I sommer er det dessverre svært mange unge som bare kan glemme å få seg sommerjobb

Mange unge kan få problemer med å få sommerjobb. Her Noah Brean Millerjord i forbindelse med en sak i 2018. Arkivfoto.

Mange unge kan få problemer med å få sommerjobb. Her Noah Brean Millerjord i forbindelse med en sak i 2018. Arkivfoto. Foto:

Koronakrisen har ført til at arbeidsmarkedet er tøft, og da må det tas tøffe avgjørelser som kan gjøre det lettere for unge, nyutdanna mennesker å få innpass på arbeidsmarkedet, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen.

DEL

Ukeslutt Jeg var nykonfirmert og følte meg voksen, da jeg like etter konfirmasjonen en varm junidag tok fatt på min aller første ekte jobb. Riktignok hadde jeg, som alle tenåringsjenter den gang på 80-tallet, tjent noen slanter som «trillepike» i nabolaget, men jeg husker fortsatt følelsen av å skulle tjene egne penger. Sånn på ordentlig. Sommerjobben som postbud ble en fin introduksjon til arbeidslivet.

I sommer er det dessverre svært mange unge som bare kan glemme å få seg sommerjobb. Eksemplene på at allerede for lengst inngåtte kontrakter om sommerjobber nå termineres over en lav sko, er mange. Forklaringa er selvsagt koronakrisen og de alvorlige utfordringene den har påført næringslivet.

Permitteringer, oppsigelser og konkurser. De drøye to månedene som har gått siden Norge over natta stengte ned, har fått dramatiske konsekvenser. Koronapandemien har ført til ei økonomisk krise som savner sidestykke i moderne tid, og den går særlig utover unge arbeidstakere.

Forskning har vist at slike kriser kan ha ganske alvorlige konsekvenser for unges muligheter på arbeidsmarkedet både på kort og lang sikt, sier Christer Hyggen til oslomet.no/forskning.

Han er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, og deltok i det europeiske forskningsprosjektet Negotiate som ble avsluttet i 2016 om arbeidsledigheten etter finanskrisen, og hvilke konsekvenser det kunne få for den generasjonen som ble rammet av den.

Prosjektet viste at unge i arbeidsmarkedet rammes hardere og raskere, og er generelt mer utsatte enn andre arbeidstakere når en slik krise rammer samfunnet.

Analyser fra tidligere kriser viser ifølge Hyggen at de som går inn i arbeidslivet under en økonomisk krise bruker lengre tid på å få seg jobb, de går i større grad inn i midlertidige stillinger og de får lavere lønn i lang tid framover.

Ikke akkurat lystelige utsikter for unge arbeidstakere.

Tirsdag kom Navs ukentlige statistikk over arbeidsledige. Da var det 372.500 personer registrert som arbeidssøkere hos NAV. Det er 17.400 færre enn for en uke siden.

– Flere er nå tilbake i jobb, og det er positivt. Så langt i mai har det blitt 48.500 færre arbeidssøkere. Nedgangen er størst innen butikk- og salgsarbeid samt innen serviceyrker og annet arbeid.

– I sistnevnte gruppe finner vi blant annet frisører og flere andre yrker som ble pålagt å stenge av smittevernhensyn, men som nå har fått begynne å jobbe igjen, forklarer arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Selv om vi nå sakte, og bokstavelig talt sikkert, gjenåpner samfunnet vårt, er tallet på arbeidsledige svimlende høyt. Og arbeidsledigheten er høyest blant personer i alderen 20–24 år, hvor 10,9 prosent av arbeidsstyrken er registrert som helt ledige. Til sammenligning er arbeidsledigheten betydelig lavere blant de over 60 år, hvor nå 4,8 prosent av arbeidsstyrken er registrert som helt ledige.

Når kriser rammer, som for eksempel oljekrisen, er det gjerne de unge som ryker ut ved nedbemanninger og permitteringer. Dersom koronakrisen blir langvarig, blir det ikke bare tøft for unge å komme inn på arbeidsmarkedet, de er gjerne også de første som må gå ettersom de mangler erfaring.

Ved Ferroglobe i Mo Industripark har de snudd på flisa. Bedriften står i en krevende situasjon, og nå har mange av de eldre arbeidstakerne valgt å ta sluttpakke. Så langt har ni av 12 operatører over 62 år takket ja til sluttpakke-tilbudet.

– Det er ikke rett at jeg som 65-åring fortsetter og en på 20 år må ut. Jeg har tross alt pensjonen min, sier Gunnar Andreas Kildal.

Han er tillitsvalgt i Fagforbundet Industri Energi og har jobbet for samme bedrift helt siden 1973.

Vanligvis er det ansienniteten som avgjør når ansatte må gå, men de eldste i Ferroglobe har altså valgt å tenke på dem som kan miste all inntekt.

Også da bedriften tidligere i vår startet opp den ene av sine to ovner etter en lengre stans, fikk de yngste arbeidstakerne komme tilbake fra permittering først.

Å ha et arbeid å gå til er viktig, enten en er 15 år og har sommerjobb som postbud, eller er 65 år og jobber på et smelteverk.

Koronakrisen har ført til at arbeidsmarkedet er tøft, og da må det tas tøffe avgjørelser som kan gjøre det lettere for unge, nyutdanna mennesker å få innpass på arbeidsmarkedet.

Den avgjørelsen operatørene på Ferroglobe har tatt, står det umåtelig respekt av. Dette er et soleklart eksempel på solidaritet i praksis.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken