Ukeslutt
Nidarosdomen får plass der. Eller Vikingskipet på Hamar for den saks skyld. Det sier alt om de enorme dimensjonene på de nye fjellhallene som nå er tatt i bruk på Nasjonalbiblioteket.
Der er det i denne runden brukt svimlende 850 millioner kroner på fortsatt å sikre Norges kulturarv. Og det skjer i Mo i Rana. I Langneset.
Hvis ikke dette er noe som skal gjøre oss som bor her stolte, ja så vet ikke jeg.
Det enorme anlegget til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket ble åpna av kulturminister Anette Trettebergstuen på tirsdag. Det består av to nye haller med arkivmagasin, og et digitalt sikringsmagasin, som er bygd i tilknytning til Nasjonalbibliotekets eksisterende fjellanlegg.
I anlegget skal den norske kulturarven, ved hjelp av avanserte tekniske løsninger, bevares trygt de neste 1.000 årene.
Mofjellet inneholder ikke bare malm og mineraler, det er også fylt av kunnskap og kulturarv.
At det er nettopp her i Mo i Rana vi tar vare på viktige deler av historien vår, var for drøye 30 år siden slett ingen selvfølge.
Å etablere Nasjonalbiblioteket i en nordlandsby 100 mil fra hovedstaden, var det langt fra alle som syntes var en glimrende idé.
Fra et forfinet forsknings- og bibliotekmiljø manglet det ikke på advarsler mot å legge denne institusjonen til jernverksbyen Mo i Rana. Protestene haglet, og det ble trukket i tvil om det ville være mulig å rekruttere kompetente fagfolk til denne sektoren, og ikke minst til Mo i Rana. Vel, historien taler for seg.
Bare et fåtall av dem som kunne ha blitt med på lasset nordover da arbeidsplassene deres ble flytta, fant det opportunt. Og slik jeg husker det, ble det nærmest framstilt som om at de skulle sendes nordover på straff.
Mulig de som ikke benyttet seg av muligheten til å bli med på det som har vist seg å bli ei eventyrlig reise, angrer seg, hva vet jeg.
I dag er det nok ingen som angrer på at denne viktige kulturinstitusjonen ble plassert i det som av enkelte ble omtalt som «ei avsidesliggende industribygd i Nord-Norge».
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana teller nå hele 330 ansatte. De jobber i en høyteknologisk bedrift i verdensklasse, som ivaretar en svært viktig oppgave.
Her, i Langneset, er summen av det mest moderne innen bibliotek- og arkivsystem samla. Teknologien, som er utvikla lokalt, kopieres ute i verden.
Et særdeles godt bevis på at særdeles kompetente fagfolk innenfor sektoren har latt seg rekruttere til «ei avsidesliggende industribygd i Nord-Norge», vil jeg vel si.
– Det er imponerende å se hvordan det har utviklet seg. Ingen hadde den gang forestilt seg at det kunne bli så stort som dette.
Det sa avdelingsdirektør i Kulturdepartementet Stein Sægrov da han tidligere denne uka var med på den offisielle åpninga av anlegget.
Det skal ha vært han, da han var byråsjef i det samme departementet, som kom med ideen om å etablere et nasjonalbibliotek i Mo i Rana.
Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana er nemlig et ektefødt barn av den formidable omstillinga som fulgte i kjølvannet av nedlegginga av Norsk Jernverk.
Rana-samfunnet ble på slutten av 1980-tallet tilført store summer i omstillingsmidler, og viktige statlige institusjoner ble lagt hit for å kompensere for at tusenvis av statlige arbeidsplasser forsvant.
Å sende penger og institusjoner til Mo i Rana var selvsagt helt uvurderlig med tanke på å få til ei vellykka omstilling, men det i seg selv var naturlig nok, ikke nok. For da, som nå når vi står i nok ei stor omstilling og utvikling av samfunnet vårt, så handler det om folk. Folk med pågangsmot og folk med rett innstilling.
Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre slår ganske enkelt fast at det var en genistrek legge Nasjonalbiblioteket til Mo i Rana. En genistrek altså.
At industribyen Mo i Rana møter arkivbyen Mo i Rana, trekker han fram som et suksesskriterie for Nasjonalbiblioteket. Det har han helt rett i.
Han har sikkert også rett at det vil komme folk fra hele verden for å se på det nye høyteknologiske anlegget i Langneset. Og hvor kult er ikke det?
Vi har virkelig grunn til å være stolte over å ha en institusjon som Nasjonalbiblioteket i byen vår. Likeså har vi grunn til å være stolte over alle de dyktige fagfolkene som gjennom mange tiår har bidratt. Å ha 330 ansatte på lønningslista i Mo i Rana, eller få plass til Nidarosdomen i Mofjellet, har ikke kommet av seg selv. Her har mange stått på, i mange runder.
Eller som nasjonalbibliotekaren uttrykker det: – Det er så jævla tøft!
Les mer:
Hvis Nidarosdomen hadde flytteplaner kunne den ha fått plass i de nye fjellhallene som ble åpnet i Mo i Rana i dag: – Blir vårt mest moderne magasin
SE BILDENE: Nasjonalbiblioteket åpner det nye fjellanlegget hvor også Arkivverket har en hall til lagring
Norges kulturarv er Mofjellets nye gull: – Det er teknologi i verdensklasse. Når Rana får storflyplass kommer ikke folk for å se batterifabrikken, de kommer for å se dette