- Vi har store demografiske utfordringer. Disse utfordringene er faktisk sterkere på Helgeland enn mange andre steder i Norge

DEL

HelgetankerPeer, du lyver

Da Brundtlandrapporten «Our Common future» ble lagt fram i 1987, kom klima på dagsorden. Vi begynte å sette oss målsetninger for ikke å bidra til klimaendringer basert på vitenskapelige rapporter. Jeg husker tilbake til 80- og 90-tallet der år 2000 virket som langt inn i fremtiden, og var det året man knyttet «alle» store mål og forventninger til. Da nyttårsaften 2000 kom og alt fortsatte som før, til og med uten at alle datamaskiner havarerte, ble det gradvis satt nye mål. Etter hvert ble 2020 pekt ut som et nytt mål der mange prosjekter skulle landes og resultater skulle nås.

Mye er gjort, mer er igangsatt eller utsatt, men det meste ligger fortsatt foran oss å gjøre. Vi har fått en fantastisk velstandsøkning, økt levestandard, lengre levetid, lavere dødelighet, redusert trafikkulykker og store løft i veistandard for å nevne noe. For eksempel er E6 mellom Majavatn og Saltfjellet snart en drøm å kjøre sammenlignet med for 10-15 år siden. Langsiktige mål, felles innsats, kunnskapsbaserte beslutninger og handling har ledet oss hit.

2020 leder oss inn i et nytt 10-år med nye oppgaver og nye mål, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er særdeles mye spennende å følge med på og være en del av framover, uansett hva man måtte mene om de ulike sakene. Store beslutninger skal tas om prosjekter som dypvannskai, flyplass, ny industrietablering, og allerede denne uken falt beslutningen om sykehusstruktur. Beslutningene vil påvirke lokalsamfunn, regionen og landsdelen uansett hva de ender på. Grundige faktabaserte underlag, konsekvensutredninger og økonomiske analyser er produsert for alle de store sakene. Arbeidsplasser, demografi, geografi, økonomi, energi, miljø og alle aspekter av bærekraft vil være viktige vurderingskriterier for de ulike beslutningene. Hvordan vektingen mellom disse kriteriene gjøres finnes det ikke noe entydig, objektivt svar på. Det er vel dette som er politikk – å beslutte basert på de kriteriene man vektlegger mest.

De norske klimamål for 2020 var å redusere utslippet av klimagasser med 30% sammenlignet med år 1990. Målene ble etablert i to brede klimaforlik på stortinget, et i 2008 og et i 2012. Pr 2019 hadde vi i stedet økt våre utslipp med 1,1% sammenlignet med -90 nivået.

Norge har videre forpliktet seg internasjonalt til å gjennomføre store kutt i sine klimagassutslipp, og denne forpliktelsen er nedfelt i «Lov om klimamål». Loven sier at Norge skal ha som mål å redusere sine klimagassutslipp med 40% fra 1990 nivå i 2030 og med 80-95% i 2050. Med alle klimatiltak vi har planer om å gjennomføre, ligger vi an til å redusere med 13% i 2030.

Henrik Ibsen var nok både en bedre skribent og mer fremsynt enn meg. Flere av hans verk er fortsatt høyaktuelle i tiden vi lever i, selv om de er skrevet for omkring 150 år siden. Peer Gynt levde i nu'et, og hadde store planer for framtiden, men alt ble ikke som planlagt. Peer var vel selv inne på hvorfor;

«Ja, tenke det; ønske det; ville det med; - men at gjøre det! Nei det skjønner jeg ikke!»

Det er lett å fordømme egosentriske og populistiske presidenter fra verdens stormakter, som setter seg selv først, har gjennomføringsevne så det holder og leverer bare på sakene som sikrer de gjenvalg. Nasjonale arbeidsplasser og høye tollbarrierer eller internasjonal handel, fri konkurranse og eksport av de varene landet er ledende på? Det er selvsagt en viktig del av jobben som statsoverhode å sørge for å ivareta sine velgere på best mulig måte. Men noen ganger må globale, langsiktige, viktige og vanskelige saker også gjennomføres, selv om det kan gå ut over gjenvalg. Og proteksjonisme må vike for internasjonalt samarbeid.

Dette gjelder vel ikke bare i storpolitikken? Kan vi se noe av det samme lokalt? Min kommune først! Gjør min kommune stor igjen! Handle lokalt, men la gjerne nabokommunene handle hos oss, og la gjerne våre bedrifter levere til nabokommuner. Jeg ser på dette som samme type retorikk, men i mindre skala.

Indeks Nordland ble nylig lagt fram, og noe av det denne rapporten peker på er; å styrke Nordlandssamfunnets bærekraft, at vi ble færre Nordlendinger i 2019, og at det forventes noe turbulens i året som kommer.

Vi har store demografiske utfordringer. Disse utfordringene er faktisk sterkere på Helgeland enn mange andre steder i Norge. Helgeland hadde stor tilflytting av unge familier med store barnekull i forbindelse med industrireisinger på 50-60 tallet – disse er nå blitt godt voksne. Samtidig opplever vi nå små barnekull og stor fraflytting av mange unge. Skal vi bremse eller snu den negative demografiske utviklingen vi ser i hele Nordland må vi sette oss felles mål om å skape attraktive, fremtidsrettede og bærekraftige arbeidsplasser for unge.

Vi må nå målene. De store utfordringene ligger foran oss. FN's bærekraftsmål nr 17 sier «Samarbeid for å nå målene». Men dette er ikke storpolitikk, dette gjelder lokalt. Det gjelder deg og meg.

I 1882 ga Ibsen ut nok et skuespill med høy aktualitet i dag. Historien handler om en liten by på Sørlandet der lokalbefolkning, politikere og bedriftseiere er veldig stolte av byens nye etablering; et kurbad. Det viser seg imidlertid at flere blir syke enn som blir friske etter å ha badet der, og byens lege finner ut at vannet er forurenset. Dr. Stockmann ønsker å fortelle om funnet, men byens ordfører og ledere i næringslivet ser den økonomiske konsekvensen av tiltakene, faren for ikke å bli gjenvalgt og mulig nedleggelse av arbeidsplasser, og får lokalbefolkningen med seg. Avisredaktøren nekter å trykke saken for ikke å gjøre seg upopulær hos abonnentene. Vannanalysen fra universitetet blir sett bort fra, Dr. Stockmann blir omtalt som «en folkefiende».

Selv om det går ut over familie og venner nekter Dr. Stockmann å gi opp, og sier at «Flertallet har makten, men jeg har retten». Beslutningen fra flertallet medfører at de åpenbare tiltakene som skulle vært gjort uteblir og kurbadet får bestå.

Som daglig leder for SINTEF Helgeland og med utdannelse innen «harde» naturfag, er jeg opptatt av fakta, objektivitet, årsakssammenhenger og logikk. Det forundrer meg til stadig at «folk flest» er mindre opptatt av det enn meg, men jeg erkjenner at det er jeg som skiller meg ut. Jeg har likevel et ønske for framtiden om at viktige avgjørelser fattes basert på objektive fakta og saklige resonnement, og at vi samarbeider om å gjennomføre de mål vi setter oss. Både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.


Stein Espen Bøe
Daglig leder, SINTEF Helgeland


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags