Gå til sidens hovedinnhold

Helgelandssykehuset – hva nå?

Den behandlingen Ida Bukholm har vært utsatt for minner mye om dramaet «En folkefiende» som Henrik Ibsen skrev i 1882, skriver Per Waage.

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helgelandssykehuset – hva nå?

Så har påtalemyndigheten henlagt anmeldelsen av Helgelandssykehuset (HSYK) fra en tillitsvalgt ved Sandnessjøen sykehus for brudd på taushetsplikten. Det er mange i Rana som i sitt yrke har praktisert lovgivningen om taushetsplikt og de av oss som har snakket sammen har vært samstemmig om at denne anmeldelsen bare var tull og tøys. Med påtalemyndighetens beslutning bør det nå engang for alle settes strek over den saken, ikke minst i lys av påtalemyndighetens kommentarer. Dermed bør en verkebyll i HSYK forhåpentligvis være fjernet også fordi sakens realiteter er godt kjent.

Det er imidlertid flere verkebyller som fortjener sin avslutning. Det gjelder de mer enn 20 varslingssakene fra Sandnessjøen som har versert i mer enn ett år og som er grundig undersøkt av ekstern kompetanse utenom HSYK og er funnes helt grunnløse. Den tidligere styrelederen var på god vei til å rydde opp i den saken, men så ble han byttet ut av Helse Nord uten grunngiving. Etterpå har det vært helt stille. Slik sett framstår denne saken som ikke avsluttet. Det betimelige spørsmålet er når vil en avslutning etter læreboka finne sted. Det hører med til historien at flere betrodde medarbeidere ved HSYKs ledelse var trakassert og mobbet på det groveste. Så lenge den ikke er avsluttet på en måte som er alminnelig kjent, framstår denne saken som er verkebyll og som svekker tilliten til HSYK fra folk flest. Så nå er det på tide å få fjernet også den verkebyllen.

Så har vi ytterligere en sak som allerede framstår som en større skandale enn de to nevnte, nemlig den såkalte oppsigelsen av Ida Bukholm, som ut fra det som er kjent ikke er noen gyldig oppsigelse i det hele tatt. Det er nemlig slik at arbeidsmiljøloven foreskriver de prosedyrer som skal følges i slike saker. Ut fra det som er kjent er ikke noe av disse prosedyrene fulgt. Når det gjelder sakens realiteter, foreligger det ut fra det som er kjent heller ingen gyldig oppsigelsesgrunn . Alt dette er i strid med det jeg har lært gjennom et langt liv i Statens tjeneste.

NRK Nordland skriver på sin webside at Ida Bukholm har fått advokat fra sin fagforening, legeforeningen. Det er å håpe at denne saken kan finne en verdig avslutning til tross for den meget uverdige og usle behandlingen Ida Bukholm har vært utsatt for. Muligheten i siste styremøte i HSYK for en slik avslutning ble dessverre ikke benyttet. Det bør likevel ikke være for seint. Det er en skandale at en av de største organisasjonene på Helgeland og i Nord Norge ikke er istand til å forholde seg til arbeidsmiljøloven på en korrekt måte i en så viktig sak.

HSYK og pasientene har særdeles mye å takke Ida Bukholm for. Hun har satt varige spor etter seg når hun har satt fokus på pasientsikkerheten og i stor grad benyttet data som det ser ut til har vært kjent innen sykehusene i mange år uten at noen har mestret å ta tak. Den behandlingen Ida Bukholm har vært utsatt for minner mye om dramaet «En folkefiende» som Henrik Ibsen skrev i 1882 og som hører til hans udødelige dramaer og som inngår i verdenslitteraturen som et slags samfunnsmedisinsk drama.

«En folkefiende» handler om legen dr Stockmann som oppdager at byens drikkevannskilde er forgiftet. Han vil varsle alle i byen om sin oppdagelse som unektelig er meget skremmende. Men da det går opp for de som styrer og har makt at dette kan få store konsekvenser, foretrekkes det å sope den meget pinlige affæren under teppet. I det dramaet som utspiller seg bytter heltene og de skurkene vekselvis sine roller i all forvirringen som oppstår om hva som er rett og galt. Sannheten kan være en tøff sak. Mobbingen og bakvaskelsene er nådeløse både hos aktørene og på folkedypet. Til og med pressen lar seg påvirke. Idealisten må betale en høy pris for sin overbevisning om hva som er rett. Stykket handler egentlig om kampen mellom det gode og det onde og om kampen mellom sannheten og løgn.

Så får vi bare håpe at noen kommer til sans og samling og tar tak. Denne saken handler om HSYK sitt omdømme både internt vil jeg tro og eksternt ift pasientene. Alternativet kan være en skittentøyvask i rettsvesenet der alt vil komme fram og bli transparent og der HSYK vil gå seg på tidenes nederlag både av formelle som reelle grunner og der Ida Bukholm kan stå i stillingen til den er arbeidsrettslig avgjort. Det kan ta sin tid. Til HSYKs ledelse vil jeg si at det er bedre med et magert forlik enn en feit prosess. HSYK har ikke råd til å miste en slik ressurs som Ida Bukholm er.

Mo i Rana den 7 desember 2020.

Per Waage

Les også

Politiet om brudd på taushetsplikt knyttet til rapporter om tarmkreftkirurgi: – Avisartikkel inneholder ikke opplysninger som kan identifisere personer