Ja, min stemme er også viktig!

Av

Jeg vil motivere alle mine innvandrervenner til å bruke stemmeretten. Gi til deg selv mulighet til å bli hørt og bli representert i kommunestyret. Våre stemmer er også viktig, skriver Sandra Huezo Davidsen i Helgetanker.

DEL

HelgetankerVi er igjen i valgkampen. Denne gangen er det litt forskjellige omstendigheter rundt meg. Etter seks år i Norge, fikk jeg mitt første valgkort. Det betyr at jeg har fått stemmerett på et kommunalt nivå.

Siden jeg flyttet til Norge, i 2013, har jeg ikke brukt denne retten i mitt fødeland heller. Jeg har ennå mitt salvadoransk borgerskap og stortinget vårt har avgjort at vi som bor i utlandet kan gjøre det, men for økonomiske grunner, bare de salvadoranske som bor i USA har fått det, selv om dette krenker våre likestillingsprinsipper i grunnloven.

Da jeg var 18 år, bestemte jeg meg for å bli medlem i et politiske parti. Etter borgerkrigen i El Salvador (1991) hadde min generasjon mulighet til å utrykke seg i et annet scenario. Egentlig ville vi fortsette kampen som flere universitetsstudenter begynte på 80-tallet. Politisk engasjement kom automatisk til meg, og siden 1996 til 2009 (da mitt parti fikk seieren i en historisk valgkamp) var jeg veldig opptatt om at vi kunne gjøre endringer i mitt land; og at makten skulle tilbake til de som er naturlig og grunnleggende sine eiere: Vi, befolkingen.

Nå er jeg glad og spent! I Norge har vi en annen realitet. Det har tatt litt tid for meg å begynne å forstå hvordan politikken fungerer. Jeg har sett hvordan politikere oppfører seg i valgkampen og hvordan myndighetene agerer. Det finnes ikke et perfekt politisk system, men det er lettere for borgere i Norge å kontrollere, kreve, eller diskutere problematikk på en åpen måte. Ytringsfriheten gjør at alle meninger er viktige; det er alltid plass for motstandere.

Stemmeretten bidrar uten tvil til min integrasjon- og inkluderingsprosess i det norske samfunn. Nå har jeg gått et steg frem som en aktiv deltaker i den kommunen jeg bor i, fordi jeg har offentlig stemme om hva forvaltingen skal bestå av i de kommende årene.

Jeg er også en kunde av mange av de kommunale tjenester, og jeg prøver å bidra på samme måte til at vårt Mo i Rana fungerer som det skal. Gjennom årene har jeg lært meg og forstått at vi alle som bor i byen, innvandrere og nordmenn, har felles behov og utfordringer. Jeg isolerer meg ikke lenger (egentlig har jeg aldri tenkt å gjøre det) i forhold de sakene som er diskutert eller prioriteres i Rana.

Konklusjonen er at min stemmerett også gir meg en plikt til å delta i vårt samfunn, som alle de andre gjør. Det er ikke bare og bryr seg om de avgjørelser som gjelder innvandrere som meg, NEI, nå er jeg like ansvarlig i og for felleskapet. Nå kan jeg bestemme i hvilket Mo i Rana jeg vil leve i, hvilke utfordringer vi alle har, og hva kan jeg bidra med.

Jeg syns at det er veldig lurt å ha denne rett, på kommunalt nivå, da vi får permanent opphold i Norge. Min tilhørighet til dette land er mer enn en samfunnskunnskapsprøve (som jeg har bestått allerede, for å få permanent opphold). Tilhørigheten min er og har blitt en prosess som også har fylt seg inni meg. Dette opplever jeg hver dag som en del av en norsk familie, også når tar jeg en kaffe og en hyggelig prat på jobb med mine arbeidskolleger, eller jeg går på tur og koser meg med i så fantastisk natur, som allmennloven gir oss rett til. Ja, dette har jeg også opplevd når jeg ser på sønnen min, hans venner og hans utvikling på skolen; og ikke minst, da betaler jeg mine skatter med glede, når jeg bruker det velferdssystem som alle tror på og jobber for.

Alle disse ting sammen gjør at jeg feirer 17. mai med glede, den er også min dag! Grunnloven har gjort mulig mange av de andre rettigheter som jeg har i Norge, og takker for den kommende realitet at jeg skal ha dobbelt statsborgerskapet, salvadoransk og norsk.

Om det finnes noen som er uenig med det om at vi får dobbeltborgerskap, jeg vil bare si dem at en slag erkjennelse (Ja, du kan også vær norsk) bare bekrefter min følelse (med ansvarlighet) for å si: «Det er sant, dette er også mitt land, et land som akseptere meg på måte som jeg er. Et land som jeg vil vær en del av. Deres åpenhet øker min tilhørighet og stolthet. Et land hvor ulikheter har en stor verdi i forhold til demokrati.»

Til slutt vil jeg motivere alle mine innvandrervenner til å bruke stemmeretten. Det finnes mange verktøy for å finne informasjon om de forskjellige partier og hvordan vi kan stemme. Ikke vær redd for å snakke om politikk, selv om mange kanskje har hatt dårlige opplevelser med det i hjemlandet sitt. Gi til deg selv mulighet til å bli hørt og bli representert i kommunestyret. Våre stemmer er også viktig.

Godt valg alle sammen!

Sandra Huezo Davidsen,
Advokat

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags