Den beste julegaven: Man kan kle seg fin og bruke en god parfyme, men det er ikke det som holder deg i livet resten av hele året

Vi  kjøper ikke med vår egne penger. Vi kjøper med tiden av livet vårt som vi bruker for å få det, sa den tidligere presidenten i Uruguay, Pepe Mujica. Sandra Davidsen viser til han når hun beskriver hvordan pakken under juletreet representerer tid.

Vi kjøper ikke med vår egne penger. Vi kjøper med tiden av livet vårt som vi bruker for å få det, sa den tidligere presidenten i Uruguay, Pepe Mujica. Sandra Davidsen viser til han når hun beskriver hvordan pakken under juletreet representerer tid. Foto:

Av
DEL

HelgetankerI år blir jeg 41 år. Nesten 17 av disse som mor, 6 som en «kjærlighetsflyktning i Norge» (som vi ble kalt en gang av en myndighet), 18 som advokat, osv. Livet er fullt av sammentreff og momenter.

I alle disse rollene jeg har hatt gjennom livet mitt så langt, finnes det en fellesnevner: tiden. Tiden som bare flyr og aldri kommer tilbake. Akkurat nå, tenker jeg at mine ord blir en del av fortiden når dere leser min kronikk.

Denne gang har jeg et mål i forhold med mine juleønsker. Jeg vil samle alle mine gode minner, jeg vil være takknemlig for alle disse momenter jeg har fått uten grunn, eller behov. Jeg er glad for det som kom til meg som en opplevelse, for dem som ga meg et daglig smil, de som hjalp eller lyttet til meg. Det var helt fantastisk å få se uendelige julegaver hver dag i år. Gaver som ikke koster ei eneste krone, men har den høyeste verdi.

For å unngå misforståelse vil jeg si at jeg er ikke imot de vanlige julegavene og deres mening. Alle vi er fri til å vise våre følelser hvis man ønsker det. Det er helt klart at det finnes en fantastisk måte å lære når vi gir noe til de andre. For eks. Pepe Mujica, tidligere president i Uruguay, veldig kjent for sin spesielle og menneskelige måte å uttrykke seg på, sa at: «Vi kjøper ikke med vår egne penger. Vi kjøper med tiden av livet vårt som vi bruker for å få det.» Ja, den pakken som ligger under juletreet, representerer også tiden vår, og det er noen som mange av oss ikke tenker på.

Det som er merkelig for meg, nå som jeg har blitt 40, er at jeg savner og husker de lange samtalene med pappa, de lange dansekveldene med mine venner, de stressende netter da jeg studerte jus med mine klassekamerater, de dagene da mamma laget sin fantastiske mat og smilet da vi var veldig fornøyd med hennes resultat, og ikke minst de dagene da min sønn begynte å prate og kalte meg «mami» hundre ganger per dag. Det var bare det: tiden som gikk og havnet i mitt hjerte og sinn.

Det som er merkelig for meg, nå som jeg har blitt 40, er at jeg savner og husker de lange samtalene med pappa, de lange dansekveldene med mine venner, de stressende netter da jeg studerte jus med mine klassekamerater, de dagene da mamma laget sin fantastiske mat og smilet da vi var veldig fornøyd med hennes resultat

Det finnes mange grunner som fører til konklusjonen om hvorfor det å gi tid også kan bli en fantastisk julegave, man kan sitte og tenke hvor heldige vi er når vi får andre sin tid. Først, vi gir noe personlig, noe som er en del av vår sjel. Da jeg var jusstudent lærte vi en regel: «Ingen kan overføre mer rettigheter enn de man har». Det samme skjer med tiden. Alle har tid, og alle har plikt til å gi litt tid til seg selv også, på den måten kan vi dele med andre det vi selv har. Spørsmålet kan bli: Hvordan bruker vi tiden? Eller, hva bruker vi tiden til? Eller hvem bruker vi tid med?

En annen grunn for å gi tid til andre, er «tidsmultiplikatoreffekten». Det er en gave som blir ikke utmattet på den første personen som mottar den. Det endrer atmosfæren til mottakeren og de som er nærmest. De familiedagene, da vi ser på øynene og smiler til hverandre, den gir oss ikke kun gaver, den gir oss mer energi og empati. Dagen da vi kommer tilbake på jobb er vi full ikke bare av ting, men også opplevelser som følger oss. Man kan kle på seg fin og bruke en god parfyme, men det er ikke det som holder deg i livet resten av hele året.

Tiden er en gave til sjelen, for sjelen trenger mer enn en fin pakke.

Jeg vil slutte kronikken ved å gjøre hyllest til to damer som er ukjent i verden. Jeg vil gi noen ord til de som ga så mye tid til andre. Takk til dem så fikk vi den «tidsmultiplikatoreffekten».

Jeg skal snakke om to salvadoranske kvinner som betyr mye for mange uten å vise det.

Consuelo Suncin, var kona til den franske forfatteren Antoine de Sant-Exupery, forfatteren av novellen: «Den lille prinsen». Veldig få vet at denne salvadoranske kvinnen var en forfatter også, og at da hun giftet seg med den franske forfatteren, var det en slags «odysse» å flytte til Europa og ikke bli sett på som en lykkejeger. «Rosen», den viktigste karakteren i arbeidet til forfatteren, representerer kona hans. Hun var sammen med ham i nesten 15 år inntil hun døde i en flyulykke, var den spesielle rosen til tross for alt de opplevde sammen. Takk til Consuelo, for hennes tid og engasjement, slik at generasjoner kan nye så vakker lesning som «Den lille prinsen».

Det samme skjedde med Alicia Larde Nash, som var også en salvadoransk kvinne. Hun var kona til den berømte Nobelprisøkonomen John Nash. Alle de som har hatt muligheten til å se filmen «Et vakkert sinn» (A beautiful mind) med Russell Crowe, har en idé om Alicia. Hun var også en ingeniør og en fysikkforsker. Det var utholdenheten, tålmodigheten, lojaliteten og tiden hun ga, noe som førte Nash tilbake til sunnhet og åpnet veien til Nobelprisen.

De to øverste eksempler må ikke være misforstått. Det som jeg prøver å si var at tiden vi får av andre, har en positiv innflytelse på oss. At når vi gir tiden vår til andre, så gjør vi det for å se dem glad. Fordi da blir tiden ikke bare vår lenger, den blir delt mellom oss og mottakeren.

La oss gi bort tid! Gir det som er viktigst for oss til vår kjære og nærmeste. Det som blir husket hver jul.

Jeg ønsker dere et fantastisk nytt år! Med opplevelser og minner, og ikke minst: med mange gaver i hjertet.

Sandra Davidsen, advokat

Sandra Huezo Davidsen.

Sandra Huezo Davidsen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags