Det kan kanskje oppfattes som om jeg er mot det meste. Slik er det imidlertid ikke. Jeg er faktisk for det meste som gir mening i livet og menneskene framtidstro

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Kjære alle oss voksne. Vi som har høstet masse erfaring, dere som er politiske beslutningstakere, og de av oss som gjerne har både barn, barnebarn og kanskje oldebarn; syns vi ikke det er litt pinlig å bli irettesatt av en svensk 15 åring?, skriver Robert Bjugn i Helgetanker.

DEL

HelgetankerHva vil det egentlig si å ha mot? Et lite ord som rommer så mangt. Definisjonen er imidlertid ganske enkel ifølge Wikipedia; «Mot er en persons eller gruppes evne til å være modig, uredd og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst, smerte, risiko, usikkerhet eller intimidering. Begrepet knyttes til selvtillit og en evne til å vise djervhet». Mot blir vanligvis betraktet som en dyd, men dersom motet tjener et uverdig mål, betegnes det ofte som overmot og lettsinn.

Klimaproblematikken er blitt et stadig hetere tema. Det er det gode grunner til. Klimaendringene er alvorlige og allerede et faktum. I følge forskerne vil klimaendringene fortsette å øke selv om vi kutter alle klimagassutslipp allerede i morgen. Vi kan allikevel unngå de mest alvorlige konsekvensene, men det krever umiddelbar handling, mot og vilje til endring hos oss alle. Jeg lar meg stadig forundre over klimaskeptikerne som nekter å ta virkeligheten inn over seg. Rett nok har det vært store svingninger i klimaet gjennom historien, men aldri tidligere har vi sett endringer skje så raskt som det vi er vitne til nå. Vi er ansvarlige for endringene og derfor kreves det mot for å spørre seg selv, «gjør jeg nok for å bedre klimaet for mine etterkommere?»

De kloke hoder som utformet Grunnloven, og de som tidvis har endret den, skrev følgende i§ 112:

«Enhver har rett til et miljø som sikrer helse, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger».

Vi hører ofte at Norge har som mål å redusere klimagassutslippene med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1990. Hva betyr egentlig dette? 1. januar 2018 trådte ny «Lov om klimamål» i kraft der klimamål for 2030 og 2050 er fastsatt. Norge skal iflg. loven redusere klimagassutslippene med minst 40 % i 2030. Når det gjelder 2050 er målet en reduksjon med 80-95 %. Dette betyr at innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn.

Det er mye som kan gjøres og det er mye som må gjøres. Derfor er det betimelig å stille spørsmålet til hyppige sydenfarere eller andre som benytter seg unødvendig mye av flytransport om de tenker over hva de er med på å fremskynde. Når jeg spør venner om de har tenkt over saken er svaret ofte at «jeg er så lei av vinteren og det er nå godt med varme, synes ikke du også det?» Joda, visst gjør jeg det, og jeg unner selvfølgelig vinterkalde nordmenn noen uker i varmen. Men det er fullt mulig å vise en viss moderasjon, i det minste å ta litt ansvar for å begrense en lite ønsket global oppvarming; men så var det dette med liv og lære…

For få dager siden tok hele 40.000 norske ungdommer til gatene og streiket for klimaet. Vi kan på mange måter si at de utviste et større mot enn det vi kan se hos den voksne generasjonen. 15 år gamle svenske Greta Thunberg lyktes i å få med seg ungdommer fra store deler av verden i streike for en levelig fremtid. I 2018 bestemte hun seg for å skulke skolen og innledet en sitt-ned-streik foran den svenske Riksdagen med følgende tekst på plakaten «Skolstrejk för klimatet». «Klimaspørsmålet er vår tids skjebnespørsmål. Det vi foretar oss nå, får ikke fremtidige generasjoner gjort noe med. Vi når snart et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake, sier Thunberg til SVT».

Jeg applauderer for Greta Thunberg, og tenker at hun viser stort mot for måten hun har satt klimaet på dagsorden. I kjølvannet av streiken var vi vitne til stor debatt i ulike medier. Diskusjonen gikk på om det var riktig eller galt av ungdommen å streike for egen fremtid og hvorvidt dette burde gi gyldig skolefravær. For egen del sier jeg bare, diskuter klimaet og ikke om det er riktig eller galt av ungdommen å streike for sin egen framtid. Svaret på det er åpenbart. Ungdommen fortjener ros for sitt mot til å bane vei, stå opp for sine meninger og ta ansvar for tidligere generasjoners synder.

Kjære alle oss voksne. Vi som har høstet masse erfaring, dere som er politiske beslutningstakere, og de av oss som gjerne har både barn, barnebarn og kanskje oldebarn; syns vi ikke det er litt pinlig å bli irettesatt av en svensk 15 åring? Har vi mot nok til å erkjenne at Greta Thunberg og ungdommen har helt rett?

Det sies ofte at det er pengene som styrer det meste, og det kan jeg ikke være uenig i. Økonomiske beregninger ligger til grunn for de fleste beslutningene, om det er privatøkonomien, i kommunen, i selskapet, i foreningen du er medlem av eller i landet som helhet. Slik er det og slik kommer det til å være. Og bra er det.

Men, det er et stort men i disse spørsmålene, og det er enkeltmenneskenes vilkår i samfunnets måte handle på. Både du og jeg må evne å forstå hvorfor miljøfiendtlige beslutninger tas uten at vi blir spurt om hva vi mener. Joda, vi stemmer ved hvert eneste valg og håper at «vårt» parti skal stå ved sine løfter. Men slik fungerer det ikke i praksis. Tåka ligger ofte tett når løftebruddene i ettertid skal forsvares.

Hvordan i all verden skal vi kunne overbevise ungdommene om at vi tar miljøet på alvor ved å pumpe miljøfarlig gruveavfall ut i fiskefjordene våre –samtidig som vi ber de samme ungdommene om å tråle fjæra for å plukke plastavfall?

Jeg tenker at det er nok av politikere som da vil hevde at det er mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Men si meg, hvor ble grunnlovens § 112 av i dette bildet?

Det kan kanskje oppfattes som om jeg er mot det meste. Slik er det imidlertid ikke. Jeg er faktisk for det meste som gir mening i livet og menneskene framtidstro. Samtidig må vi ha mot til å si at det er mye vi kan gjøre på en mer bærekraftig måte enn det vi faktisk gjør i dag!

Ta for eksempel energisektoren. I Nordland har utbygging av de aller fleste vassdragene fra tidlig på 50- tallet og fram til i dag skapt vekst, framtidstro og optimisme. Prisen har vært nedbygging av store og verdifulle naturområder. Tapet av naturmangfold har vi akseptert all den tid gevinsten ble brukt til å sikre velferd, industrireising og bosetting i fylket og i landet for øvrig.

I 2017 produserte kraftbransjen i Nordland hele 16,5 TWh fornybar energi, mens forbruket var på 10,7 TWh. Overskuddet var altså på 5,8 TWh. Kort fortalt var overskuddet så stort at det kunne levere tilstrekkelig strøm til 340 000 husstander. Med andre ord har Nordland, og ikke minst Rana kommune, bidratt stort til velferdsøkningen i nasjonen vår. Få, om noen, er uenige om at dette har vært en riktig og viktig utvikling.

Nå opplever vi imidlertid en ny bølge av kraftspekulanter som satser på å industrialisere store områder med urørt natur. Spørsmålet blir om ikke vi har avgitt nok natur til kraftproduksjon. Hva blir igjen til nye generasjoner om alle planene som nå foreligger blir gjennomført. Kan du tenke deg Hauknestinden, Mofjellet, Kubben eller Hellerfjellet kledd med en skog av 220 meter høye vindmøller?

Vindkraften utgjør ca. 4% av landets totale kraftproduksjon og ventes å øke til 10% om få år. Erna Solberg synes dette er helt greit; Hun uttalte følgende til Bergens Tidende i november 2018 «Hvis vi ikke tar vare på klimaet, vil konsekvensene for klassisk naturvern bli enormt mye større enn det vindkraftutbyggingen representerer».

Det blåser ofte friskt her i landet. I alle fall på kysten og i høgfjellet. Den Norske Turistforening, Naturvernforbundet og undertegnede, er sterkt kritiske til det som nå skjer – med Regjeringens velsignelse. Er det mangel på mot hos statsministeren vi ser, eller er det andre interessegrupper som presser politikerne ved å bruke klimasaken som brekkstang for å tjene mest mulig penger på bekostning av fellesskapets naturarv? Jeg bare spør, for kraft har vi jo nok av…Alternativene for å øke kraftproduksjon, uten å bygge ned verdifulle naturområder, er mange, men det får vi diskutere ved en senere anledning.

Om jeg skulle ønske meg noe på tampen av disse helgetankene, så er det at våre lokale politikere viser tilstrekkelig mot og sier høyt og tydelig nei til ytterligere nedbygging av vår felles naturarv.

God helg !

Robert Bjugn

Daglig leder Polarsirkelen Turlag

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags