For å gjøre de nasjonale målene om vekst til en realitet, så må folkene som bor her «være med på laget»

Muligheter: Vekstpotensialet for våre marine naturbaserte næringer, som bl.a. omfatter fiskeri, akvakultur, skipsfart og nye næringer, er enorm, skriver Stine Rybråten og Maiken Bjørkan.

Muligheter: Vekstpotensialet for våre marine naturbaserte næringer, som bl.a. omfatter fiskeri, akvakultur, skipsfart og nye næringer, er enorm, skriver Stine Rybråten og Maiken Bjørkan.

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

HelgetankerHva er det gode liv for folk langs Helgelandskysten? Hva er de opptatt av? Og hva bekymrer de seg for? Å kjenne til lokale verdier er en forutsetning for at beslutningstakere skal kunne ta valg som sikrer robuste lokalsamfunn. Oppmerksomhet på lokale verdier er også viktig for å oppnå befolkningsvekst, som på tross av den høye verdiskapningen i Nordland ikke synes å skje med det første.

I prosjektet «Coastchange» undersøker vi hvordan bønder, fiskere og havbruksaktører oppfatter endring langs Helgelandskysten.

Funnene våre så langt peker mot at kystbefolkningens syn på hva som er en bærekraftig og meningsfylt måte å leve og drive næringsaktivitet på, ikke sammenfaller med nasjonale mål for regionen. Folk vi har intervjuet er opptatt av sammenhengen mellom økologiske forhold og samfunnsprosesser, og de oppfatter sentraliseringspolitikken som en trussel mot «et godt liv».

Vekstpotensialet for våre marine naturbaserte næringer, som bl.a. omfatter fiskeri, akvakultur, skipsfart og nye næringer, er enorm. Å utnytte dette potensialet er for tiden et nasjonalt mål.

For å gjøre de nasjonale målene om vekst - både økonomisk og demografisk - til en realitet, så må folkene som bor her «være med på laget». Det betyr at det er viktig å forstå hva de som bor langs kysten er opptatt av, hva som skaper bekymring for fremtiden og hva som skal til for at vi som bor her skal bli her, eller for at andre skal lokkes hit til vår region.

De store geografiske avstandene mellom øyer og fastland, byer og mindre kystsamfunn, byr på store utfordringer knyttet til infrastruktur og logistikk

Selv om det er en sterk nedgang i antall gårder som driver aktivt jordbruk i Nordland, øker gårdene som gjenstår både i størrelse og produktivitet. I 2015 tilsvarte antall jordbruksansatte i fylket 2644 heltidsstillinger og produksjonen hadde en førstehåndsverdi på 1,7 milliarder kroner.

Ifølge Indeks Nordland, skapte Fiskeri- og havbruk verdier 11,3 milliarder i 2017 i fylket, og Nordland står for 2/3 av eksportinntektene fra Nord-Norge. Primærnæringene har altså stor betydning i Nordland og selv om sysselsettingsgraden innenfor jordbruk og fiskeri minker, så øker inntjeningen.

Gjennom intervju med bønder, fiskere og havbruksaktører har vi fått innsikt i hvilke endringer de oppfatter som utfordringer. Det vi finner er at selv om aktørenes levebrød er knyttet til ulike økologiske systemer, opplever de sammenfallende trusler mot deres felles verdier. Dette er kort sagt krav om effektivisering, høyere produksjon og/eller større driftsenheter.

De nasjonale vekstmålene oppleves altså som for ensidig fokusert på økt produktivitet, noe som synes å øke sårbarheten og stresset i alle tre primærnæringsgruppene. Fokuset på effektivisering og økonomisk vekst oppleves av aktørene som en ensidig trussel mot det de selv anser som bærekraftig, for både egen drift og lokalsamfunnet. Studien vår viser nemlig at fiskere, bønder og havbruksaktører legger stor vekt på at sosioøkonomiske og miljømessige prosesser henger sammen.

Det finnes ikke ett fastsatt eller objektivt svar på hva som er «det gode liv». I vår studie ser vi at verdiene til folk er knyttet til betydningen av handlingsrom og frihet, og ikke minst det lokale ressursgrunnlaget, stedstilhørighet og lokalt samhold. Å arbeide i primærindustrien krever stor innsats, lange arbeidsdager og evnen til å håndtere det uventede.

De vi har intervjuet legger vekt på at dette er aspekter de setter pris på med yrket sitt, så lenge det eksisterer en viss fleksibilitet i driften. Denne fleksibiliteten reduseres imidlertid gjennom krav som effektivisering og større enheter.

I tillegg opplever de vi har intervjuet manglende innflytelse på de nasjonale, politiske rammene for primærnæringsutvikling som direkte påvirker deres næringsaktivitet. Kort sagt: de er ikke nødvendigvis mot vekst, men de opplever at metodene og målene om effektivisering ikke er bærekraftige.

Sammen fører dette til økt sårbarhet i de ulike primærnæringene. I tillegg bidrar befolkningsnedgangen i bygdene, nedleggelser av gårdsbruk og lav rekruttering til fiskeriene til en fragmentering av sosiale nettverk. Dette reduserer igjen muligheten for samarbeid og utveksling av kunnskap innad i næringene.

Det er lett å forstå at ferge- og hurtigbåtilbudet står sentralt, og at det øker sårbarheten til disse lokalsamfunnene å redusere tilbudet

Vi finner altså en spenning mellom nasjonale mål for bærekraftig, naturressursavhengig utvikling og lokale bærekraftperspektiv. Mens man på nasjonalt nivå understreker økonomisk konkurranseevne og miljøintegritet (som internasjonale klimamål), legger aktørene på Helgeland større vekt på lokale, sosiale og økologiske sammenhenger. Hvis det er ønskelig å oppnå felles, realiserbare mål, så er det nødvendig å bli bevisst på hvilke ulike verdier et omforent mål skal romme.

Nordland har 25 prosent av den norske kystlinja og det er klart at kysten er sentral for verdiskapning i fylket. Vi har altså gode forutsetninger for fiske, oppdrett og landbruk. Samtidig er transportutfordringene store og kostbare. De store geografiske avstandene mellom øyer og fastland, byer og mindre kystsamfunn, byr på store utfordringer knyttet til infrastruktur og logistikk.

Det er lett å forstå at ferge- og hurtigbåtilbudet står sentralt, og at det øker sårbarheten til disse lokalsamfunnene å redusere tilbudet. Og å gjøre et sted mindre tilgjengelig fører vel sjelden til vekst?

Flere arbeidsplasser og verdiskapning er selvsagt helt sentralt for vekst. Samtidig er det viktig å forstå verdiene som til sammen utgjør grunnmuren i et samfunn. Særlig hvis vi skal legge til rette for robuste samfunn der folk ønsker å bo. Endring – politisk, sosial, økonomisk eller miljømessig – fører ofte til det motsatte av robuste samfunn. Sagt på en annen måte: et sted der folk ønsker å bo. Et eksempel på endring som bidrar til usikkerhet og økt sårbarhet, er kampen om ferge- og hurtigbåttilbudet til kystbefolkningen.

Hvis man skal nå målet om befolkningsvekst langs kysten, så må man kjenne til hva folk her er opptatt av, hva som gjør at de vil bli og hva som gjør dem bekymret for fremtida. Dette er viktige brikker som sammen skaper bolyst – sammen med arbeidsplasser.

Til tross for økende anerkjennelse av hvordan samfunn, økonomi og miljø er knyttet sammen, kreves det bedre samordning mellom lokale, regionale og nasjonale nivåer, og ikke minst en anerkjennelse av lokale verdier – særlig hvis vi ønsker befolkningsvekst i regionen.

God helg!

Stine Rybråten, forsker Norsk Institutt for Naturforvaltning

MAaiken Bjørkan, seniorforsker, Nordlandsforskning

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags