Støtten til aktiv dødshjelp kom fram i en undersøkelse fra 2019, utført av Ipsos MMi på vegne av Dagbladet.

25 prosent av de spurte svarte «ja, det må være opp til den enkelte». Videre oppgir 52 prosent at de er positive til aktiv dødshjelp i spesielle tilfeller, som ved uhelbredelig sykdom.

Totalt innebærer det at 77 prosent av respondentene var positive til å innføre assistert død i Norge. Det er en økning fra tidligere undersøkelser, som har vist at cirka sju av ti nordmenn er positive til aktiv dødshjelp.

Ønsker debatt om aktiv dødshjelp i Norge

20.02.2020 valgte Torgeir Djønne Lian (24) fra Rana å reise til Sveits for å dø. Det gjorde han med sine nærmeste rundt seg. Foreldrene Sonja Djønne og Thoralf Lian utfører sønnens siste vilje, når de nå forteller om Torgeirs valg i NRK og Rana Blad.

– Vi forteller historien om Torgeir med håp om å dra i gang en debatt om lovfestet rett til aktiv dødshjelp. Det er Torgeirs siste vilje. Han ønsket åpenhet om dette. Helst ville han avsluttet livet sitt i Norge, sier Thoralf Lian (54) og Sonja Djønne (51).

Les også

Nå er Torgeir (24) ei stjerne på himmelen: – Han elsket livet, men ville ikke leve det livet han var redusert til

Politisk motstand

Rana Blad har kontaktet politikere fra de ulike partiene på Stortinget, og stilt dem tre spørsmål på e-post. Dette er spørsmålene, og svarene de gir er på prinsipielt grunnlag. De kjente verken til reportasjen i Rana Blad om Torgeir Djønne Lians valg, eller innslaget i NRK Lørdagsrevyen om samme sak.

  • 1. Hvordan stiller ditt parti seg til aktiv dødshjelp?
  • 2. Hva mener du?
  • 3. Er tida inne til å ta en ny debatt om dette vanskelige temaet?

Dette svarer politikerne (lista vil bli utvidet etterhvert som nye stortingspolitikere svarer på Rana Blads henvendelse):

Ingvild Kjerkol (Ap), sitter i Stortingets helse- og omsorgskomité og nyvalgt leder av Trøndelag Ap:

1. Arbeiderpartiet ønsker å få på plass en langt bedre tjeneste mot livets slutt, i både kommuner og sykehus, enn dagens tilbud. Stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg er nå under behandling i stortinget. Politikken er ikke god nok på dette feltet og Arbeiderpartiet kommer til å foreslå en rekke forbedringer i Stortingets behandling.

2. Vi ønsker blant annet også å tilrettelegge bedre for at flere kan dø trygt i eget hjem med sine nærmeste rundt seg. Det er helsetjenestens ansvar å legge til rette for verdige liv, og verdige måter å dø på. God smertelindrende behandling kombinert med menneskelig omsorg og støtte er også en viktig del av dette, og kompetansen om palliasjon, som fagfeltet heter, i hele vår helsetjeneste.

3. Arbeiderpartiet mener det går en grense ved aktiv dødshjelp. En av de viktigste grunnene til at vi setter denne grensen er det som ofte referereres til som «skråplaneffekten», at vi kan ende opp med å akseptere at mennesker som ikke burde få hjelp til å dø får det. Dette kan være fordi mennesker som føler seg som en byrde for samfunnet vårt, eller for sine nærmeste, benytter seg av aktiv dødshjelp, eller eutanasi som det heter på fagspråket. Et forbud sikrer oss mot en slik utglidning, og dette har veid tyngre for oss enn andre sentrale og gode argumenter for eutanasi, som personlig autonomi, verdighet og kontroll. For vi må erkjenne at det også finnes sterke argumenter for, så dette er og blir et krevende etisk spørsmål.

Margunn Ebbesen (H), sitter i Stortingets næringskomité, fra Brønnøy

1. Høyre vil ikke legalisere aktiv dødshjelp, vi er imidlertid svært opptatt av bedre lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Regjeringen fremmet nylig en egen stortingsmelding om dette som er til behandling nå. Bakgrunnen for dette er at aktiv dødshjelp betyr at det offentlige skal hjelpe deg å dø, det strider mot helsepersonellets plikt til å behandle, trøste og lindre. Vi alle skal dø en dag, men alle andre dager skal vi leve. Det er et fundamentalt prinsipp i legevitenskapen at man ikke skal hjelpe noen å dø. Høyre sier ja til et samfunn, helsevesen og verdier som bidrar til at mennesker ikke skal føle seg som en byrde for andre.

Bildeserie

SE BILDENE: Torgeir Djønne Lian valgte å avslutte sitt liv på en klinikk i Basel, Sveits

2. Det et stort flertall i Høyre som er imot aktiv dødshjelp. Selv er jeg nok der at jeg skjønner at i gitte situasjoner kan det være riktig med aktiv dødshjelp. Jeg kjenner blant annet Sonja Djønne og Thoralf Lian og vet litt om hvilken situasjon de har vært i. Det er nok også denne historien som var med på å påvirke meg til å falle ned på det standpunkt at det kan være riktig med aktiv dødshjelp i gitte situasjoner.

3. Vår motstand mot aktiv dødshjelp er nedfelt i vårt prinsipprogram: «Respekten for menneskeverdet gjør at Høyre mener alle har rett til en verdig død, men sier nei til aktiv dødshjelp. Alle skal oppleve trygghet og få en verdig avslutning på livet, med god, lindrende pleie.» Det er dette programmet jeg er valgt på, så frem til det er en stor endring i oppfatningen av dette vanskelige prinsipielle spørsmålet i Høyre så er det nok ikke en debatt som reises.

Ingelin Noresjø (KrF), 2. nestleder i KrF og statssekretær for Knut Arild Hareide i Samferdselsdepartementet, fra Fauske

1. KrF er sterk motstander av aktiv dødshjelp. For meg og for KrF er det en viktig grunnverdi at alle mennesker er like mye verdt, og at menneskelivet er ukrenkelig. Lidelse må møtes med aktiv livshjelp, ikke aktiv dødshjelp. Jeg er særlig bekymret for at dette vil føre til press på eldre og syke om å avslutte livet fordi de føler seg som en byrde for samfunnet. Det bør ikke være et alternativ.

2. I KrF er det bred enighet om å verne om livet fra begynnelse fra naturlig død, og her er jeg helt på linje med partiet. Vi jobber hele tiden for at ingen skal oppleve å være en byrde for samfunnet, og at hver enkelt får god omsorg og riktig behandling hvis man blir syk.

3. Debatten er her allerede. Jeg mener dette er etisk krevende spørsmål som fortjener en god og verdig debatt. KrF mener at vi må ha et samfunn som har rom for ulike egenskaper, endring i funksjonsevne og ikke gjør den enkelte til en byrde der helsevesenet har livshjelp som sin viktigste oppgave.

Mona Fagerås (SV), sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomité, fra Vestvågøy kommune

1. SV vil ikke legalisere aktiv dødshjelp. Aktiv dødshjelp løfter en rekke krevende etisk spørsmål. Blant disse er hvem som skal ha rett og tilgang på eutanasi, og en bekymring for utglidning av praksisen. Mange er også bekymret for at eldre og syke kan føle seg presset til å velge aktiv dødshjelp for ikke å bli en byrde. Flertallet av helsepersonell sier også nei til aktiv dødshjelp. SV jobber sammen med disse for å få bedre lindrende behandling

2. Selv synes jeg dette er svært vanskelig, som løfter mange etiske dilemmaer, men personlig har jeg forståelse for at noen velger denne utveien. Fordi det må være et svært vanskelig valg og da skal man ha respekt for at noen velger det.

3. Jeg kommer til å jobbe for en mye bedre lindrende behandling i det norske helsevesen, og jeg tror det er veien å gå nå.

Une Bastholm, sitter i Stortingets energi- og miljøkomité, leder i Miljøpartiet De Grønne og fra Trondheim

1. MDG har ikke tatt stilling i nåværende program til aktiv dødshjelp. Ungdomspartiet vårt Grønn Ungdom har vedtatt at de vil utrede om det bør tillates.

2. Jeg forholder meg til at partiet ikke har tatt stilling. Dette er en sak som er vond uansett hvilken konklusjon man trekker.

Siv Mossleth (Sp), sitter i Stortingets transport og kommunikasjonskomité, fra Saltdal

1. Senterpartiet vil ikke åpne for aktiv dødshjelp. Det er slått fast i Senterpartiets program for 2017-2021. Det samme er foreslått i det neste partiprogrammet vårt, for 2021-2025.

2. Jeg ønsker ikke åpne for aktiv dødshjelp.

3. Dilemmaet er verdt å reflektere over. Et perspektiv på temaet kommer fram i Linn Ullmanns bok «Nåde». Den handler om en mann som overtalte kona til å bistå ham med en siste handling når livet hans ble uverdig eller uutholdelig. Boka gjorde inntrykk. Den kan gi perspektiv på hvordan grenser flyttes.

Wilfred Nordlund (Sp), sitter i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité, fra Bodø

2. Jeg ønsker ikke å åpne for aktiv dødshjelp, men jeg skjønner det motsatte standpunktet, og noe midt imellom.

3: Det er alltid rom for å ta opp standpunkt til ny debatt, selv vanskelige spørsmål, det er levende demokrati. Det kan likevel være slik at man av og til bør vurdere om det er rette tidspunkt. I forbindelse med programprosesser til partier er det ikke unaturlig.