Gå til sidens hovedinnhold

Helse Nord opptrer nå i fri dressur. Det må den nye helseministeren sette en stopper for

Sykehuset i Mo i Rana skal tappes for penger. Alle midlene skal kanaliseres til «hovedsykehuset». Et ran på høylys dag med andre ord. Og en reell fare for nedbygging av sykehuset her. Hva i all verden er det Helse Nord tillater seg, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen.

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Hva i all verden skal vi med rapporter fra Sykehusbygg HF?

Hva i all verden skal vi med rapporter fra ressursgrupper og fagfolk?

Hva i all verden skal vi med grundig gjennomarbeidede innstillinger fra administrasjonen i Helgelandssykehuset?

Hva i all verden skal vi med styrevedtak i det samme sykehuset?

Hva i all verden skal vi med et vedtak fra helseminister Bent Høie (H)?

Tydeligvis absolutt ingenting, så lenge vi har Helse Nord og administrerende direktør der, Cecilie Daae.

Det er rett og slett forstemmende å registrere det mønsteret som gjennom ei årrekke har avtegna seg rundt framtidas Helgelandssykehus.

Sånn sett er det siste krumspringet det nå legges opp til fra Daaes og Helse Nords side, ikke overraskende i det hele tatt.

Helse Nord har åpenbart ikke tenkt å ta hensyn til det som faktisk er vedtatt om Helgelandssykehuset, nemlig at det skal være ett sykehus på to lokasjoner – i Mo i Rana og i Sandnessjøen og omegn.

Direktør Hulda Gunnlaugsdottir ved Helgelandssykehuset har en ambisjon om å bygge opp Helgelandssykehuset til å bli Norges beste lokalsykehus.

Det er selvsagt en fantastisk ambisjon, men hvordan hun skal klare det, framstår mer og mer som ei gåte. For hver gang hun skisserer en mulig vei fram til å realisere dette ambisiøse målet, kjører hennes overordna i Helse Nord det hele i grøfta.

Ikke bare legger Helse Nord opp til at nye funksjoner i Helgelandssykehuset skal legges til Sandnessjøen og omegn. Nå legges det opp til at sykehuset, som ingen ennå vet hvor skal bygges/utvikles, skal stikke av med investeringsmidlene framover.

Og de som skal finansiere moroa, er enhetene i Mo i Rana og Mosjøen. Frekkhetens nådegave i praksis. Og en praksis som må kunne sies å være milevidt unna helseministerens avgjørelse 27. januar 2020, om at Helgelandssykehuset i framtida skal være ett sykehus på to geografiske steder, i Sandnessjøen og omegn og Mo i Rana.

Helse Nord har egentlig ikke råd til å bygge et splitter nytt sykehus sør for Korgfjellet. Et nybygg i Sandnessjøen er beregna å koste 2,8 milliarder kroner, mens renovering og utbygging av dagens bygg er estimert til å koste 1,6 milliarder kroner.

Så hvor skal Helse Nord finne de 1,2 milliardene som mangler? Jo ved ikke å ruste opp enhetene i Mosjøen og Mo i Rana i tråd med det som faktisk er bestemt av helseministeren.

Dessverre ser det ut til at Høie abdiserte lenge før valgresultatet var klart. Han er tydeligvis mer opptatt av statsforvalter-embetet som venter i sørvest fra 1. november, enn å styre sykehusutviklinga i nord mens han ennå kan.

Og mens han pakker ned på statsrådskontoret sitt, opptrer Helse Nord enda en gang i fri dressur. Uten at det ligger an til at det får noen som helst konsekvenser.

Høie og Høyre behøver for øvrig ikke å bruke mye tid på evalueringa av det elendige valgresultatet for partiet her i Rana. Det oppsummeres raskt i ett ord: Sykehussaken.

For å oppfylle helseministerens vedtak, er det behov for investeringer ved akuttsykehuset i Mo i Rana som er estimert til vel en milliard kroner av prosjektet Nye Helgelandssykehuset. Videre er det behov for drøyt en halv milliard kroner i Mosjøen, der det skal være et poliklinisk tilbud og psykisk helsevern.

Dette blir nå med et pennestrøk satt til side av Cecilie Daae og Helse Nord. Alle pengene skal kanaliseres til «hovedsykehuset». Et ran på høylys dag med andre ord.

Hvordan å bruke alle pengene kun på en av lokasjonene skal henge sammen med at Helgelandssykehuset som være ett sykehus på to steder, er umulig å se. Heller ikke er det mulig å se hvilket mandat Helse Nord har når det legges opp til det som kan bli ei reell nedbygging av Helgelandssykehuset Mo i Rana.

At den retninga Helse Nord nå peker ut på Helgeland, skal munne ut i Norges beste lokalsykehus, kan jeg vanskelig se for meg. Målet til Gunnlaugsdottir er det for så vidt ikke noe å si på. At Helse Nord gjør dette umulig, er like trist som det er opprørende. For pasienter i hele regionen.

Det er derfor god grunn til å minne Cecilie Daae og styret i Helse Nord om hva som står i helseforetaksloven: Foretakenes formål er å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn.

Det er for lengst gått politikk i sykehussaken. For ikke vektlegges det helsefaglige. Ikke vektlegges det økonomiske.

Hva som vektlegges fra Helse Nord si side blir derimot stadig mer tydelig. Og skremmende.

Spørsmålet nå er om den nye helseministeren vil tillate at et helseforetak så til de grader vrir og vrenger på det som faktisk er vedtatt: Ett sykehus på to steder.

Å sette ned statsrådsfoten overfor Helse Nord fra det øyeblikket Bent Høie gir fra seg nøkkelkortet, vil være en god begynnelse for den nye helseministeren.