med 12 ordførere i spissen som gjør så godt de kan med å undergrave sykehusledelsen lokalisert til Mo i Rana, samt at visse media opptrer helt ukritisk og som et mikrofonstativ.

Når faglig logikk og økonomisk rasjonalitet i styringssystemet for helseforetakene er så til de grader satt ut av spill, er det gitt klar bane til sykehusene, bare å bruke opp pengene og helst mer til. Det samme kan vi se på Helse Nord sitt skandaleprosjekt i Bodø der er renovering av sykehuset foreløpig koster mer enn 350% opprinnelige planer, og da snakker flere hundre millioner i overskridelser som følge av elendig prosjektplanlegging og gjennomføring. Dertil kommer at alle økonomiske avvik i Helse Nord RHF er av negativ karakter. Med andre ord så betyr mangelfull kontroll, styring og ledelse at millionene, for ikke å si milliardene ruller. Dårlig ledelse lønner seg og premieres. Det var vel neppe det som var hensikten med statens overtakelse av sykehusene.

Det er denne typen økonomisk atferd som nå ser ut til å lønne seg i dagens sykehus-Norge, i hvert fall i Nord-Norge.

Per Waage, samfunnsøkonom

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags