Ny studie: Én av tre nordmenn har denne sykdommen - de fleste uten symptomer

FETTLEVER: En av tre nordmenn har fettlever. Overlege Mette Vesterhus bekrefter det en ny NTNU-studie nå viser: At god kondisjon er den beste medisinen mot fettleversykdom.

FETTLEVER: En av tre nordmenn har fettlever. Overlege Mette Vesterhus bekrefter det en ny NTNU-studie nå viser: At god kondisjon er den beste medisinen mot fettleversykdom. Foto:

Av

Øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes og høyt blodtrykk. I verste fall leverbetennelse og -kreft. De fleste har ingen symptomer.

DEL

Øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes og høyt blodtrykk. I verste fall leverbetennelse og -kreft. De fleste har ingen symptomer.

Til tross for et noe avskrekkende navn, er det relativt få som har hørt om «fettlever». og det er ganske lite informasjon om sykdommen på nett.

Samtidig ser vi en økende forekomst av fettlever i både USA og Europa. Også her til lands er trenden økende, og nå viser Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) at én av tre nordmenn har såkalt «ikke-alkoholisk fettleversykdom», skriver Gemini.

- Det vi vet helt sikkert, er at forekomsten av fettlever er økende og at det henger tett sammen med overvekstepidemien, sier overlege og forsker Mette Vesterhus til Nettavisen.

Hun er spesialist i fordøyelsessykdommer ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.

De fleste får ingen symptomer

Først og fremst: Hva er fettlever?

Det finnes to ulike fettlever-sykdommer: Fettlever forårsaket av alkoholmisbruk og ikke-alkoholisk fettleversykdom, som er den typen vi omtaler i denne artikkelen.

Fettlever er en tilstand, som navnet indikerer, hvor man har opphopning av fett i leveren. De aller fleste tilfellene av ikke-alkoholisk fettleversykdom, kommer som følge av overvekt eller i sammenheng med type 2 diabetes.

- Vi kaller det fettlever når det er mer enn fem prosent fett i leveren. Dette testes vanligvis ved ultralyd, da ser man at leveren er lysere enn normalt. Man kan også teste seg for fettlever ved å ta en blodprøve, sier Vesterhus, som er leder for Norsk Gastroenterologisk Forening.

Vanligvis vil man ikke få symptomer på fettlever.

- De aller fleste med fettlever, lever greit med det, men det indikerer en økt risiko for hjerte- og karsykdommer, diabetes og høyt blodtrykk.

- Fettlever er jo assosiert med fett andre steder på kroppen, og inngår i det vi kaller «metabolsk syndrom» sammen med type 2 diabetes, hjerte-karsykdom, høyt blodtrykk og kolesterol, sier Vesterhus, og fortsetter:

- Dette henger jo sammen, men det er oftest hjertesykdom eller slag pasientene med fettlever dør av. Fettlever kan likevel være et varsko om at man bør endre livsstil for å unngå denne risikoen. Det er svært sjelden at normalvektige mennesker har fettlever, da skal de være svært uheldig med genene sine, sier Vesterhus.

Det er imidlertid noen få som utvikler alvorlige sykdommer som følge av fettlever.

- Hos en noen fører fettansamlingen nemlig til leverbetennelse, som igjen kan føre til arrforandringer og skrumplever, og i verste fall levertransplantasjon. En svært liten andel kan også utvikle leverkreft som følge av fettlever. Derfor er det grunn til å ta grep om livsstilen sin dersom man får påvist fettlever, sier Vesterhus.


OVERLEGE: Mette Vesterhus er leder for Norsk Gastroenterologisk Forening og forsker ved Universitetet i Bergen. Foto: Privat


Levertransplantasjon og leverkreft

De siste tallene Vesterhus kan referer til, viser følgende:

20-30 prosent av den europeiske befolkningen har fettlever. Av dem får rundt tre prosent betennelse i leveren og 0,2-0,5 prosent får leverkreft.

Det utgjør likevel svimlende 200-500.000 personer i EU som man antar utvikler leverkreft på grunn av fettleveren sin.

- I USA er fettleversykdom den tredje vanligste årsaken til levertransplantasjoner. Den britiske avisen The Guardian skrev i 2015 at en tredjedel av voksne briter har fettlever og britiske eksperter mener at de fleste levertransplantasjoner i Storbritannia i 2020 vil være en følge av fettleversykdom, sier Vesterhus.

I Norge ligger vi litt bak USA og Storbritannia, men trenden er den samme.

- Vi har hatt pasienter i Norge som har vært nødt til å gjennomføre levertransplantasjon som følge av fettleversykdom, sier Vesterhus.

På med joggeskoene

Den positive nyheten er at det er mulig å bli kvitt fettlever - helt på egenhånd. God kondisjon er nemlig den aller beste medisinen mot fettlever.

En ny studie, utført av forskere ved Cardiac Exercise Research Group (CERG) ved NTNU og Universitetet i Queensland i Australia, konkluderer nemlig med følgende:

Personer med dårlig kondisjon har mangedoblet sannsynlighet for å ha fettlever.

Tidligere har forskning vist at stillesitting øker risikoen for fettlever, men studien viser at det er kondisjonsnivået som er den viktigste faktoren.

– Selv personer som sitter lite stille i løpet av dagen har markant økt forekomst av fettlever dersom de har dårlig kondis, sier Ilaria Croc, postdoktor ved NTNU, til Gemini.

I studien fulgte forskerne 16.000 mennesker i Nord-Trøndelag. De fikk alle testet oksygenopptaket sitt i starten av studien, samt gjennomført

blodprøver og tester i kroppskomposisjon. Blant dem var det 36 prosent, altså rundt 5.600 deltakere, som hadde fettlever.

Disse 5.600 menneskene ble fulgt gjennom ni år, og det viste seg at risikoen for å dø økte med over 50 prosent for den femtedelen som hadde estimert dårligst kondisjon.

Må bli svett og andpusten

Kun én av tre nordmenn innfrir Helsedirektoratets anbefaling når det gjelder fysisk aktivitet, som ligger på rett over 20 minutter moderat aktivitet daglig.

Anbefalingen ligger 150 minutter moderat aktivitet per uke, altså rett over 20 minutter daglig, eller 75 minutter med høy intensitet.

NTNU-studien viser imidlertid at det ikke holder å trene moderat i 150 minutter per uke om målet er å beskytte seg mot fettlever.

- En god del får imidlertid ikke bedre kondisjon dersom de kun trener med moderat intensitet. Trening med høy intensitet forbedrer kondisjonen mye mer, og min oppfordring er derfor å trene regelmessig med så høy belastning at man blir svett og andpusten, sier Croci til Gemini.

Helsedirektoratet skriver også at man bør trene mer, eller hardere, hvis man ønsker å oppnå enda bedre helse:

«For å oppnå ytterligere helsegevinster bør voksne og eldre ha 300 minutter med moderat fysisk aktivitet i uken, eller inntil 150 minutter med høy intensitet,» står det på Helsedirektoratets sider.

Overlege Vesterhus er ikke overrasket over resultatet fra NTNU-studien.

- Vi bruker å si at man må gjennomføre en vektreduksjon på ti prosent for å bli kvitt fettlever, og det oppnår man ved å trene mer og spise sunnere. Trening er spesielt viktig her, fordi vi vet at trening hjelper selv om man ikke kommer helt i mål med vektreduksjonen på ti prosent, sier Vesterhus, og fortsetter:

- Dette er nok fordi trening påvirker både sammensetningen av kolesterol i blodet og kroppens følsomhet for insulin. Så studien bekrefter det vi allerede vet, nemlig at trening er den beste medisinen mot fettlever.

Dess mer du trener, dess bedre helse

At trening og aktivitet er bra for helsa, er udiskutabelt.

Men stadig flere studier viser at man helst bør bli ordentlig svett og andpusten for å høste litt ekstra helsegevinst.

En NTNU-studie fra høsten 2018, viste at god kondisjon kan halvere risikoen for hjerteinfarkt.

Studien viser imidlertid at selv en liten økning i kondisjon, vil ha store helsemessige fordeler, men at helsa di ble bedre dess hardere og oftere du trente.

Studien bekreftet resultatet fra en amerikansk studie som helt enkelt konkluderte med følgende: Dess bedre form, dess lengre liv. Dess mindre du trener, dess større sjanse for tidlig død.

Kardiolog Wael Jaber ved Cleveland Clinic i Ohio har sammenlignet dårlig kondisjon med andre risikofaktorer som røyking og overvekt.

- Å være utrent bør ses på som en like sterk risikofaktor som høytblodtrykk, diabetes og røyking - om ikke sterkere enn alle sammen. Det bør nærmest bli behandlet som en sykdom som man kan få en resept på - og den resepten er trening.

I oktober 2018, publiserte Wael Jaber publiserte en studiesom viste sammenhengen kardiorespiratorisk trening og tidlig død.

Også her konkluderte forskerne med følgende: Dess mer du trener, dess lengre og friskere liv. Dess mindre du trener, dess større sjanse for tidlig død.

Hvis du ønsker å få en god indikator på ditt eget kondisjonsnivå, kan du ta Kondiskalkulatoren.

Eventuelt kan du gjennomføre noen av testene som beskrives i denne artikkelen: Slik kan du finne ut hvor god fysisk form du er i.

Artikkeltags