Det er vi selv, ikke omverden som ser begrensinger og kommunegrenser som uoverstigelige hindre for samarbeid og fri flyt av kompetanse

Muligheter: Som region må vi markedsføre det totale mulighetsbildet vi har på Helgeland. Det er vi selv, ikke omverden som ser begrensinger og kommunegrenser som uoverstigelige hindre for samarbeid og fri flyt av kompetanse, skriver Hans-Petter Skjæran.FOTO: Øyvind Bratt

Muligheter: Som region må vi markedsføre det totale mulighetsbildet vi har på Helgeland. Det er vi selv, ikke omverden som ser begrensinger og kommunegrenser som uoverstigelige hindre for samarbeid og fri flyt av kompetanse, skriver Hans-Petter Skjæran.FOTO: Øyvind Bratt

Av
DEL

HelgetankerUttrykket stammer fra sjøen og var en kommando som ble gitt når alle måtte fokusere på det viktigste av alt, å holde skuta over vann.

For vår del som Helgelendinger har vi flere pumper vi må bemanne nå og i tiden fremover for å få Helgeland til å få rett retning, unngå slagside og få den flyten vi ønsker.

Til tross for flere torpederinger flyter vi foreløpig godt. Kompetanse er sentralt for at vi skal lykkes på mange områder i et moderne samfunn. Tilgang på kraft var avgjørende for at vi som region kunne industrialiseres og få til overgangen til et moderne samfunn for over 60 år siden. Arbeidskraft fantes det i regionen og i landsdelen. Det var enkelt å få til ei tilflytting til de stedene der industrien reiste seg raskt rundt om på Helgeland. Arbeid var veien til velstand og mulighet til å brødfø en familie som ofte bestod av en tallrik barneflokk.

Veksten skjedde på bekostning av andre lokalsamfunn som ikke kunne tilby det samme. Mobiliteten var høy og Rana og Vefsn ble begge smeltedigler av tilflyttere fra andre steder i Nord-Norge. Rana har hatt en omstilling siden industrien fikk et nådestøt av på tampen av 80-tallet. Heldigvis oppstod den som en fugl-Fønix i nye former og mer livskraftig enn den som nesten forsvant i asken.

Celsa Group har virksomhet i flere europeiske land. Forutsetningene for å drive virksomhet i de forskjellige landende er vidt forskjellige. Tilgangen på arbeidskraft er god i store deler av Europa. Et Europa som enda ikke er kommet seg etter finanskrisen som rullet opp i 2008. Lokalt kjente vi som aktør på den ved at vi hadde fullt råvarelager og fulle ferdigvarelager til en pris som det ikke var mulig å omsette med overskudd. Manglende etterspørsel gjorde at vi etter hvert måtte nedskalere og permittere. Vi er på godt og vondt en del av verden og konkurrerer med produsenter som har et helt annet kostnadsnivå enn oss.

For vår del er det KKK som holder oss i gang. Ikke Ku-Klux-Klan, men Kraft, Kompetanse og Kronekurs. Disse tre danner K nummer 4. Konkurransekraft.

Av K’ene er det kompetanse som det er enklest å kontrollere innomhus. Kraft og kronekurs må vi ty til høgere makter for å få hjelp med. Alle K ene er mulige å påvirke gjennom politikk og visjoner og ikke minst horisonter som strekker seg lenger enn en valgperiode og sikrer forutsigbarhet for investeringer.

For oss som er i en region med en arbeidsledighet på rundt en prosent er tilgang på kompetanse og arbeidskraft ei utfordring. Utfordringa deler vi med annen industri, andre bransjer og sektorer på Helgeland.

Arbeid var veien til velstand og mulighet til å brødfø en familie som ofte bestod av en tallrik barneflokk

Einar Gerhardsen smiler nok fra sitt sted i himmelen når han leser Rana Blad fra oven. Etterkrigstidas industrireisning er fortsatt livskraftig og den løsningsorienterte kulturen som er skapt gjør at vi kan få flere industriarbeidsplasser i samme skala som etterkrigs prosjektet gjennom den planlagte batterifabrikken.

En spennende satsning som er en positiv utfordring for oss alle.

For Celsa del betyr satsninga at det kommer til å bli enda større rift om kompetansen og at vi må bli en enda bedre arbeidsgiver for at vi skal beholde og tiltrekke oss ny kompetanse i og utenfor regionen.

Forutsetningene er endret siden forrige industrireising. Vi har liten ledighet i landet, vi har små ungdomskull, vi har en velutviklet velferdsstat som sørger for at vi har livsopphold selv om vi ikke har jobb. Det er med andre ord ikke nødvendig å flytte for å få til salt i maten.

Så hva skal vi gjøre for å være attraktive for omverden?

Som region må vi markedsføre det totale mulighetsbildet vi har på Helgeland. Det er vi selv, ikke omverden som ser begrensinger og kommunegrenser som uoverstigelige hindre for samarbeid og fri flyt av kompetanse. Dersom EU får til fri flyt av arbeidskraft må vi få til det samme på Helgeland.

Det er som region vi er komplett. Vi er partner i «Heile Helgeland» prosjektet og er spente på innholdet og effekten av det.

Det er en by større enn Mo i Rana som utgjør arbeidskraftreserven i Nordland. I 2018 var 33.500 personer 18-67 år utenfor arbeidsmarkedet i Nordland, 6.500 av disse er i aldersgruppen 19-29 år. Den samlede arbeidsstyrken er på 145.000 personer, det betyr at 22,6% av gruppen 18-67 år står utenfor arbeidslivet. 6500 av disse er i alderen 19-29 år.

Utenforskapet er uensartet. Det er to grupper det bør være særlig fokus på. Unge og innvandrere med svak kompetanse. Innvandring har stått for befolkningsøkningen i Rana i de siste årene. Mange har lav utdanning og svake basisferdigheter, jf. blant annet OECDs PIAAC-undersøkelse. I vårt arbeidsliv er det høye krav til kompetanse og omstillingsevne. Gode basisferdigheter vil i mange tilfeller være avgjørende for å kunne takle et arbeidsliv i rask endring.

I en bedrift som på alle nivå stiller krav til kompetanse og ikke minst fart, er det ei utfordring å få til integrering og gi den enkelte tid og mulighet til å modne inn i en rolle som arbeidstaker. Vi trenger en forenkling og hjelp fra samfunnet til å ta utfordringen med å foredle reserven som står utenfor arbeidslivet.

Vi starter i høst med veien mot fagbrev for 17 av våre arbeidstakere som vi rekrutterte i 2018. For å få til det må vi følge 4 forskjellige opplæringsløp mot ett og samme fagbrev. Det er utfordrende, men med egne ressurser og bistand fra opplæringskontoret Nord-Helgeland får vi det til.

Den 4.juni overleverte Markussen utvalget sin innstilling til kunnskapsdepartementet. Kunnskapsparken har vært Helgelandsstemme inn i utvalget. Godt levert.

Utvalget peker på og foreslår tiltak for vår kompetanse utfordring nummer 2. Å sørge for at våre arbeidstakere får ny og oppdatert kompetanse mens de er i jobb. For en småbarns forelder med huslån er det ikke mulig å ta seg fri og reise bort et helt skoleår. Det er heller ikke mulig å kjøpe arbeidstakere i et stort omfang fri fra jobb for å gjøre det. Fleksibilitet er stikkordet. Vi har gjennom denne ordningen fått mulighet til å gi 14 arbeidstakere en høyere yrkesfaglig utdanning (teknisk fagskole) i industriell digitalisering lokalt. Kompetanse er en nøkkel for å sikre konkurransekraft. Samtidig blir vi attraktiv som arbeidsgiver.

Vi må alle til pumpene! Offentlig sektor, privat sektor, stor bedrift, liten bedrift. Lag og forening. Du og jeg må bidra til å finne løsninger, inkludere og fremsnakke en hel region dersom vi skal lykkes med å skape en kommune som tiltrekker seg og inkluderer nye mennesker som muliggjør overskrifter som «Det er for få skoler», «Boligmangel», «Rekordmange søkere på sykepleierstilling».

Så alle kvinner og menn. Til pumpene!

God sommer.

Hans-Petter Skjæran

HR/EHS Manager Celsa Armeringsstål as

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags