Politikerne glimrer med sitt fravær etter at Sonja Djønne og Thoralf Lian fortalte den sterke historien som Torgeir som valgte å dø 24 år gammel. Foreldrene oppfyller sønnens siste ønske når de åpner for debatt om aktiv dødshjelp, men foruten Frps Kari Kjønaas Kjos, er det stille.

– Det er underlig, vanligvis står politikerne i kø for å debattere saker. Men ikke denne, sier Kari Kjønaas Kjos som er medlem av Justiskomiteen på Stortinget.

Les også

Nå er Torgeir (24) ei stjerne på himmelen: – Han elsket livet, men ville ikke leve det livet han var redusert til

Regjeringas stortingsmelding «Lindrende behandling og omsorg Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve» skal debatteres og behandles før jul.

– Det er veldig mange fine ord i meldinga, om valgfrihet og medvirkning. Men aktiv dødshjelp nevnes ikke med ett ord. Det til tross for at 77 prosent av Norges befolkning er positive til dette, kommenterer Kari Kjønaas Kjos til Rana Blad.

Når stortingsmeldinga kommer til behandling i Stortinget, vil Frp fremme forslag om å sette ned et utvalg for blant annet å se på aktiv dødshjelp eller en lovgivning som gir døende rettigheter, og som kan vurdere fordeler og ulemper ved ordninger i andre land, opplyser Kjønaas Kjos.

– Tror du Frp får flertall for forslaget i Stortinget?

– Nei, det tror jeg ikke vi får flertall for. Og grunnen til at jeg svarer så presist på det, er at Foreningen for en verdig død hadde en verdikonferanse 17. oktober, der også foreldrene til Torgeir var invitert for å dele deres historie. Etterpå var det debatt der politiske parti var invitert til å delta, men SV, Ap og H valgte å delta, forklarer Kjos og fortsetter:

– Jeg kunne ikke være til stede fordi debatten kolliderte med landskonferansen til Frp, men jeg spilte inn en videohilsen der jeg blant annet informerte om forslaget Frp ville komme med i forbindelse med stortingsmeldinga om lindring og omsorg ved livets slutt. Jeg så debatten fra Litteraturhuset i Oslo i opptak, og ordstyreren utfordret panelet til å svare på om de ville støtte Frp i nedsettelsen av et sånt utvalg. Ingen av dem var positive til det.

I 1982 svarte 20 prosent av befolkninga i en spørreundersøkelse om aktiv dødshjelp «ja». I 1998 økte antall positive svar til 60 prosent og i 2019 stiller 75 prosent av Norges befolkning seg positive til dette spørsmålet.

– De politiske partiene er nødt til å komme etter, for det er viktig å ta denne debatten. Vi i Frp har ikke landet hva slags modell vi skal ha på dette i Norge, men det er en ekstremt rettighetslov å ha. Personlig mener jeg regelverket må være strengt, men jeg har ikke alle svarene. Som alle andre har jeg mange spørsmål. Frp mener imidlertid vi må løfte debatten inn i rommet og diskutere det på et saklig nivå, sier Kari Kjønaas Kjos.

Hun har vært i Nederland og Sveits for å se hvordan lovgivningen på området praktiseres.

–Det er riktignok noen år siden nå, men det er et omfattende og strengt regelverk med mange kontrollinstanser som det tar lang tid å komme gjennom. Da jeg så hvordan de jobbet, ble jeg veldig trygg. En del av dem som fikk innvilget søknaden om selv å bestemme når de vil avslutte livet sitt, fikk en sånn ro av å vite at avgjørelsen var deres hvis sykdommen ble så lille som fryktet, at de ikke brukte retten, forteller Kjønaas Kjos og legger til:

–Vi vet jo at noen dør i selvmord før de egentlig vil, fordi de velger å avslutte livet mens de ennå er sterke nok til å klare det. I slike tilfeller får ikke venner og familie sagt ordentlig farvel, men sitter ofte igjen i sjokk og savn. Dette er ikke et tema folk har lett for å prate om.

De politiske partiene er inne i en periode nå der partiprogrammene utarbeides.

– Å åpne for å nedsette et utvalg for å gjøre en gjennomgang, vil gi oss mer kunnskap. Vanligvis er det noe politikere ønsker. Men ikke i denne saken, tydeligvis. De synes det er fantastisk når familien til Torgeir forteller 24-åringens historie og har ingen problemer med å forstå at det var riktig for ham, men så fortsetter de "det er ikke riktig å gjøre det i Norge".

Kari Kjønaas Kjos er enig at aktiv dødshjelp er en krevende sak. Den stiller mange etiske spørsmål og utfordrer oss, bokstavelig talt på liv og død.

– Jeg ville ment det samme og tatt debatten, selv om partiet mitt hadde et annet syn på aktiv dødshjelp i partiprogrammet. Jeg skjønner det kan være vanskelig, men det er likevel viktig å stå i debatten, sier Frps Kari Kjønaas Kjos.

Les også

Argumentet om at vi ønsker å legge til rette for god lindring og pleie ved livets slutt, har jeg hørt gjentatt helt siden jeg i 1997 fulgte en liten gutt til graven

Fakta

  • Organisasjonen Landsforeningen Mitt Livstestament – retten til en verdig død, ble stiftet i 1977.
  • Foreningen arbeidet da først og fremst med å spre og skape respekt for dokumentet Mitt Livstestament.
  • I 2003 ble navnet endret til «Foreningen Retten til en verdig død».
  • Foreningen Retten til en verdig død er en del av det internasjonale nettverket Fellowship of Right to Die Societies.
  • De teller cirka 3.000 medlemmer.
  • Aktiv dødshjelp, også kalt selvbestemt livsavslutning, er straffbart i Norge.

Aktiv dødshjelp

  • Det er flere land som tillater aktiv dødshjelp, men det er bare Sveits som i realiteten åpner for at andre lands borgere kan komme.
  • Aktiv dødshjelp er definert som handlingen der noen (oftest en lege) enten tar livet av en person (oftest en alvorlig syk pasient) eller hjelper personen med å ta sitt liv, på bakgrunn av personens direkte forespørsel om hjelp til å dø.
  • Begrepene dødshjelp, eutanasi og assistert død brukes ofte synonymt med aktiv dødshjelp. Aktiv dødshjelp deles i to former: Eutanasi (legen gir pasienten en dødelig injeksjon) og assistert selvmord (legen utstyrer pasienten med en dødelig dose medisin som pasienten selv kan velge å innta).

Kilde: Wikipedia