Man må selvfølgelig kjempe for å finne en arbeidsmulighet, den kan ikke komme til oss, og vår første, og viktigste, arbeidsoppgave er å se etter den

Foto:

Sandra Huezo Davidsen er ukas skribent i Helgetanker. Hun skriver om å ta mulighetene som ligger foran oss.

DEL

HelgetankerEn klok mann sa en gang til meg: «Du er en potet». Jeg visste ikke da hva dette betydde. Det tok meg ca. 4 år å forstå at det var en kompliment, også at vi alle, en eller flere ganger i livet, har opplevd det og at det finnes en kunst å verdsette dette og tilpasse oss de forskjellige oppgavene, gjennom vårt arbeidsliv.

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 23 sier: «Enhver har rett til å arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet». Ja, alle vi har rett til å jobbe. Men det er en rettighet som krever mye fra Staten, privat sektor og de potensielle arbeidstakere. For å gjennomføre retten til arbeid, kan man ikke forvente at muligheter skal komme som en pakke den samme dag man blir født. Nei, det funker ikke slik.

Hva må man gjøre for å finne glede og se de jobbmuligheter som en mulighet og en rikdom? Dette er nok svært individuelt, men man kanskje være enige om at man må være aktiv til å vise seg, bruke, utvikle og potensiere sine ferdigheter og skills. En av mine favorittkunstnere er Vincent Van Gogh. I en av hans sitater står det følgende: «Normality is a paved road: its comfortable to walk, but no flowers grow on it». – Det samme som «Gi meg en ny mulighet og jeg vil blomstre». Jeg bare digger dette sitatet! Man må selvfølgelig kjempe for å finne en arbeidsmulighet, den kan ikke komme til oss,  og vår første, og viktigste, arbeidsoppgave er å se etter den.

Jeg er overhodet ikke «verdensmester» i alt jeg prøver meg på

Som en salvadoransk dame i Norge, i min situasjon som innvandrer, har jeg alltid tenkt at det er ikke så viktig for hvilke grunne vi er i Norge. Alle vi, innvandrere, er potensiell arbeidskraft. Det høres så fint ut og kanskje motiverende. Arbeidet har også en sosial og psykologisk rolle i samfunnet. En verden som har åpnet seg for oss og man kan føle seg som en del av det produktiv liv. Når det gjelder min arbeidserfaring i Norge, vil jeg bruke disse ord for å fortelle dere hvor stolt er jeg, for å ha blitt en potet. Ja, alvorlig talt, dette er en kunst. Jeg visste ikke hvilke evner jeg hadde til å gjøre så mang nye ting. Til å bli kjent med mange folk, for å lære meg noe nytt veldig ofte og til å stå opp hver gang jeg tenkt at jeg kunne ikke mer. Jeg er overhodet ikke «verdensmester» i alt jeg prøver meg på, men jeg er fornøyd fordi jeg får motivasjon til å gjøre mer, forbedre meg og det viktigste: Jeg fremstår som et eksempel til sønnen min om at hardt arbeid og standhaftighet er en del av vårt liv.

Jeg visste ikke hvilke evner jeg hadde til å gjøre så mang nye ting

I de siste dagene har jeg snakket med sønnen min om behovet for han til å finne seg en deltidsjobb. Han er nå 16 år og for mer enn bare å få penger, er dette en mulighet til å vokse opp, bli mer disiplinert og å bli kjent med arbeidsmiljøet i Norge. Nå er han i gang. Mens skriver jeg dette, skriver han sin første jobbsøknad. På den andre siden av verden befinner min mor seg, hans bestemor. Hun er overrasket over at hennes eneste og elskede barnebarn må finne seg en jobb!! «Hvorfor tillater du at han måtte gjøre det? Vi (pappa og meg) tok alltid vare på deg slik at du fikk tid for deg og din utdanning, til du var i stand til å finne deg en drømmejobb. Seriøst, Sandra Geraldine (typisk latin amerikansk uttrykk å kalle oss med begge fornavnene da foreldre er litt strengt mot oss) Er det mulig?». Ja, det er mulig, mami, sa jeg. Det er noe som de fleste gjør i Norge og min sønn, Andre, blir ikke noe unntak. Arbeidsgivere setter mye pris på arbeidstakere som har prøvde seg på forskjellige oppgaver.

I El Salvador, som er et land der befolkningen majoritet er unge mennesker og potensiell arbeidskraft, er det ikke så lett å få seg en jobb hvis man har ikke fullført videregående. Likevel, arbeidsvilkårene kan sammenlignes med moderne slaveri. De som er heldige og får universitetsutdanning må konkurrere veldig mye mot hverandre og jobbet hard for en stilling, og i tillegg, kjempe med den nepotisme og korrupsjon som befinnes i staten. Da er det forståelig min mami så på dette som noe rart, eller urettferdig. Ja, mine lesere, kanskje dere er enige med meg om det å være en potet er «en kunst». Hver arbeidsoppgave som jeg har hatt i mitt liv har fylt opp mitt sinn, oppførsel og sjel. Alle disse har utfordret meg mer enn det jeg forventet. Ikke bare de som jeg har fått i min egen yrkeskarriere som advokat, men alle de som har vist meg alt som jeg evner å gjøre. Nå, for eksempel, skriver jeg en kronikk på et annet språk. For en utadvendt person som jeg er, veldig presis og tydelig i mitt morsmål, var det vanskelig og frustrerende for meg i begynnelsen, jeg føler meg totalt analfabet … men ingen sa det var umulig. Så jeg gjorde det.

Alle jobbene er viktige og alle vi fortjener respekt for hva vi gjør

Å ta det beste fra alle arbeidsoppgaver som jeg har vært gjennom i de siste årene, tegner et smil i ansiktet mitt akkurat nå. Det er mye takknemlighet overfor dem som har vært mine tidligere og aktuelle arbeidsgivere, og til de som også sa nei til meg. Dersom jeg ikke hadde satt meg til å skrive en søknad og snakke fritt på et intervju, kanskje jeg aldri kunne få meg noe i arbeidsmarked.

For dem som tenker at det kunne bli vanskelig og tungt å begynne med nye ting i et fremmed land som Norge, gir jeg med mye ydmykhet et råd: Gå ut og lete etter noe. Bli positiv og proaktiv. Prøv igjen og igjen. Se på alt som innebar når man lære noe nytt, sakte eller ført, men konstant. Ikke gi opp!

Ja, jeg gjentar: Å bli potet er en kunst. En kunst for å oppdage empati for alle roller eller slag av arbeid som hver er oss gjøre i vårt samfunn. Alle jobbene er viktige og alle vi fortjener respekt for hva vi gjør.

Sandra Huezo Davidsen

Advokat

Sandra Huezo Davidsen.

Sandra Huezo Davidsen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags