For meg er ikke nyttår en ny start, for meg er høsten en ny start

Historie: Det fine med sommeren er at man har tid til å samle seg og bare leve for seg selv, skrive Wenche Bakken som har brukt ferien i Roma og hatt følelsen av å vandre i historieboka.

Historie: Det fine med sommeren er at man har tid til å samle seg og bare leve for seg selv, skrive Wenche Bakken som har brukt ferien i Roma og hatt følelsen av å vandre i historieboka.

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisa og alt innhold på nett

HELGETANKERDet fine med ferie, det er å være sammen med menneskene mine, og det at man reiser bort fra alt det vante. Det gjør noe med kroppen min, det er rett og slett en stor glede.

En sommer er over synger Kirsti Sparboe gjennom radioen min på kjøkkenet. Kulturkanalen P2 står på natt og dag på kjøkkenet hjemme hos meg. Sommer i P2 sender så mye bra! Det har vært dager hvor jeg har vært i hagen, og bare vær innom kjøkkenet for å hente noe å drikke, også har jeg blitt sittende å høre på portretter. Der skuespillere, musikere, forfattere og politikere har fortalt om sin sommer. Inspirerende!

Min sommer brakte meg bl.a. til Roma for første gang. Føles litt som å vandre i historieboka med Cesar og Kleopatra og hele den gjengen. Det fine med sommeren er at man har tid til å samle seg og bare leve for seg selv.

Det fine med sommerferie betyr også at man har tid til å lese bøker. Jeg har hele livet væt en bokorm og det slår meg at siden FB og Instagram erobret hodet mitt så leser jeg ikke lengre bøker på sengen. Jeg er irritert på meg selv for at jeg ikke har prioritert annerledes. Jeg ligger der om kvelden og lager arbeidslister til dagen etterpå, og leser jeg, så er det manus, artikler og tidsskrifter.

Det fine med å fly er at da har man tid til å lese. I ferien satt jeg på fly fra Roma til København. Fyren på andre siden av midtgangen var dansk og leste Erlend Loes Doppler. En norsk bok, jeg er norsk og leser Mormor hilser og sier unnskyld av Fredrik Backman en svensk forfatter. Bøker lever sitt eget liv over landegrenser og sees på som en skatter. Er det ikke merkelig at vi ikke ser på mennesker fra ande kulturer på samme måte?

En sommer er over synger Kirsti Sparboe gjennom radioen min på kjøkkenet. Kulturkanalen P2 står på natt og dag på kjøkkenet hjemme hos meg

Noen pensjonister fra Italia er med flyet. De sitter ved siden av dansken, veldig konsentrert og leser Copenhagen guiden fulle av forventning. Dansken som leser Doppler er fra København og begynner stolt å legge ut om byen sin. – Bare spør folk om veien, sier han.

Folk i Køben er vennlige. Det var interessant å observere. Stoltheten de hadde over byen sin. Han la ut, hans kone satt i setet bak ham og hans mor på andre siden av midtgangen bak meg. De snakket i munnen på hverandre av stolthet og med ett var jeg vitne til en enorm København-reklame og fikk vite ting jeg ikke visste enda jeg har vært i Køben ved etpar anledniger. Gjør vi det samme her på Mo? Tror vi gjør det om Helgeland generelt, men hva kan vi gjøre for Mo sentrum? Byen vår? Hva kan vi gjøre, hva kan vi tilby? Er vi like vennlige. Stopper vi noen og spør om de lurer på noe? Om vi kan hjelp? Det bare slår meg at vi har en vei å gå. Hvertfall jeg.

Det fine med at ferien er over er at vi er uthvilte og har vært ute og sett på andre steder enn Mo. Funnet inspirasjon, kjent på andre atmosfærer og så er vi tilbake her hvor vi bor, her hvor vi skal være. Her vi skal leve livene våre. Hverdagen. Her hvor vi kan være med å påvirke hvilket samfunn og hvilken by vi vil ha.

Det er valg. Jeg har bestemt meg. Jeg vet hva som er viktig for meg. Eldreomsorg, helse, medmenneskelighet, og miljøvern og sentrumsutvikling for å nevne noe.

Det er godt å komme tilbake på jobb. Jeg trives med det jeg gjør og jeg føler meg heldig hver gang jeg drar nøkkelkortet gjennom leseren på teatret og hører låsen klikke

Det fine med valg er at vi kan være med å påvirke.

Det er godt å komme tilbake på jobb. Jeg trives med det jeg gjør og jeg føler meg heldig hver gang jeg drar nøkkelkortet gjennom leseren på teatret og hører låsen klikke. Jeg har fremdeles adgang. Jeg trives med å være tilknyttet Tip Toe som nå har åpnet dørene mot et nytt semester. Spennende med forestilling til jul. Jeg er med. De har bruk for meg. Jeg er heldig.

Teatret har startet prøver på 3 søstre. En viktig produksjon som jeg håper folk går mann av huse for å få med seg. Kort fortalt handler det om å lengte i stedet for å leve her å nå. Vi har fått med oss et stjernelag av dimensjoner. To skuespillere kommer rett fra Peer Gynt på Gålå, andre kommer fra Nationaltheatret. Jeg gleder meg så utrolig til dette.

Det fine med høst? Det er som om vi restarter alt. For meg er ikke nyttår en ny start, for meg er høsten en ny start for teateråret regnes fra høst til høst.

Wenche Bakken

Produsent, Nordland Teater

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags