Gå til sidens hovedinnhold

I kampen for høyere utdanning på Nesna har en ny generasjon kystkvinner stått fram. Det er de som har vært fremst på slagmarken. Dette er deres seier

De har sørget for å ha blitt hørt, fra nord til sør. Alle som følger litt med på nasjonal politikk vet om dette lille tettstedet på Helgeland. Det er pinadø godt gjort, skriver nyhetsredaktør Kenneth J. Gabrielsen i Ukeslutt

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Du legg dæ’kke ned, Du går på en gang te, Og en gang te, igjen etter det.

Ok, jeg beklager. Dette skal egentlig ikke skje. Jeg har nemlig brukt akkurat det Vidar Vang-sitatet før. Den gang handlet min tekst om Nord-Norge, om fellesskap, om å få til ting sammen. Om å unne naboen suksess.

Det skal som nevnt ikke skje, men denne gang velger jeg å gjenta meg selv. For den nordnorske standhaftigheten i Vidar Vangs ord beskriver ukas største sak i vår lille del av verden. Den beskriver kampviljen i en krig som ikke kunne vinnes. En Davids kamp mot Goliat som endte med «Jesu oppstandelse».

En aprildag i 2019 kom beskjeden mange på Nesna og i hele regionen hadde fryktet en stund. Nord universitet-rektor Hanne Solheim Hansen foreslo å legge ned studiestedet. «En ting er sikkert. Nesna legger seg ikke ned for å dø» skrev jeg i en ukeslutt like i etterkant. Det var aldri aktuelt. Men hvem trodde de kunne vinne kampen? Ikke mange. Ikke jeg. Etter rektorens innstilling sa Høyre-politikeren Kent Gudmundsen, da nestleder i utdanningskomiteen på Stortinget: «Høyere utdanning er fristilt fra politisk styring, det er en grunnleggende verdi i Norge.» Og han la til: «Det skal særdeles mye til for å overprøve et vedtak, det har vi ikke tradisjon for i Norge.» Styret i Nord universitet vedtok i juni for to år siden å legge ned studiestedet på Nesna.

Denne uken kom beskjeden man på Nesna knapt hadde turt å drømme om. Jonas Gahr Støres regjering slår fast i sin plattform at høgskolen i Nesna skal reetableres. Det er seier på knockout, det. At Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum måtte levere noe til Nesna var åpenbart etter valgkampen der tettstedet ble selve symbolet på partiets politiske kurs, men jeg tror ikke nødvendigvis så mange trodde på at høgskolen skulle gjenoppstå. I tillegg har den varslede nedleggelsen av studiestedet på Nesna fått regjeringspartiene til å ha med i plattformen å utrede en lovfesting av at styrene ikke skal kunne ta disse avgjørelsene, men at de må gjøres i Stortinget.

Les også

Jubelfest for full seier i kampen for Høgskole på Nesna: – Vi har fått mer enn vi kunne våge å drømme om

For det som begynner å nærme seg en mannsalder siden tok jeg noen få studiepoeng i nordnorsk historie. En oppgave jeg skrev da handlet om kystkvinnene. Utgangspunktet var fiskarbonden, mannen som var både fiskar og bonde for å livnære familien. Men der mannen var fiskaren, var det ofte kvinnen som var bonden. I lange perioder der mennene var på havet, var det kvinnene som alene måtte ta seg av folk og fe, gård og hjem. Et slit og et strev, en kamp. En historie om styrke, standhaftighet og ukuelig pågangsmot.

I kampen for høyere utdanning på Nesna har en ny generasjon kystkvinner stått fram. Det er de som har vært fremst på slagmarken. Dette er deres seier. Dagen etter at innstillingen fra rektoren i Nord universitet var klar, tok rockedronningen Ida Maria Børli Sivertsen initiativ til en demonstrasjon mot nedleggelsen. – I går gråt vi, i dag reiste vi oss for å si fra, sa Ida Maria. Flammen var tent. De skulle fortsette å si fra, kledd i bunader, med knyttede never reist over hodet, med ryggen til rektor, hjemme på Nesna, nede i Oslo. Anført av Jenny Myklebust, Catrine Hole, Siril Finne, Lillian Mehus og hva de heter alle, har Folkeaksjonen for høyere utdanning på Helgeland visst å spille på det visuelle – og sagt fra med utestemme. Gammelrektor Arna Meisfjord engasjerte seg med sin erfaring og kløkt. De har hatt sterk støtte fra Kathrine Øines Dishington Johnsen og de andre studentene, politisk har ordfører Hanne Davidsen med flere fightet på. De har sørget for å ha blitt hørt, fra nord til sør. Alle som følger litt med på nasjonal politikk vet om dette lille tettstedet på Helgeland. Det er pinadø godt gjort.

Den høyere utdanningen på Nesna har vært nedleggingstruet mange ganger. Den oppsto i 1918 som en privat lærerskole da regjeringen ikke ville etablere den. Siden har den blitt en del av Nesnas DNA, på samme måte som kampviljen mot nedleggelsesspøkelser har blitt det. De legger seg ikke ned på Nesna. De går på en gang til. Og en gang til, igjen etter det.

Det er likevel nå den virkelig viktige jobben starter. Den med å klare å bygge opp noe nytt på noe gammelt, levere noe som regionen og nasjonen har så bruk for at vi ikke kan leve uten. Motkreftene kommer fortsatt til å være sterke og være mange. Universitets- og høgskolerådets styreleder har sagt fra om at en reetablering av Høgskolen i Nesna er et dårlig signal, og innebærer en vingeklipping av et vedtak fattet av universitetsstyret. Nord universitet er neppe veldig glad for den økte konkurransen i sitt eget område, selv om de foreløpig – gledelig nok – sier at reetableringen ikke får noen følger for deres satsing i Mo i Rana. UiT-rektor har stilt spørsmål ved om det er en god bruk av midler å gjenopprette Høgskolen i Nesna. Norsk studentorganisasjons leder Tuva Todnem Lund har uttalt til Khrono at «dette er en useriøs styring av sektoren». På den annen side har Nesna blitt et skikkelig prestisjeprosjekt for Senterpartiet. De har ikke råd til at dette ikke skal lykkes. De må legge ressurser bak i årene framover. Det er tross alt billigere å innfri løfter på Nesna enn på Andøya.

Les også

Nord Universitet: – Slik vi ser det i dag, har det ikke følger for vår satsing på Mo

Kommentarer til denne saken