Hvis ikke dere tar skikkelig kollektivt tak vil jeg i 2050 sitte i min leilighet i Bærum og le når jeg skrur på TV og ser at Helgeland er på «der ingen skulle tru at nokon kunne bu»

Sats på unge: Etter å ha studert i Melbourne, Aarhus og Shanghai hadde ikke Jeppe Strømseng noen planer om å havne i industrien i Rana, men nå er han her. Strømseng ber om at de unge blir satset på. Foto: Privat

Sats på unge: Etter å ha studert i Melbourne, Aarhus og Shanghai hadde ikke Jeppe Strømseng noen planer om å havne i industrien i Rana, men nå er han her. Strømseng ber om at de unge blir satset på. Foto: Privat

DEL

HelgetankerNår denne kronikken kommer på trykk, har jeg bodd i Mo i Rana i litt under to måneder. Dette skjer etter å ha bodd i noen av verdens kuleste byer. I 2014 starter jeg bachelorgraden i Melbourne, Australia, fullførte i 2017 og dro videre for å ta en mastergrad i Aarhus, Danmark hvor jeg endte med internship i Shanghai, Kina som en del av min 5 år lange akademiske reise. Det var ikke planlagt å ende opp i Mo Industripark, men her er jeg.

«Jeg kjenner flere på min alder som er ferdig utdannet, men arbeidsledige og surrer i Oslo fordi de mener at de får en jobb til slutt i hovedstaden»

Før jeg flyttet hit i august hadde jeg ikke vært lengre nord i Norge enn Trondheim. Hva som rørte etter barteby var ikke av min interesse, men jeg hadde noen formeninger. I mine øyne var det et dødt område med mye snø og få aktivitetstilbud utenom å pule hverandre i hjel der man får unge som 16 åring, fagbrev som 18 åring, enebolig som 20 åring med ny dame som bærer ditt barn nr 3. Jeg tok feil. Dere har mer å by på.

Dere har et rikt næringsliv med enormt vekstpotensialet og spennende jobber som storbyene kan misunne dere. Det er her på Helgeland det skjer. Det er her unge, fremoverlente mennesker burde flokke til for å starte sin arbeidskarriere og kanskje vil de bli boende her? Allikevel kjenner jeg flere på min alder som er ferdig utdannet, men arbeidsledige og surrer i Oslo fordi de mener at de får en jobb til slutt i hovedstaden. Hvor interessant jobb de kan få der er ikke så farlig så lenge det er ok betalt og er litt relevant i forhold til utdannelsen deres. Hadde det ikke vært for traineeordningen, Kandidat Helgeland, til Kunnskapsparken som jeg er med på gjennom jobben ville jeg vært en av dem som surrer nede i sør.

Å flytte til et nytt sted der du ikke kjenner ett eneste menneske er skummelt. Som ung voksen er jeg vant med å få et sosialt opplegg servert på de stedene jeg har dratt. Jeg har aldri dratt sammen med noen, det vil si at ingen av mine kompiser hjemmefra studerte i Australia, Danmark eller Kina mens jeg var der. Selv om jeg dro alene visste jeg at det var en eller annen form for sosialt program eller fadderordning som gjorde at jeg kom i kontakt med folk på min alder. Det var min trygghet.

Når vi unge er ferdig utdannet er det enkelt å enten flytte tilbake til der man kommer fra eller bli igjen der man har studert for å jobbe. Det er fordi begge stedene tilbyr en viss form for trygghet og tilhørighet. Om den jeg stillingen jeg søkte på her i Mo ikke hadde vært en del av en traineeordning måtte jeg ha tenkt meg om to ganger fordi da hadde jeg ikke hatt en trygghet å lene meg på.

I 1983 ga popgruppen Wham med George Michael ut låten «Club Tropicana». I en av tekstlinjene synger de: “Where strangers take you by the hand and welcome you to wonderland”. I 2019 tar Caroline, Marlene og Torbjørn fra Kunnskapsparken oss som har flyttet hit i hånden og viser det beste regionen har å tilby gjennom faglige og sosiale samlinger. De tar oss med rundt på wonderland aka Helgeland.

I år var det 198 personer som kjempet om 15 traineeplasser fordelt på kun 8 bedrifter. Det forteller meg at det er flere som ønsker å komme hit til Helgeland, men alt for få bedrifter som er med på et rekrutteringsprogram som appellerer. I løpet av 10 år har 91% av de 110 traineene som har vært med fått tilbud om fast stilling hvorav 83% har blitt boende. Jeg tolker de tallene som at vi unge har gjort en ok+ jobb i de bedriftene som har turt å satse på oss og at Helgeland faktisk er et sted der folk vil bo hvis de blir kjent med regionen. Det blir vi gjennom Kandidat Helgeland. Da jeg var på Drivkraftkonferansen i Sandnessjøen i slutten av august fikk jeg presentere meg selv på scenen foran deltakerne under en debatt om rekrutering. Det gikk ganske bra for det var noen som kom bort til meg senere på kvelden og viste interesse for traineeordningen. En av de jeg snakket med spurte meg om hvor mye jeg fikk i lønn. Slike spørsmål synes jeg i utgangspunktet er litt ubehagelige, så jeg svarte at jeg fikk «voksenlønn». Altså en lønn som reflekterer kompetansen til en nyutdannet person med mastergrad. Da ble det stille og interessen dabbet av fra hans side.

La meg være krystallklar. Vi unge, nyutdannet er ikke gratis eller billig arbeidskraft. Vi er heller ikke en gruppe som teller timer og år til vi er pensjonister som noen av dere arbeidsleie menn og kvinner som pusher 50- og 60 år gjør. Vi er uredde og villige til å gå langt for å vise hva vi er gode for. Så ikke kom og tro at du kan gi oss samme månedslønn som ditt barn får som deltidsansatt på Kiwi. Det er ikke aktuelt.

Du tenker vel at det er en risiko å ansette en med lite erfaring, men hvis ikke du gjør hvem skal gjøre det? For din bedrift vil vel bidra til at unge mennesker flytter hit i en tid som er preget av fraflytting? Eller håper du innerst inne at andre bedrifter i regionen kan ta den støyten? Du som leser dette har kanskje en sentral rolle i næringslivet, men kjenner deg absolutt ikke igjen i noe av det jeg har skrevet. For du mener selv du har vært flink på å rekruttere unge. Hvis så, hvorfor flytter så mange unge herifra og hvorfor er det bare åtte bedrifter med på et rekrutteringsprogram i år som kan vise til resultater?

Grunnen til at jeg er her er fordi 1) jeg ble tilbudt en spennende jobb, 2) jeg får en lønn som reflekterer 5 års studier + et internship. Men kanskje det viktigste, jeg er med på noe som kan minne om en fadderordning. Det er en trygghet jeg er vant å bli tilbudt da jeg reiste til Melbourne, Aarhus og Shanghai.

Brett opp ermene, sats på oss unge og meld din bedrift på traineeordningen til Kunnskapsparken Helgeland neste gang dere skal ansette en ny medarbeider. Hvis ikke dere tar skikkelig kollektivt tak her i regionen vil jeg i 2050 sitte i min leilighet i Bærum og le meg i hjel når jeg skrur på TV og ser at Helgeland er på «der ingen skulle tru at nokon kunne bu».


Jeppe Strømseng,
trainee gjennom Kunnskapsparken Helgeland hos Mo industripark AS


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags