Vi lever godt med fersk skrei, lever og rogn i overflod og med tilsynelatende godt «haill» på alle i gutteklubben «skrei»

DEL

HelgetankerFor 20. år på rad har jeg vært på Lofotfiske med en vennegjeng. Vi bor om bord på ei 60 fots skøyte, «Blomøy», som ble bygd på Hemnes i 1953 – ett år etter jeg ble født og 1953 år etter at Jesus ble født og vår tidsregning begynte, og ca 1920 år etter at han sto opp fra døden og den første påsken ble feiret.

Vi lever godt på «Blomøy» med fersk skrei, lever og rogn i overflod og med tilsynelatende godt «haill» på alle i gutteklubben «skrei». Og på den store brennvinsdagen skåler vi for jomfru Maria, for det er også Maria bebudelsesdag. Det var da Jesus ble unnfanget av Den Hellige Ånd og begynte å spire i Marias mage. En eventyrlig opplevelse på Loforhavet.

Det er en reise i langsom tid, eller «minutt for minutt» som det heter i NRK. Vi diskuterer alt mulig og reflekterer over små og store hendelse, fra det nære med å sløye og flekke skrei, til de store hendelser i inn- og utland. Det er en hvilepuls i en verden som krever vår oppmerksomhet på alle kanter. Når vi er om bord er vi i vår egen verden med hav på alle kanter.

Påsken er også en tid for å leve litt langsommere med mulighet for å reflektere over det livet vi lever. Påsken er breddfull av alle slags ritualer med tilknytning til familietradisjoner. Påskekrim, familiespill, skiturer, langfredagsfjæra, påskekyllinger, påskehare, kvikk-lunch, appelsiner, kokte – fargelagte egg og mye mer.

Midt i vår selvlagde påskefeiring befinner det seg en historie som feires over hele verden, nemlig historien som startet med den kvinnen vi skålte for på Lofothavet og som vi feirer enda sterkere ni måneder etter. Da er det jul og barnet til jomfru Maria kommer til verden. Jesus, denne merkelige, sagnomsuste mannen. Hvem var han egentlig, eller enda merkeligere: hvem er han 2019 år etter at han ble født?

Jeg er ikke fundamentalist. Jeg tror ikke at alt som står i Bibelen skal tolkes bokstavelig, for den er full av fortellinger, myter og allegorier. Men jeg tror på bibelens innhold som helhet, og selv om jeg aldri blir ferdig med å undres over hovedsaken, nemlig Jesus – Gud og menneske – som ble unnfanget av Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet og sto opp fra døden. Denne historien overgår både fantasien, alle påskekrimmene og eventyrene jeg har lest, og det rare er at jeg tror at Jesus lever i beste velgående. Men jeg tror ikke at min måte å tro på er den eneste rette.

Uansatt hva vi tror på eller ikke tror på, vi tror alle på forskjellig vis. For vi er et produkt av arv og miljø, påvirket av familie, venner og den verden vi lever i. Vi har med andre ord mye forskjellig i vår historiske ryggsekk, og det preger selvfølgelig hva vi tror på.

Men ingen lever uten en tro. Jeg tror vi får fisk når vi drar til Lofoten, men jeg vet det ikke. Likevel drar jeg dit med mine venner år etter år, slik mange har gjort før meg på atskillig mer strabasiøst vis. Og vi skåler for jomfru Maria og tror på hver vår måte på den store brennvinsdagen, og undres sammen over livets små og store mysterier.

Og vi snakker også om påsken og om Jesus, selv om ikke alle tror på alt som står i bibelen. Og så lar vi det være et mysterium uten fasit – vi bare undrer oss sammen.

Martin Kildal

Prost

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags