Gå til sidens hovedinnhold

Helt siden pandemien traff oss i mars i fjor, har «koronapolitiet» hatt gode, og travle, dager

Hvem som helst kan bli smittet hvor som helst, når som helst og av hvem som helst. Og da bør vi holde oss for gode til å henge ut de som er så uheldige at de blir smittet, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen i Ukeslutt.

Ukeslutt

Hvem som helst kan bli smittet hvor som helst, når som helst og av hvem som helst.

Det var den klokkeklare beskjeden fra Egil Bovim, smittevernoverlege i Bergen her om dagen. I Norges nest største by har de nå ei betydelig utfordring i forbindelse med et omfattende smitteutbrudd.

Den siste uka har vi også her i Rana igjen opplevd at koronasmitten er tilbake.

Status torsdag var at 68 personer har fått påvist smitte de siste åtte dagene. Av disse 68 er det nå to med ukjent smittekilde.

En noe annerledes situasjon enn i Bergen, ettersom vi per nå ikke har villsmitte her.

– Vi ser nå at smittetallene er på et lavere nivå enn de var i slutten av forrige uke og at ting har roet seg litt ned. Utbruddet er ikke over og hovedbekymringen nå er at vi fortsatt kan være i en utbruddssituasjon ved skolestart.

– Vi har så god kontroll som det er mulig å ha på dette tidspunktet. Det viktigste er å følge med på hvor mange som har ukjent smittekilde/smittested. Får vi økende villsmitte vil vi måtte gjøre noe, er beskjeden fra våre lokale smittevernmyndigheter.

Som gjennom det siste halvannet året har styrt i et til dels ukjent og opprørt farvann med stødig hånd og en imponerende kløkt.

Poenget med å referere til advarselen fra smittevernoverlegen i Bergen, er at dette kan komme til å bli situasjonene alle steder hvor smitten kommer ut av kontroll.

Og i så fall kommer det ikke til å være noen sin feil.

Deltavarianten er ekstremt mye mer smittsom enn de tidligere variantene av koronaviruset. Så uansett hvor «flinke» folk er, kan de bli smittet.

Det har også skjedd i Rana den siste uka. Her om dagen var jeg i kontakt med en bekjent som var satt i karantene ettersom hun var nærkontakt til noen som er smittet. Hun ønsket minst mulig oppmerksomhet rundt dette, men flere ting av det hun sa får meg til å stoppe opp og undres over hva denne pandemien gjør med oss.

Vedkommende ville ikke snakke med oss i Rana Blad om opplevelsen rundt det å sitte i karantene, og å ha barn som er smittet.

Og forklaringa var blant annet hensynet til smittekilden: «Føler at jeg henger ut henne og familien, det ønsker jeg selvfølgelig ikke. Hun ble uskyldig smitta av noen hun også».

Det burde definitivt ikke være skambelagt å ha fått korona. Og det er ingen som med vilje smitter andre med korona.

Likevel skjønner jeg godt fra hvilken kant vedkommende kommer.

Helt siden pandemien traff oss i mars i fjor, har «koronapolitiet» hatt gode, og travle, dager.

Kommentarfelt i medier og på sosiale medier flommer over av usaklige og moraliserende kommentarer om hvordan andre velger å leve sine liv i ei utfordrende tid.

Disse fæle kommentarene kommer helt åpenbart fra mennesker som, la meg si det slik, ikke har en medisinskfaglig bakgrunn. Og som heller ikke kan være særlig empatisk anlagt.

Å sitte bak et tastatur og opptre som sosial-politi og smittevernekspert, kan tydeligvis hvem som helst gjøre. Og de gjør det.

Derfor har vi i Rana Blad helt bevisst stengt kommentarfeltet på koronasaker vi publiserer.

Nylig var jeg i Bodø, og under en taxitur endte jeg raskt opp i en lite vennlig ordveksling med sjåføren som på ingen måte holdt inne med sine meget bastante og høylytte meninger om nordmenn som i sommer har dratt til Sverige. Som om at alle vi som har tilbrakt tid i vårt naboland i det siste, har dratt dit i den hensikt å bli koronasmittet for så å komme hjem og smitte andre – uansvarlige som vi er.

Det må være deilig å sette seg på sin høye hest på denne måten. Faren med det vi nå står i, er vel at det ikke skal så mye til før en blir kastet ut av sadelen – og faller i bakken med et brak.

Midt i en pandemi skal selvsagt alle bruke hodet, ta hensyn og følge smittevernregler. Jevnt over synes jeg at folk er skikkelig flinke til dette. Men det viser seg altså at selv de aller flinkeste i klassen blir smittet.

Kanskje hadde det vært en slags skjebnens ironi, om taxisjåføren fra Bodø eller andre medlemmer av «koronapolitiet» hadde blitt smittet?

Forstå meg rett, jeg ønsker selvsagt ikke at noen skal bli smittet med koronaviruset. Men i gitte tilfeller kan altså hvem som helst bli smittet hvor som helst, når som helst og av hvem som helst.

Kanskje noe å tenke på for de ivrigste, før de kaster seg over tastaturet neste gang?

Kommentarer til denne saken