Under årets Drivkraftkonferanse var optimismen i salen like smittsom som delta-viruset. I følge Menon Economics sin mulighetsstudie for hele Helgeland, kan vi få 9000 nye arbeidstakere og nær 40 milliarder i økt omsetning i 2035 – hvis vi utnytter vårt potensiale. Svært gode forutsetninger for å ta en ledende rolle i det grønne skiftet, en lang og stolt industrihistorie, et variert næringsliv og arbeidsmarked, spektakulære naturopplevelser og rik tilgang på fornybar kraft trekkes fram som våre fremste fortrinn.

Disse mulighetene vil ikke komme av seg selv. Spesielt én utfordring skiller seg ut. I rapporten fra Menon Economics har forfatterne skrevet «VIKTIG» i fet skrift og med strek under. De understreker at hvis næringslivet skal vokse, er det helt avgjørende med tilgang på arbeidskraft med riktig kompetanse. Folka må vi hente fra både inn- og utland. Vi får også presentert grafer med demografiske prognoser. Prognoser har i mange år spådd en svak befolkningsnedgang, og en vesentlig større andel eldre. I fet skrift, og med utropstegn denne gangen, for at alvoret virkelig skal synke inn, står det «Det må tas grep for å snu utviklingen!»

Dette er ikke noe nytt. Politikere og næringslivsledere har i årevis snakket om mangelen på unge voksne og behovet for arbeidskraft til regionen.

Nå er tiden inne for å gå fra ord til handling. Det koker nemlig under overflaten. Om kort tid kommer byen vår og regionen til å ta imot mange, nye innbyggere. Freyr skal bygge Norges første battericellefabrikk i Mo i Rana. Når alle fabrikkene er ferdigstilte, vil det være behov for 1500 mennesker for å drifte disse. I tillegg viser erfaringene fra Northvolt i Skellefteå at det i kjølvannet av en slik investering kommer mange nyetableringer.

For å lykkes med å snu prognosene og tiltrekke den kompetansen vi trenger, må vi ha flere viktige brikker på plass samtidig:

• Mottaksapparat

Vi bør ha som mål å bli Norges beste på å ta imot nye folk! Vi vet at de to første årene er kritiske for om folk blir boende her. Det må vi ta på alvor. De som kommer til oss skal bli ønsket velkommen, bli invitert inn i foreninger og idrettslag, få hjelp og veiledning til å finne jobb til sin partner, og enkelt få svar på alle de små og store spørsmålene de har. Her må vi alle bidra med å invitere den nye naboen inn på kaffe, den nye kollegaen på konsert og de nye barna i klassen inn i idrettslaget.

• Byutvikling

I 2025 vil vi endelig ha en storflyplass på Helgeland. Dette vil være viktig for hele næringslivet, og spesielt for den voksende reiselivsbransjen. Småbarnsfamilier flokker til Vitensenteret og Klatreparken. Vi har gode restauranter og kafeer, vinbar, festivaler, stand-up, kino, teater og konserter. Det skjer så mye at jeg som småbarnsmor stadig opplever FOMO («Fear of Missing Out»). Jeg får ikke med meg alt det artige som skjer. Og mer skal det bli! Jeg er overbevist om at vi skal klare å fylle byen vår med enda mer liv og røre i tiden framover. De siste årene har kommunen investert i byutvikling, med strandpromenade og attraktive parker og grøntområder. Dette har blitt tatt svært godt imot av både innbyggere og tilreisende. Tiden er nå inne for å skru tempoet opp mange hakk, og virkelig satse på byutvikling. Næringsforeningen samarbeider med Rana kommune om et prosjekt for bærekraftig byutvikling. Vi skal engasjere innbyggere og næringsliv og sammen gjøre Mo i Rana enda mer attraktiv for både de som bor i byen, de av oss som bor utenfor byen men setter pris på en bytur, og de nye som skal komme hit. Vi skal jobbe for et godt og forpliktende samarbeid om byutvikling mellom næringsliv og kommunen. Erfaringen fra andre steder er at nettopp dette samarbeidet er helt avgjørende for vellykket by- og stedsutvikling. Det som også må sikres er investeringer i infrastruktur og samferdsel for å sikre at vi også på disse områdene er rigget for vekst.

• Få ut budskapet

Hvis jeg spør en hvilken som helst student på Gløshaugen om hva som er Norges grønne industrihovedstad, bør svaret være «Rana». Vi må få ut budskapet om at de som vil jobbe med det grønne skiftet i praksis, får muligheten til å gjøre det nettopp her. Det er ingen som kommer til å gjøre den jobben for oss.

Vi har et svært attraktivt arbeidsmarked. Jeg vil påstå at unge voksne som etablerer seg i vår region har større muligheter for å få ansvar og en rask karriereutvikling enn i større byer. Samtidig er livet så mye mer enn bare de åtte timene vi bruker på jobb. Og når man skal flytte på seg selv og familien, er det mange faktorer som påvirker den beslutningen.

For litt over et år siden var jeg selv gjennom en slik prosess, og alt fra barnehage, skole, kulturtilbud, turmuligheter til det sosiale livet var oppe til diskusjon og vurdering. Informasjonsbehovet folk som vurderer å flytte på seg faktisk har, skal ikke undervurderes.

Vi må også jobbe enda mer med førsteinntrykket – nemlig den digitale synligheten. Reisen begynner på nett. Det gjelder både de som vurderer å reise til regionen vår på ferie og de som vurderer å flytte hit fordi de har funnet en interessant arbeidsmulighet. Jeg anbefaler alle bedrifter og foreninger å google seg selv, og sjekke om de er synlige på søkeresultatene. Er kontaktinformasjonen og åpningstider oppdatert i google business? Er kafeen din på Trip Advisor? Har du fine bilder og bruker du sosiale medier aktivt? Og ikke minst, alle som ønsker turister eller tilflyttere som kunder, har du informasjon på engelsk? Hvis mange gjør en innsats her, vil det få synlige, umiddelbare resultater.

Heldigvis er vi i gang. Rana kommune og Nordland Fylkeskommune har begge gitt tilskudd til et prosjekt for bærekraftig byutvikling, og bevilget midler til markedsføring, omdømme og attraktivitet for å legge til rette for veksten som vil komme.

Prosjektene skal ledes av Rana Utvikling, og vi er mange som skal løfte i lag for at vi sammen skal lykkes. Næringslivet i regionen vår er klare. Vi har bedrifter i alle bransjer med et sterkt samfunnsengasjement og ønske om å bidra til en positiv samfunnsutvikling. Veldig mange bedrifter har behov for å rekruttere utenfor regionen, og vi har felles interesser i å samarbeide om oppgaven som står foran oss.

Det blir ingen enkel jobb. Men om det er en ting jeg har erfart at regionen vår har overskudd av, så er det pågangsmot og raushet. Nå begynner den virkelige jobben med å knuse prognosene og få utnyttet det som uten tvil er et svimlende mulighetsrom.

Ingvild Skogsvold

Daglig leder i Ranaregionen næringsforening