Bærekraft i krisetider – Helt krise?

Kriser presenteres stadig i norske nyhetssaker. På 1990-tallet ble «krise» nevnt 6000 ganger årlig. Dette økte til 300.000 under finanskrisen i 2008/2009, og covid-19 ga oss 300.000 nye nyhetssaker. Utover krigen i Ukraina, kan vi i etterdønningen av pandemien lese om nye kriser, som energikrise, matkrise, materialkrise, fastlegekrise og passkrise.

Blant alle disse mindre og større krisene er bærekraft (balanse mellom miljøvennlig, samfunns og økonomisk utvikling) vår tids største globale utfordring. Selv om kriser er kjent for å bidra til omstilling og utvikling, regnes ofte bærekraft som ikke «akutt» nok, og nedprioriteres ofte når kriser rammer. Et spørsmål som derfor stilles i etterdønningen av covid-19 pandemien er i hvilken grad denne krisen har påvirket norske bedrifters satsing på bærekraft.

Sammen med forskerkollegaer har vi gjennom intervjuer og spørreundersøkelser med aktører innenfor prosessindustri, havbruk og internasjonal varehandel studert hvordan krisen har påvirket bedrifters evne til å satse på bærekraftig utvikling underveis i pandemien. Vi finner at satsing for bærekraft ble stoppet i starten av pandemien, før det gradvis tok seg opp gjennom økt etterspørsel etter bærekraftige løsninger, tilgang til kapital og økt bruk av digitale plattformer.

Da pandemien inntraff – full stopp i bærekraft før gradvis økning

Under den første nedstengningen, våren 2020, hadde mange bedrifter fremdeles fokus på bærekraft på et strategisk nivå. I praksis ble allikevel nesten alle bærekraftige prosjekter satt på vent til fordel for å bygge likviditet for en usikker markedsutvikling. De som ble hardest rammet i denne fasen, var bedrifter med størst fokus på bærekraft før krisa inntraff. Vi vet fra tidligere kriser – og spesielt finanskrisen – at i krisetider foretrekker kunder og leverandører kjente og sikre løsninger. Under slike forutsetninger er det vanskelig for de aktørene som for eksempel tilbyr nye, grønne løsninger å vokse.

Økende etterspørsel av bærekraftige løsninger

Flere prosjekter ble likevel igangsatt utover høsten 2020 som følge av forbedret markedssituasjon og økt tilgang til offentlige støtteordninger med krav til bærekraft. Noen innovative bedrifter opplevde økt fokus og vilje til å betale for bærekraftige produkter fra sine kunder. Dette gjelder særlig for prosessindustrien. Der de tidligere tenderte til å vurdere bærekraftige løsninger som en utgiftspost, ser de nå økte muligheter til å ta ut merverdi fra kunder som i økende grad er opptatt av bærekraft. Aktører i prosessindustrien stiller også økte krav til leverandører om å opptre mer bærekraftig gjennom blant annet miljøsertifiseringer. Bedrifter innenfor internasjonal varehandel opplever økende etterspørsel av mer miljøvennlige produkter. De satser dermed mer på transparente, grønne verdikjeder, hvor de for eksempel jobber med kartlegging av internt og eksternt karbonavtrykk. Ifølge bedriftene ville disse aktivitetene blitt utført uavhengig av pandemien, men de har blitt fremskyndet da flere større selskap viser til økt fokus på bærekraft fra eiere og ledelse.

Økt bruk av digitale verktøy

Som følge av at reisevirksomhet ble erstattet med digitale møter under pandemien, fikk bedrifter i de fleste bransjene mer tid til produktutvikling. Lederne fikk også frigjort verdifull tid til å følge opp medarbeidere og utviklingsprosjekter. Digital møtevirksomhet har bidratt til økt effektivitet og raskere beslutningsprosesser, hvor flere ansatte kunne involveres i prosjekter. Imidlertid opplevdes det som krevende å etablere nye relasjoner digitalt, særlig internasjonale.

Økende tilgang til kapital

En av de største barrierene for utvikling av nye bærekraftig løsninger i årene før pandemien inntraff var tilgang til kapital. Bedrifter som viser til bærekraft, får nå lettere finansiering fra investorer og offentlige støtteordninger, enn hva de gjorde for få år siden. Der bærekraft tidligere i beste fall var et positivt element i et prosjekt, framholdes det nå som et absolutt krav. Investorer ønsker også å påvirke bedrifter til å opptre mer bærekraftig. For eksempel viser det statlige investeringsselskapet Investinor til at de tidligere vurderte engasjementer etter avkastning, men nå inkluderer bærekraftskrav for samfunn og miljø.

Veien videre for økt satsing på bærekraft

Altså, covid-19-krisa har faktisk bidratt til å fremskynde bærekraftig utvikling for norsk næringsliv, primært som følge av støtteordninger og kunde- og myndighetskrav. Med energikrisa i kjølvannet av pandemien og krigen i Ukraina, har imidlertid fokuset flyttet seg fra bærekraft til energisikkerhet. Dette er forståelig på kort sikt, men sender det oss enda raskere inn i ei ny og mer alvorlig krise? For å motvirke dette trenger vi handlekraft på politisk nivå, hvor man med pisk og gulrot stimulerer til et reelt skifte for bærekraftig utvikling. Her kan industrien på Helgeland bli et levende laboratorium for å utvikle fremtidas industri.

Thomas Lauvås

Marianne Steinmo

Senter for Industriell Forretningsutvikling ved Nord universitet