Brennende opptatt av organdonasjon

KAN RAMME ALLE:  Alle kan oppleve at de en gang i livet trenger et nytt organ for å leve videre. Derfor er det viktig alle tenker gjennom om de selv er åpen for å bli organdonor, sier Wiggo Skotnes. Foto: Arne Forbord

KAN RAMME ALLE: Alle kan oppleve at de en gang i livet trenger et nytt organ for å leve videre. Derfor er det viktig alle tenker gjennom om de selv er åpen for å bli organdonor, sier Wiggo Skotnes. Foto: Arne Forbord

Artikkelen er over 4 år gammel

Wiggo Skotnes er opptatt av flest mulig tenker gjennom dette med organdonasjon.

DEL

Etter at han selv fikk nytt hjerte i 2008 har Wiggo Skotnes vært en levende ambassadør rundt det med organdonasjon. Hans klare oppfordring er at folk selv tenker gjennom hva som skal skje med deres egen kropp, hvis de grunnet en sykdom eller ulykke blir erklært hjernedøde og holdes kunstig i livet i en respirator.         

- I prosessen mot det å stille seg åpen for organdonasjon er det viktig at den enkelte selv tenker nøye gjennom saken, sier Skotnes.        

Det neste steget er å fortelle sine nærmeste pårørende om valget du har tatt.

Skotnes forteller at det er slik at det er de pårørende som må gi klarsignal for at organdonasjon skal skje.         

- Det er de som bestemmer at man sier ja til å slå av for eksempel en respirator, sier han.        

Videre forteller han at dem som tar donorvalget bør fylle ut et donorkort. Enten et man har det liggende i lommeboka eller at man har det på en app på mobiltelefonen.        

Skotnes forteller at en donorkropp kan redde livet til syv andre.         

- Det er et viktig moment å ha med i tankene, sier han.        

De organene som kan transplanteres fra en donor er hjerte, lungene, lever, nyrer og bukspyttkjertelen.        

Wiggo Skotnes understreker at man aldri vet når en selv eller noen i ens nærmeste familie blir så syk at vedkommende trenger et nytt organ for å leve videre.         

- Det kan gjelde deg, før du aner det, sier han.        

Skotnes håper derfor at flere og flere får øynene opp for det å stille seg disponibel som organdonor.         

- Det er slik at det er noe folk aktiv må gjøre. Det finnes ikke noe sentral register over hvem som ønsker å være donor eller ei, sier han.

Artikkeltags