Gå til sidens hovedinnhold

Ida Bukholm er lettet over at Helsetilsynet mener det var riktig å ta tak i tarmkreftkirurgien: – Men i denne saken er det ingen vinnere

Tidligere fagsjef i Helgelandssykehuset Ida Bukholm har måttet tåle sterk kritikk og offentlig hets etter at hun rettet søkelyset på kvalitet, tarmkreftkirurgi og bekymringsfulle krefttall i Helgelandssykehuset Sandnessjøen i januar 2020. Det kostet henne også jobben. Nå føler hun lettelse, men kjenner ingen glede over «å få rett» i Helsetilsynets rapport.

– For å være helt ærlig så er det ingen vinnere i denne saken. Det ble et forferdelig rabalder som har påvirket pasienter som ikke er blitt tatt vare på slik vi som leger og helsepersonell er forpliktet å gjøre. Det er veldig ille. Nettopp derfor er det viktig at Helsetilsynet i sin rapport gir så tydelige tilbakemeldinger etter stedlig tilsyn, som de gjør, sier Ida Bukholm.

Professoren i pasientsikkerhet er tilbake i jobben sin i Norsk pasientskadeerstatning. En dag i uka jobber hun som fastlege for å bidra til at NPE får fagkompetanse fra perspektivet til pasienter, primærleger og legevaktleger. Men ferdig med Helgeland føler hun seg ikke ennå. Ikke før Helsetilsynets rapport foreligger i endelig versjon og nødvendige tiltak gjennomføres.

– Kan knapt sies sterkere

– Når Helsetilsynet sier at et helseforetak har brutt loven, slik de sier om Helgelandssykehuset HF, så kan det knapt sies sterkere enn det. Det er et utrolig viktig signal, som det nå sies av ledelsen i Helgelandssykehuset og i Helse Nord skal tas på alvor, sier Ida Bukholm og legger til:

– Det er ikke nok å ta det på alvor. Det må skje noe også.

Les også

Hendelsene/dødsfall ble ikke varslet til politi eller Helsetilsynet av ansatte i Sandnessjøen. Knyttes til lokaliseringskrangelen

Den tidligere fagsjefen som har hatt en sentral rolle gjennom hele tarmkreftkirurgi-saken, reagerer nærmest med vantro over Helsetilsynets avsløring om at ledelse og ansatte i Sandnessjøen har kjent til alvorlige hendelser fra perioden og at disse var varselspliktige, men latt være å gjøre det fordi det kunne bli misbrukt i en lokaliseringskamp.

– Det er nesten det verste, at fagmiljøet og ledelsen ved enheten i Sandnessjøen ikke har meldt noen ting til Helsetilsynet gjennom flere år. Der ligger nok forklaringa på at det ikke har skjedd noe. Avviksmeldinger er verken meldt videre til Helsetilsynet, politi eller helseforetakets egen ledelse. Jeg skjønner det ikke, sier Bukholm og legger til:

– En ting er det ikke å vite at noe skal varsles om, men at folk sier at de var klar over varslingsplikten, men likevel lot være å melde fra fordi det kunne påvirke hvor et sykehusbygg skal være i framtida, det er ikke til å tro. Jeg håper ledelsen i helseforetaket eller andre, tar jobben med å gå gjennom hele virksomheten på alle fagområder. Når enhetsleder kunne være med på ikke å varsle på ett fagfelt, aner vi ikke hvordan det står til på andre fagområder. Det kan være helt i orden, men det vet vi ikke.

Les også

Helse Nord: – Dette er alvorlig

Ida Bukholm kom det derimot flere varsler på etter at hun som fagsjef oppfordret ansatte ved sykehuset til å melde fra om dødsfall og alvorlige hendelser.

– Det ble oppfattet negativt og jeg ble beskyldt for drive med trakassering av ansatte i Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Derfor er det fint å lese at Helsetilsynets rapport påpeker at risikofaktorer i helseforetaket og i de underliggende enhetene kontinuerlig må overvåkes for å vurdere om virksomheten er i stand til å gi god kirurgisk behandling til pasienter med tarmkreft, sier Ida Bukholm.

«Det betinger aktiv bruk av avvikssystemer og en åpenhetskultur som gjør at helsepersonell trygt og effektivt kan si fra om forhold de blir kjent med som kan medføre økt risiko. Pasientforløp med uønskede hendelser bør følges systematisk opp og gjerne undersøkes med hendelses- og årsaksanalyser, for å identifisere behovet for risikoreduserende tiltak», skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Les også

Derfor ble all kreftkirurgi i Sandnessjøen stanset fredag: – Det er ikke riktig å operere pasienter uten at vi vet hvorfor dødeligheten er så mye høyere i Sandnessjøen enn andre sykehus i Norge

Flytting, reåpning i rekordfart og Helsetilsynets vurdering

Bakgrunnen for at foretaksledelsen 10. januar stanset planlagte operasjoner i Sandnessjøen var tall i Kreftregisteret som viste at pasienter 100 dager etter operasjon for tarmkreft ved sykehuset i Sandnessjøen hadde fem ganger høyere dødelighet (14,3 prosent) enn landsgjennomsnittet (3,3 prosent) i perioden 2016 til 2019. For denne perioden hadde enheten i Mo i Rana 0 prosent dødelighet. For å gi seg selv tid til å sjekke årsaken til de bekymringsfulle tallene, ble tarmkreftoperasjoner midlertidig stanset ved enheten i Sandnessjøen.

Les også

Hulda Gunnlaugsdottir om Helsetilsynets rapport: – Jeg er øverste leder. Det er mitt ansvar. Vi har ikke vært gode nok

Det skapte sterke reaksjoner etter at fagmiljøet i Sandnessjøen gjorde offentligheten oppmerksom på situasjonen gjennom et leserbrev i utvalgte mediene, der mistillit til foretaksledelsen kom til uttrykk. Kvalitetsgjennomgangen ble tolket som et argument i lokaliseringskampen om framtidas sykehus på Helgeland.

Les også

Fagsjef Ida Bukholm: – Jeg reagerer på at også den eksterne ekspertisen i faggruppa har tilknytning til sykehuset i Sandnessjøen, og at jeg ikke fikk vite det før etterpå

Helse Nord svarte på dette ved å nedsette et hurtigarbeidende fagutvalg som skulle gå gjennom krefttallene. Etter to dager kunne fagsjef i Helse Nord, som leder av faggruppa, konkludere med «ingen grunn til uro» og anbefalte gjenåpning av tarmkreftkirurgien. Den raske responsen høstet ros i styret til Helse Nord og Cecilie Daae som fersk administrerende direktør i Helse Nord ble av styrelederen rost for sin raske respons.

Helsetilsynets rapport derimot, vurderer gjennomgangen av pasientforløpene i 2020 som førte til at avdelinga kunne reåpne ei uke etter at operasjonene midlertidig var flyttet internt i helseforetaket, som mangelfull.

Les også

Fagsjef Ida Bukholm er ikke ferdig med tarmkreftkirurgisaken. Vil ha flere svar, også om kritisk notat som Helse Nord publiserte på sine nettsider

Helsetilsynet skriver dette:

«I to styremøter i Helse Nord (januar og februar 2020) ble det etter gjenåpningen framsatt kritikk mot ledelsen i Helgelandssykehuset sin beslutning om midlertidig å flytte pasienter fra Sandnessjøen til Mo i Rana. I ett av styremøtene ble det framlagt et dokument der enhetsdirektør ved Sandnessjøen kritiserte prosess og beslutninger som var tatt i foretaksledelsen. Dokumentet inneholdt også kritikk av fagsjefen i Helgelandssykehuset. Styremøtene ble strømmet og lagt på sosiale medier (YouTube).

Etter gjennomgangen av pasientforløpene som medførte beslutningen om å gjenoppta operasjonsaktiviteten ved Sandnessjøen, besluttet ledelsen ved Helgelandssykehuset å gjennomføre en mer utførlig gjennomgang av pasientforløpene som hadde fått tarmkreftkirurgisk behandling ved Helgelandssykehuset (Sandnessjøen og Mo i Rana) i perioden 2016 til 2019, senere også i 2020.»

Helsetilsynets vurdering er at det var forsvarlig midlertidig å stanse tarmkreftkirurgisk aktivitet ved sykehuset i Sandnessjøen i januar 2020 i påvente av en gjennomgang av pasientforløp da det oppsto mistanke om kvalitetsutfordringer ved Sandnessjøen.

Les også

Var ikke kjent med seks kreftkirurgiske inngrep ved sykehuset i Sandnessjøen fra september til desember: – De burde selvsagt tatt kontakt, og samarbeidet om hvordan vi skal jobbe med det videre

– Gjennomgangen av pasientforløpene som ble gjort i januar 2020 var imidlertid ikke omfattende nok siden den omfattet få pasientforløp og ikke i tilstrekkelig grad analyserte seleksjon av pasienter, pre operativ tilrettelegging og forhold i post operativ behandling, skriver Helsetilsynet i sine vurderinger som fortsetter slik:

– Arbeid med kvalitetsforbedring knyttet til den tarmkirurgiske aktiviteten med pause i aktiviteten i januar 2020, reåpning etter en kort gjennomgang av noen pasientforløp og en mer omfattende gjennomgang av pasientforløpene internt i Helgelandssykehuset, har samlet sett avdekket alvorlige utfordringer i ledelseslinjer i Helgelandssykehuset.

Les også

Ida Bukholm mener behandlingen hun fikk av Helse Nord kan være skadelig for pasientsikkerheten: – Jeg ble latterliggjort, og det kan skremme andre fra å si fra

– Var aldri enig i gjenåpning

I kommentar til Rana Blad som stilte spørsmålet til Helse Nord, melder administrerende direktør Cecilie Daae på e-post:

– Etter en felles gjennomgang der fagfolk fra Helgelandssykehuset, inkludert daværende fagsjef i Helgelandssykehuset, UNN og Helse Nord deltok, ble det konkludert med at operasjonene kunne komme i gang igjen. Basert på den kunnskapen man hadde da, ble beslutningen tatt. Samtidig var det enighet om at det var helt nødvendig med en mer grundig og helhetlig gjennomgang. Konklusjonen var altså todelt: Gjenåpne, men å foreta en grundigere gjennomgang, slik som også har blitt gjort.

Det får tidligere fagsjef i Helgelandssykehuset Ida Bukholm til å steile, for nettopp det at hun gjennom hele prosessen fra tarmkreftkirurgiens gjenåpning 17. januar 2020 høyt og tydelig har holdt fast på at hun var, og er, uenig i den kjappe gjenåpninga, har skaffet henne mye kritikk og ubehag.

Les også

Mens en intern e-post til Helsetilsynet fører til at fagsjefen blir bedt om å si opp, ser verken varslingssakene eller et internt notat fra en enhetsdirektør på avveie, ut til å gi samme konsekvens

– Jeg var med i faggruppa som del av den medisinske ledelsen i Helgelandssykehuset, det er riktig. Men jeg ga aldri uttrykk for at jeg mente det var riktig å gjenåpne så raskt som faggruppa konkluderte. Min deltakelse på gjennomgangen var via Skype fra Mo i Rana. Jeg hadde ikke tilgang på pasientjournalene, av personvernhensyn. Jeg hørte på hva de andre sa knyttet til dødsfallene og ulike komplikasjoner der, forklarer Ida Bukholm og fortsetter:

– Jeg tror vi er nødt til å gjennom resten av pasientforløpene, ikke bare dødsfallene, sa jeg til faggruppa i møtet. Jeg var tydelig på at det etter min mening var for tidlig å gjenåpne. Dette har jeg gitt uttrykk for muntlig og skriftlig, blant annet til Helse Nord og offentlig til mediene i intervjusituasjoner.

Les også

Rapporten avslører en komplett skandale. Dette må være et skrekkens eksempel på hvordan pasientsikkerhet ikke ivaretas

Den tidligere fagsjefen var derfor opptatt av å få på plass en ekstern faggruppe for å gjennomgå tarmkreftkirurgien i Helgelandssykehuset som på dette tidspunktet ble utført ved enhetene i Sandnessjøen og Mo i Rana.

– Det er derfor ikke riktig når Helse Nords administrerende direktør gir en uttalelse til Rana Blad som kan oppfattes som om jeg i egenskap av fagsjef støttet konklusjonen om at operasjonene kunne komme i gang igjen. Det har jeg aldri gjort. Jeg syntes ikke vi hadde nok informasjon om hvilke komplikasjoner pasienter var blitt utsatt for i tillegg til død. Nettopp derfor presiserte jeg at vi var nødt til å få eksterne fagpersoner til å gjøre en fagrevisjon.

Les også

Tarmkreftkirurgi-rapporten er klar: Fagekspertene konkluderer med at kvaliteten er vesentlig bedre i Mo i Rana enn i Sandnessjøen – anbefaler at kirurgi for tykktarmskreft snarest samles til ett geografisk sted på Helgeland

En samlet og felles fagrapport ble ferdigstilt 8. januar 2021, og oversendt Helsetilsynet som oppsummerer slik:

– I rapporten framkommer det en samlet oppfatning av at det var svikt i behandlingsforløp, svikt i kvalitetsarbeid og svikt i seleksjon av pasienter. I rapporten gis det en tilrådning om at tykktarmskrefttilbudet bør samles til en lokalisasjon og med nøye seleksjon av pasienter. Den medisinske ledelsen ved Helgelandssykehuset gjennomgikk selv to pasientforløp i perioden. På bakgrunn av dette ble Helsetilsynet varslet.

Les også

Ett av varslene som er sendt Helsetilsynet knyttet til dødelighet innen 100 dager har skjedd i år – etter at tarmkreftkirurgien i Sandnessjøen ble åpnet igjen

Helsetilsynet tar i sin rapport ikke stilling til fordeling av oppgaver og funksjoner innen Helse Nord eller Helgelandssykehuset, verken for tarmkreftkirurgi eller annet, men påpeker at «det påligger helseforetaket en særlig aktsomhetsplikt hvis oppgaver legges ut i enheter som på ulike måter ikke fyller gjeldende faglige anbefalinger for å gjennomføre disse aktivitetene».

Les også

To registre – ulike tall: Nasjonalt kreftregister: 3,6 prosent – Norsk register for gastrokirurgi: 7 prosent

Dette er saken

2020

  • 31. august blir konklusjonene i de eksterne rapportene kjent gjennom Rana Blad.
  • Samme kveld, 31. august, informerer Helgelandssykehuset sine ansatte om følgende, med referanse til de eksterne rapportene som er gjort på oppdrag fra administrerende direktør i Helgelandssykehuset: «Dessverre viser rapporten funn i strid med god praksis og operasjoner som også har vært til fare for pasienter. Vi kommer til å melde forholdene til Helsetilsynet og iverksette nødvendige tiltak for å sikre trygg pasientbehandling».
  • 1. september innkalles styret i Helgelandssykehuset til ekstraordinært styremøte på Skype.
  • 1. september, dagen etter at Rana Blad omtalte konklusjonene i rapportene, blir forholdene meldt til Fylkesmannen (nå statsforvalteren) som anbefaler å varsle Helsetilsynet.
  • 3. og 4. september meldes saken til Statens helsetilsyn, som umiddelbart starter innledende analyser på dokumentene som sendes inn.
  • Sakene blir på grunn av publiseringen i Rana Blad meldt Helsetilsynet som varsler at de ser alvorlig på saken, før den ellers ville blitt forelagt fagkollegiet internt i Helgelandssykehuset.
  • 10. september melder Helsetilsynet at de kommer på stedlig tilsyn til Helgelandssykehuset. Det skjer 8. og 9. oktober. Det er foreløpig rapport etter dette tilsynet som ble sendt de involverte i går kveld.

For øvrig:

  • 24. august kommer det fram at et eksternt PR-byrå fått tilgang på de tre fagrapportene, i usladdet versjon. Det er Helgelandssykehuset som har gitt dem tilgang.
  • 25. august blir Helse Nord orientert om innholdet i rapportene.
  • 27. august blir Helgelandssykehusets styreleder informert.
  • Mandag 12. oktober avgjør administrerende direktør Hulda Gunnlaugsdottir at det ikke skal utføres tarmoperasjoner i Sandnessjøen fram til uke 2 i 2021.
  • Helgelandssykehusets styre innkalles til ekstraordinært møte for å bli orientert samme ettermiddag, og gir sin støtte til avgjørelsen.
  • Helse Nord innkaller eget styre til ekstraordinært møte for å bli orientert torsdag 15. oktober. Samme formiddag er styret i Helgelandssykehuset innkalt av Helse Nord til foretaksmøte.
  • 18. november bekrefter Helgelandssykehuset at Ida Bukholm har sagt opp sin stilling som fagsjef.
  • Samme kveld sier fagsjef Ida Bukholm i Helgelandssykehuset til Rana Blad at hun har trukket oppsigelsen fordi Helgelandssykehusets foretaksledelse ikke har overholdt avtalen om å fortelle bakgrunnen for oppsigelsen, nemlig en e-post fagsjefen har sendt til Helsetilsynets fagsjef datert 16. september knyttet til det pågående tilsynet. Denne har Bjørn Øglænd i Helsetilsynet bekreftet er relevant informasjon, men som foretaksledelsen i Helgelandssykehuset reagerer på fordi de ikke var informert.
  • 18. desember 2020 inngår partene en avtale, Bukholm sier hun ikke kan fortsette i jobben når hun ikke har tillit. I oppsigelsestida fratas hun arbeidsplikt, men også muligheten til å gjøre en jobb.
  • Oppsigelsen blir tatt opp med helseministeren som skriftlig spørsmål, av Frps helsepolitiske talsperson, Kari Kjønaas Kjos.

2021:

  • 13. januar gis det innsyn i tarmkreftkirurgirapporten, der alle de tre fagekspertene er står samlet om innholdet og konklusjonene. Denne oversendes Statens Helsetilsyn.
  • 13. januar 2021 får Rana Blad og øvrige media innsyn i fellesrapporten, der det også kommer fram at den eksterne fagrevisjonen nå står samlet om konklusjonene, og at de opprinnelig leverte sin sluttrapport 21. desember 2020, men at fagmiljøet ved helseforetaket ba om å få lese gjennom en gang til og komme med ytterligere tilbakemeldinger.
  • Helse Nord må også tåle kritikk i den rapporten fra den eksterne fagrevisjonen, for ikke å ha fulgt opp nasjonale anbefalinger.
  • 8. juni: Statens Helsetilsyn er klar med sin foreløpige rapport, som blir oversendt involverte parter først.
  • Det stedlige tilsynet og rapporten opplyser ikke det enkelte pasientforløpet, men avgrenser tilsynet til å gjelde Helgelandssykehusets arbeid med kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.