Hva skal vi i lille Norge gjøre for å forandre et globalt problem? De fyrer jo med kull i Kina!

HAndletur: På få år har denne nye tradisjonen befestet seg som den største enkelte handledagen i året, skriver Kristian Sivertsen.Foto: Wikimedia Commons

HAndletur: På få år har denne nye tradisjonen befestet seg som den største enkelte handledagen i året, skriver Kristian Sivertsen.Foto: Wikimedia Commons

DEL

HelgetankerMan så sulten i blikket deres der de trengte seg sammen fremfor gitteret. Flere hadde møtt opp flere dager før og slått leir. Det lå en eim av spenning og adrenalin i luften da klokka nærmet seg åpning av stengselet. Det var ikke meksikanske flyktninger i karavanen som ønsket å krysse grensen inn i USA, det var ikke jemenittiske flyktninger i et land hvor snart 100 000 barn har dødd av sult i løpet av en kort krig: Det var bilder fra selveste Black Friday.

Den store høytiden traff oss på fredag. Den var varslet i alle kanaler i god stund før selveste dagen kom. Man skal ha bodd «der ingen kunne tro nokon kunne bu» opphøyd i andre for å unngå å høre om Black Friday. Både den digitale og fysiske postkassen var fylt til randen av gode tilbud. Kjeder og butikker har kopiert suksessoppskriften fra materialismens mekka: USA, og treffer nordmenns kjøpekraft og ikke minst kjøpevilje midt i blinken.

På få år har denne nye tradisjonen befestet seg som den største enkelte handledagen i året. Nets som administrerer kort- og betallingsløsninger har beregnet kjøp i butikker til 3,7 milliarder kroner på fredagen alene, noe som tilsvarer 2,5 millioner kroner i minuttet. Og Bring har beregnet det til at én million nettshoppet denne dagen – man handler altså ikke mye lokalt. Om man kom i fare for å sove i timen denne store høytidsdagen, trenger man ikke være bekymret. Cyber Monday følger hakk i hel over helga, og hele den påfølgende uken har fått benevnelsen black week.

Forskere og psykologer har uttalt seg for å forklare adferden vår i forbindelse med Black Friday: Vi mennesker har egenskapen av at vi ikke ønsker å gå glipp av en besparelse – vi har altså en slags iboende grådighet i oss. Kombinert med trikset begrenset antall varer (kun en per kunde) skapes det en frykt for å gå glipp av noe. Hiv inn en stor dæsj flokkmentalitet på toppen, så forstår vi kanskje litt bedre hvorfor folk flokker til butikkene som en gjeng med bjellesauer. Forer man med bananer, så får man bavianer – sa en god venn av meg en gang.

Det er nok ikke bare jeg som sitter med en dårlig smak i munnen uten et sterkt ønske om å slå til på supertilbudet på ny elektrisk tannbørste. Har denne kjøpefesten ingen ende? Skal forbruket vårt bare øke og øke?

Personlig kan jeg ikke fornekte for å være glad i et godt kjøp, men jeg har for lenge siden vendt meg til å kjøpe ting brukt. Higet etter det nyeste og flotteste er erstattet med et annet hig – etter gamle møbler eller instrumenter. Jeg registrerer vi handler mer brukt, og at facebookgrupper og finn.no har økt muligheten for og ikke minst gjort det sosialt akseptert med kjøp, salg og bytting av brukte varer. Den nye appen Tise med Jenny Skavlan i spissen har banet veg for at det er stuerent å selge og kjøpe brukte klær – hvis produksjon står for 8 % av verdens klimagassutslipp. Man kan støtte sin lokale brukthandel - flotte steder som Vårres Plass på Nesna og Askeladden på Mo bugner av skjulte skatter, og ikke minst så går inntektene til gode formål.

FN rapporterte i høst at vi må kutte utslippene våre i to for å begrense global oppvarming til kun 1,5 grader innen 2030. FN mener at en oppvarming på 2 grader gir betydelig økt risiko for alvorlige konsekvenser for økosystemer, mennesker og samfunn over hele verden. Her må vi begynne med en innrømmelse ovenfor oss selv at alle må bidra.

Det er nok av klimaskeptikere, og de gidder jeg ikke bruke energi på - men det finnes også en hel del folk som tror på global oppvarming som problem, men mener at vi ikke kan sitte på løsningen i lille Norge. Hva skal vi i lille Norge gjøre for å forandre et globalt problem? De fyrer jo med kull i Kina! Poenget er at det faktisk berører alle og enhver på denne kloden da oppvarmingen vil ramme oss alle på en eller annen måte. Det er ikke jorden som dør – det er oss.

Det ser ut som de eneste krisene som begrenser kjøpefesten er finanskriser, og de kommer ikke ofte nok. Jeg er redd for at vi ikke kommer til å begrense forbruket vårt med det første, og kombinasjonen av høyt forbruk og god økonomi gir høye forventninger i en selvforsterkende trend når det gjelder å kjøpe julegaver til kjente og kjære. Hva med å gi bort noe brukt, eller noe man har laget selv? Lag avtaler med venner og familie om å gjøre det i år, og bruk heller tid sammen med dem enn å løpe rundt på salg.

Kristian Sivertsen

Leder av flyktningetjenesten i Nesna og samfunnsengasjert

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags