Det haster med å få på plass enda flere grønne bedrifter. Det er dessverre slik at ikke alle endringer som foreslås i klimaets navn, er til det bedre for naturen

HAster: For tiden slipper vi ut dobbelt så mye CO2 som det skogen og havet klarer å fange opp og omgjøre til oksygen. Det haster med å få på plass enda flere grønne bedrifter, skriver Elin Rønning.

HAster: For tiden slipper vi ut dobbelt så mye CO2 som det skogen og havet klarer å fange opp og omgjøre til oksygen. Det haster med å få på plass enda flere grønne bedrifter, skriver Elin Rønning.

Av
DEL

Helgetanker– Det er vanskelig å ha tillit til at noen kan være glad i deg, hvis de ikke også bryr seg om fremtiden din. Det sa klimaaktivisten Penelope Lea (14) til Dagens Næringsliv.

Barna har dukket opp som en maktfaktor i klimadebatten, og det har skjedd bare i løpet av det seneste året. Sverige har sin Greta Thunberg, mens Norge har Penelope Lea. Mange barn og unge blir reddere og reddere. De leser på nett, ser dokumentarer og er mer kunnskapsrike om klimakrisen enn mange i den voksne generasjonen som har makt og myndighet til å gjøre noe med den.

Selv har jeg vært utfordret lenge av min datter til å fly mindre, men det var dessverre ikke før en kollega utfordret hele kollegiet mitt på hva vi kan bidra med for å få ned CO2-utslippene, at jeg ble svar skyldig. Jeg kjente at nå er det alvor, jeg er nødt til å endre mine vaner. Det er vanskelig. Endring. Jeg brukte ett døgn på å svare at det var en god ide.

Vi må endre livsstil om vi skal påvirke utslippene av klimagasser i Europa og Verden.

– De mest lovende løsningene er å redusere motorisert transport, gå over til en mer delingsøkonomi, spare energi, bruke mindre husholdningskjemikalier og plast, redusere matavfallet eller matoverskuddet og øke slitestyrken på klær og andre forbruksvarer. Dette forutsetter at vi skifter fokus fra en uendelig økonomisk vekst til å bygge mer motstandsdyktige samfunn og oppnå miljømål, mener Gibran Vita som er forsker ved Program for industriell økologi ved NTNU og Kassel universitet.

Det er altså vårt forbruk av varer og tjenester som i hovedsak bidrar til miljøutfordringer. Med andre ord: Vi må endre forbruksvanene våre. Det er vanskelig. Endring. Men vi må starte med oss selv.

Et synonym med bærekraft er utholdenhet. Hva tror vi holdbarheten til jordkloden vår er, når vi vet at med de klimagassutslippene vi har nå, trenger vi to jordkloder. Vi låner den jordkloden som skal være for våre fremtidige generasjoner. Det er ikke rart at barna reagerer.

Det offentlige og næringslivet må også bidra til at vi får dekket behovene våre i dag, uten at det svekker grunnlaget for at de som kommer etter oss får dekket sine.

Et produkt må kunne brukes flere ganger, økt levetid på produkt gir faktisk også arbeidsplasser og reduserte CO2-utslipp. Å spare miljøet er vinn-vinn. Vi må gå fra å produsere, bruke og kaste til å produsere, bruke, reparere, gjenbruke, modifisere eller resirkulere. Det vil bety at de ressursene vi omgir oss med brukes mer effektivt enn det vi gjør nå. Resirkulering og gjenbruk vil derfor kunne erstatte store uttak av nye råstoffer som trengs for å produsere noe nytt.

Begrepet verdikjede brukes om prosessen, gjennom alle ledd, fra en vare blir produsert og fram til de som skal ta varen i bruk. Disse verdikjedene må derfor utvikles. Det offentlige og det private næringsliv må tenke nytt og samarbeide om disse verdikjedene.

Under årets Arendalsuke, som er en arena hvor aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre for debatt og utforming av politikk, deltok det norske selskapet Quantafuel som baserer sin drift på sirkulær økonomi gjennom å omdanne plast til diesel. En representant fra selskapet uttalte der: - Hvis vi nå kan skape mer samhandling og felles måloppnåelse mellom næringslivet og norske kommuner, tror jeg vi vil se eksplosiv vekst i etableringer av grønne selskaper og ikke minst fornying av eksisterende aktører i markedet. Det er jo ingen tvil om at både næringsliv, kommunene og forbrukerne ønsker det samme – mindre utslipp, ren natur og økt vekst.

Slik det er i dag har både næringslivet og kommunene lett for å organisere seg og tenke i siloer og geografiske områder. Det kveler en sirkulær omstilling, der vi gjenbruker og reparerer. Det er vanskelig. Endring.

For tiden slipper vi ut dobbelt så mye CO2 som det skogen og havet klarer å fange opp og omgjøre til oksygen.

Det haster med å få på plass enda flere grønne bedrifter. Det er dessverre slik at ikke alle endringer som foreslås i klimaets navn, er til det bedre for naturen. Det viser forskning fra blant annet NTNU.

Og det er slik at veldig mange bedrifter er avhengige av innsatsfaktorer fra naturen for å skape verdi.

Bærekraftig næringsutvikling handler om at å kaste mer lys enn skygge når verdier skapes. Det betyr at når nye bedrifter skal se dagens lys må vi se på hvordan bedriftens produksjon påvirker miljø og samfunn, både positivt og negativt. Alle bedrifter kaster skygge, og alle bedrifter kan sannsynligvis kaste mer lys. Det betyr at det er disse sidene vi må se på når nye selskaper vil etablere seg og drive sin virksomhet på Helgeland. Er det viktig at vi er med på å løse globale miljøutfordringer gjennom å etablere en batterifabrikk og vindmøllepark? Solsiden er at bedriften leverer produkter som er av stor verdi for samfunnet i et globalt bærekraftsperspektiv og den vil skape mange nye arbeidsplasser. Det er viktig om vi ønsker å vokse, eller for den del beholde den befolkningsstørrelsen vi har her på Helgeland. Men den nye batterifabrikken har selvfølgelig også en skyggeside. Den skal benytte seg av lokale naturressurser. Spørsmålet vi da må besvare i et bærekraftsperspektiv, er om den etter etableringen kaster mer lys enn skygge?

Det er åpenbart at vi utfordrer jordas tåleevne med vårt forbruk og flere av våre økologiske hovedområder er under sterkt press. Vi vet når vi er tomme for verdifulle metaller og rent vann, og vi kan observere stigende havnivå. Vi merker økende gjennomsnittstemperatur og effekten av den. Men når vet vi at strikken er i ferd med å ryke?

Jeg er helt sikker på at jeg kan slå fast at både du og jeg er slående passiv i møte med disse dramatiske utviklingstrekkene. Vi må starte med oss selv. Endre! Og det kan vi garantert, om vi vil?

Men kanskje det er slik som Knut Nærum oppsummerer:

Hvis vi bruker opp jorda, får vi ikke en ny. Kanskje det er så enkelt at bare barn forstår det.

Elin Rønning

Spesialrådgiver Innovasjon Norge

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags