Valgkampen tar heller ikke utfordringen – ingen politiske partier synes å ta velferdsstatens største utfordring på alvor

HELSE: Det er et paradoks at verdens beste helsevesen og tidenes sunneste befolkning, har hatt et historisk høyt sykefravær gjennom flere tiår, skriver Marte Larsdatter Flatvad og Aud Ramberg.

HELSE: Det er et paradoks at verdens beste helsevesen og tidenes sunneste befolkning, har hatt et historisk høyt sykefravær gjennom flere tiår, skriver Marte Larsdatter Flatvad og Aud Ramberg.

Av
DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

HelgetankerI snart 20 år har politikere, byråkrater og partene i arbeidslivet hatt som mål å få bukt med Europas høyeste sykefravær. Så mange som ¼ av den norske arbeidsstokken er ute av arbeidslivet til enhver tid. Mange statsråder, medisinere og tiltaksarrangører har søkt lykken og lovet at de skal fikse problemet. Keiserens nye klær med nye diagnoser, mer vidundermedisin og flere tiltaksplasser, har imidlertid ikke virket etter lovnadene – sykefraværet er og blir høyt. Kunnskapsgrunnlaget er sviktende, lite forskning og ingen konsekvenser når man ikke lykkes. Politikere, velferdsbyråkrater og de samme tiltaksarrangørene får fortsette med samme gamle medisin. Og valgkampen tar heller ikke utfordringen – ingen politiske partier synes å ta velferdsstatens største utfordring på alvor.

Slå ring om velferdsstaten

Den norske velferdsmodellen der arbeidsgivere og arbeidstakere, i et spleiselag med staten, sørger for inntektssikring, helsetjenester og bistand til å beholde jobb når helsa svikter og sykefravær er et faktum. Denne modellen, som hele den vestlige verden kikker til, har vist seg å være ganske så robust, både i opp- og nedgangstider. Robuste bedrifter og virksomheter skaper verdier og bidrar til fellesskapet gjennom skatter og avgifter. Tilsvarende er arbeidslivet avhengig av arbeidstakere for å skape verdiene – med personbeskatning til fellesskapskassen. Til slutt bidrar staten ytterligere med penger i potten for å sikre inntektssikring, helsetjenester og gratis utdanning til alle, uavhengig av inntekt og sosial status. Men når inntektene svikter og flere og flere må leve på velferdsstatens inntektssikring, ja så går alarmen. Vi må ta restarbeidsevnen i bruk og sikre fellesskapets velferdsmodell for framtiden.

Helseplager skaper store produktivitetslekkasjer

Det er et paradoks at verdens beste helsevesen og tidenes sunneste befolkning, har hatt et historisk høyt sykefravær gjennom flere tiår. Diagnoser som tilhører muskel/skjelettplager og psykiske lidelser topper fraværsstatistikken. Imidlertid viser forskningen at det synes å være liten sammenheng mellom medisinske diagnoser og arbeidsevne. Mange arbeidstakere står i arbeid på tross av helseplager, mens andre er fraværende fra arbeidsplassen når livet og helsa blir vanskelig. Ingen betviler helseplagene, men vi er sterkt kritisk til «medisinen» som benyttes. Det er imidlertid stor enighet om at sykefraværet koster svært mye og at det er et stort behov for treffsikker handling. Både arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten taper store summer. I tillegg kommer produktivitetslekkasjer når folk er på jobb, men ikke klarer å innfri arbeidskravene på grunn av helseplager. Faktisk er kostnadene med sykefravær større enn mange tror.

«Bedriftene kan ikke, og har heller ikke råd til, å skyve ansvaret over på felles- skapet»

IA-bedriften sikrer samarbeid over grenser

NAV Arbeidslivssenter har fått oppdraget med å sikre kompetanse og kraft i Samarbeidsavtalen om et inkluderende arbeidsliv. Avtalen ble første gang signert i 2001 og senest resignert i 2015. Her forplikter partene i arbeidslivet, arbeidsgivere, arbeidstakere og staten, seg til å redusere sykefraværet, ta restarbeidsevnen i bruk og øke pensjonsalderen. IA-bedriftene velger samarbeid over grenser med en helsefremmende metodikk som tilnærming. Når bistanden går gjennom bedriften kommer resultatene i form av friskmelding og lønnsomt nærvær. Også sykmeldte som mottar arbeidsavklaringspenger får endelig bistand til å få avklart saken sin og får den arbeidstilknytningen de fortjener.

Forskning viser at livsmestring og jobbengasjement er beste medisin

Helseplagene som topper fraværsstatistikken, synes å være plager vi må leve med og der det ofte dreier seg om «levd liv setter spor». I vårt samfunn har vi en sterk «behandlingsepidemi» på jakt etter å bli kvitt plagene. For mange skaper denne jakten både stress og angst. Flere studier viser at når sykmeldte får kunnskap om hvordan en skal spille på lag med kroppen og leve med helseplagene sine, øker robustheten. Og når arbeidstakeren følges opp over tid med en ressursorientert tilnærming, vil hun/han ikke bare bli friskmeldt, men også styrke selvbildet og framtidstroen – med langtidsfriskhet og styrket immunforsvar som varig resultat. Jobbmatch hos en helsefremmende arbeidsgiver styrker den positive spiralen mot lønnsomt nærvær.

Bedrifter med høyt sykefravær må handle nå

Partene i arbeidslivet, representert ved ledere, verneombud og tillitsvalgte, har et stort ansvar for å sørge for at alle mennesker i yrkesaktiv alder, har en arbeidstilknytning der de yter etter evne. Bare da kan vi innfri IA-avtalens tre målsettinger om redusert sykefravær, ta i bruk restarbeidsevnen og stå lenger i arbeid. Bedriftene kan ikke, og har heller ikke råd til, å skyve ansvaret over på fellesskapet. Da knirker velferdsmodellen i sammenføyningene og forskjellene i samfunnet vil øke ytterligere. Mange roper om karensdager som den beste medisinen for å få løse sykefraværsutfordringen. Det er langtidsfraværet og ikke korttidsfraværet som er utfordringen i Norge. Karensdager løser ikke det problemet. Den moderne medisinen er kunnskap som gir ferdigheter til å håndtere plagene på en ny måte.

Hva gjør virksomheter med lavt sykefravær

Mange bedrifter har et helsefremmende arbeidsmiljø og et lavt sykefravær. Selv om gjennombruddet med den nye medisinen gir oss troen på at vi skal lykkes, er vi langt fra mål. Fortsatt er det behov for mer kunnskap. Da trengs det flere bedrifter og offentlige virksomheter som vil bidra til kunnskapsutvikling. Gjennom tjue år har Friskgården brukt store ressurser på forskning og utvikling. I samarbeid med flere nasjonale og internasjonale FoU-miljøer har Friskgården flere FoU-prosjekter under arbeid. Din bedrift kan delta og bidra til ny og verdifull kunnskap for å friskmelde Norge, i tillegg bidra til videreutvikling av verdens beste velferd for alle.

Marte Larsdatter Fladvad

Daglig leder, Friskgården

Aud Ramberg

Forskningsleder

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags