Rik på naturressurser, fattig på innovasjon?

Et ensidig næringsliv med vekt på naturressurser kan gi lavere innovasjonstakt og færre etableringer av mindre, nyskapende virksomheter. Det skriver Klaus Mohn, professor i økonomi og rektor ved Universitetet i Stavanger, i Aftenposten den 10. april. Videre påpeker han at regioner som er rike på naturressurser ofte har et lavere utdanningsnivå, og at dette gir vesentlige begrensninger for fremtidig sysselsetning og verdiskapning.

Før påske la forskere ved Nord Universitet frem «Business Index North». Dette er en sosio-økonomisk analyse av forutsetningene for fremtidig verdiskapning for de nordlige områdene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Sett i fra et russisk perspektiv er dette dyster lesning, men også for det nordlige Norge tegner rapporten et tydelig bilde av regionale utfordringer. Verdiskapningen er i stor grad tuftet på tilgang til naturressurser, teknologien som benyttes i uthenting av disse er utviklet og eid utenfor regionen, utdanningsnivået er lavere enn landsgjennomsnittet og investeringer i forskning og utvikling i næringslivet er begrenset.

Ifølge UNESCOs statistiske institutt er nettopp disse investeringene viktige for en nasjons økonomiske utvikling. Investering i universitetsforskning, som er statens ansvar, er altså ikke tilstrekkelig. Norge avsetter totalt rundt to prosent av sitt brutto nasjonale produkt (BNP) til forskning og innovasjon; det er langt lavere enn våre nordiske naboer. Industri og privat sektor står for en lavere andel av disse investeringen i Norge, og lite av dette foregår i nord. Samlet gir dette ifølge forskerne bak «Business Index North» lav «transformativ capacity» - evne til omstilling – i Nordland og Troms og Finnmark.

Det er imidlertid én region i nordlige Norden som skiller seg ut med sterk evne til omstilling, og det er regionen rundt Oulo i Finland, ifølge «Business Index North». Mye skyldes god tilgang på solid forskningskompetanse i industri og øvrig privat sektor som følge av Nokias årelange tilstedeværelse. Oulo har det til felles med en rekke regioner i vekst at de er vert for et universitet. Og universitet i Oulo plasserer seg høyt på internasjonale rangeringer som nr 251 av alle verdens universiteter, er sterk på teknologi og har et tett samarbeid med industrien. Og det finnes vilje og evne til å investere i nyetableringer i regionen. Om ikke alt har overføringsverdi til de nordnorske regionene, så er det likevel mye å lære.

I Bodø er ikt-næringene i sterk vekst og preget av innovative miljøer. Tilgangen til kompetent arbeidskraft er imidlertid en begrensende faktor. Derfor starter UiT – Norges Arktiske universitet utdanning på masternivå i informatikk i tillegg til den eksisterende bachelorutdanningen. Vi etablerer også et tilbud i tilknytning til Mo Industripark hvor flere ekspansive bedrifter etterlyser ikt-kompetanse. Begge steder skjer dette i tett samarbeid med næringslivets aktører. I Narvik håper vi å kunne inngå en samarbeidsavtale med Aker-systemet om utdanning og forskning i forbindelse med deres spennende nyetableringer rettet inn mot det grønne skiftet. I Kirkenes har sanksjonene i etterkant av Russlands krigføring hatt store, negative konsekvenser og mange står i akutt fare for å miste jobber. Omstilling er nødvendig og etter dialog med kommunen og Sør-Varanger utvikling tilbyr vi fra høsten av utdanning på bachelornivå innen flere ingeniørfag, administrative og økonomiske fag og reiseliv.

Som «Business Index North» tydelig viser, så er tilgangen til en høyt utdannet arbeidsstokk nødvendig for en regions omstillingsevne, men ikke tilstrekkelig. Det er viktig at de private virksomhetene investerer i forskning, utvikling og innovasjon, og at det er et miljø og en kultur for etablering av nyskapende små og mellomstore bedrifter. Dette fordrer et omstillingsvennlig økosystem i regionen. Her har universitetene en rolle; det samme har det statlige virkemiddelapparatet og ikke minst de private aktørene.

Professor Mohn viser til en fersk studie fra kullproduserende regioner i Europa som dokumenterer at de har hatt en svakere økonomisk utvikling sammenlignet med om de aldri hadde drevet med kullproduksjon. Med den sikkerhetspolitiske situasjonen som foreligger i Europa i dag er det lite trolig at etterspørselen etter norsk gass forvitrer i den nærmeste tiden. Det betyr ikke at omstilling ikke er nødvendig. Tvert imot. Og i motsetning til en rekke andre regioner som skårer lavt på «transformativ capacity» så har vi økonomiske muskler til å investere oss gjennom omstillingen.

Og den jobben må begynne nå.

Dag Rune Olsen,
Rektor UiT Norges arktiske universitet