HELGETANKER: Mitt store juleønske er fred på Helgeland

Av
DEL

HelgetankerHåp

Øya som ser førr de blinde

Øya som ser ka som skjer

Øra som hør førr de døve

Og håpefulle hender som ber

Kem e da som tar imot tåran?

Av avmakt og angst og av svik?

Og kem så ska stell alle såran?

Og kem hør den stumme sett skrik?

Vi som har øra i verden

Vi som har øya som ser

Vess vi snur da døve øre te

Kem hør dem som håpa og ber?

Jul er en fin oppfinnelse, uansett hvem som fant den opp. Jeg vet at det har vært feiret jul over hele verden lenge før våre tradisjoner slo inn, men jeg er nå glad for at vi har funnet vår måte å feire jula på - både i Norge og rent privat.

Det er god grunn til å feire at det går mot lysere tider fordi den verste mørketida er over, men for meg er det også troen på at det alltid går mot lysere tider, selv om verden trues på så mange vis. Budskapet om at Gud kom til jorda for å gi oss håpløse håp, og at det alltid er lys å finne selv i det mørkeste mørke – det skaper en ramme rundt jula som tåler både julens glede og julens sorg.

For jeg vet at det ikke blir en like god jul for alle. Jeg har kjent på begge deler. Hva er den beste jula du har opplevd? Ta litt tid midt i den travle innspurten og prøv å gjenskape den gode følelsen. For min del handler det om min barndoms jul, eller da vi selv fikk barn. Jul og barn hører sammen, for hva er mer gledelig enn tindrende barneøyne på julaften? Nylig var jeg på Røssvoll og holdt skolegudstjeneste, der barna var med og tente lys, leste adventsdikt og juleevangeliet og sang så taket nesten løftet seg. En skikkelig vitamininnsprøyting for alle oss som var der. Men den jula jeg minnes som mest spesiell var da strømmen gikk på julaften da jeg selv var liten, og det eneste som lyste opp var stearinlys over hele huset. Vi barna var begeistret, men i ettertid har jeg tenkt at det ikke var helt det samme for mamma, for det ble en del komplikasjoner rundt maten.

Men vi hadde skikkelig vedkomfyr på kjøkkenet, så det ble julegrøt det året, også.Denne tida på året er også en tid for tilbakeblikk. Hvordan har dette året som snart er omme vært? Jeg opplever at det har gått fort, med mange gode minner, men jeg har også opplevd både sykdom og død i venneflokken. Jul handler om sterke følelser som utspinner seg mellom tårer og smil, og noen ganger begge deler samtidig. Da trenger vi hverandre. Jeg er så takknemlig for at jeg har noen å feire jul sammen med og jeg ber for dem som er alene. I kirka gjorde jeg som Björn Afzelius i dag – jeg tente to lys – ett for dem jeg har såret i løpet av året og ett for at vi alle må finne en kjærlighet som «orkar bestå», og elske oss for det vi er.

Jeg har ett stort juleønske: Fred på Helgeland. Det skjærer meg i hjertet å se hvordan naboer omtaler hverandre. Det skapes fiendebilder av «de andre» i en slags navlebeskuende verdensoppfatning, hvor man leter etter feil hos de andre og framhever egen fortreffelighet. Hvem orker å bosette seg på Helgeland – og er det rart ungdom flytter herfra - hvis man blir oppfattet som fiender av nabobyen/bygda? Det er så mye vi blir nødt til å stå sammen om hvis vi skal kunne demme opp for flukten fra Nord-Norge og klare å skape et samfunn der de små i samfunnet og de små samfunn skal få muligheter til å overleve. Og i den store sammenheng er vi små, enten vi bor i Sandnessjøen, Mosjøen eller Mo i Rana. Det blir stadig større avstander hvis vi ikke ser hverandre med gode blikk, og da snakker jeg ikke om avstand i kilometer med vei, men kilometer med hjerteavstand.

God Helgelandsjul på begge sider av Korgfjellet.

Martin Kildal,
Prest


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags