I 2016 og 2017 ble det skapt over 1.000 nye jobber. I fjor var tallet 280. Og det forventes at det blir enda lavere i år

Det er i årets utgave av Indeks Nordland, som legges fram tirsdag, som viser til at det i løpet av 2018 ble skapt 280 nye arbeidsplasser i fylket. Både i 2016 (1.023) og 2017 (1.034) ble det skapt over 1.000 nye arbeidsplasser. Utsiktene for 2019 er at tallet kan bli enda lavere - forventet vekst er 94 nye arbeidsplasser i løpet av året.

Få nye arbeidsplasser er ikke den eneste utfordringen Nordland nå står overfor. Ved inngangen av 2019 var det 243.479 innbyggere i fylket, en økning på bare 144 - eller 0,06 prosent - nye nordlendinger. På landsbasis var veksten på 1,0 prosent. Det er Bodø, Sortland og Rana som har hatt høyest befolkningsvekst i Nordland det siste året. I helgelandsregionen har det vært befolkningsnedgang (-0,18 prosent).

– Svak befolkningsvekst er nå Nordlands største utfordring, konstaterer prosjektleder Erlend Bullvåg, som er dekan ved Handelshøgskolen, Nord universitet, i en pressemelding.

– Det som er spesielt urovekkende er at vi ikke er gode nok på å tiltrekke oss og holde på unge arbeidstakere. Arbeidsledigheten i fjor var på rekordlave 1,9 prosent, og vi står nå i en situasjon da tilgang på folk kan bli en begrensning for ytterligere vekst i næringslivet og påvirke samfunnslivet negativt.

Veiskille

Budskapet er at Nordland fortsatt har store muligheter, men at de riktige veivalgene må tas.

– Pilene fortsetter å peke riktig vei for næringslivet i Nordland, men skal den positive utviklingen fortsette er vi avhengige av kapital, infrastruktur og mennesker som skal bidra til å realisere mulighetene. Det gjør at vi nå står overfor et stort veiskille, sier Bullvåg i pressemeldingen.

– Nordland har fått tidenes fremgang i presang av havbruksnæringen. Næringen har på historisk kort tid tilført Nordland en positiv økonomisk utvikling uten sidestykke. Men havbruk kan ikke utvikle Nordland alene.  Mye av løsningen ligger i nytenking for å øke arbeidsmarkedet gjennom nye bedrifter. Det må en langsiktig og omfattende satsing til for å etablere de jobbene som ungdommene våre flytter til andre steder i landet for å få. Vi må bygge kunnskap og næringsliv knyttet til nye forretningsmodeller og ny teknologi. Vi må få større bredde i næringslivet, og ta en større andel av verdikjedene for det vi produserer.

Bedriftene i fylket har en gjennomsnittlig driftsmargin på 9,8 prosent, noe som er betydelig høyere enn gjennomsnittlig driftsmargin på landsbasis.

– Her er det viktig å være klar over at det er store forskjeller mellom de ulike næringene i Nordland. Det er sjømatnæringene som kommer best ut med en driftsmargin på fenomenale 29 prosent, sier Bullvåg.

Middels Helgeland

Næringsbarometeret Indeks Nordland rangerer også de fem regionene i fylket. Her kommer Nordland midt på tabellen - bak Lofoten og Salten, men foran Vesterålen og Ofoten.

I 2018 vokste befolkningen med 10 personer på Helgeland, og det var en vekst i sysselsettingen på 30 personer. Omsetningsveksten i regionen var på fire prosent fra året før, og regionen hadde en driftsmargin på ni prosent. Bedriftene på Helgeland bidro til en verdiskaping på 17,5 milliarder kroner. 

– Helgeland har middels vekst i befolkning og middels vekst i tilstrømning av unge voksne, i tillegg til at bedriftene har middels vekst i omsetning, sier Erlend Bullvåg.

Det er særlig for to av kriteriene at Helgeland peker seg ut.

– Bedriftene i regionen har lavest lønnsomhet i fylket, sier Bullvåg.

– På den andre siden er verdiskapingen høyest i denne regionen, noe som i stor grad skyldes en sterk oppdrettsnæring. Helgeland er dessuten regionen som har hatt jevnest ytelse i rangeringen på bedriftenes økonomi over tid.