Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Museet ble nylig utfordret på å ta tak i idrettshistorien i Rana – Mange takk for innspill Gustav Arne Nyborg! Som ny avdelingsleder i Helgeland museum avd Rana skulle jeg gjerne sagt: «Ja, selvsagt!» umiddelbart. For et engasjement det finnes her! Hver uke møter jeg folk som har spesielle ønsker for tema vi kunne fokusert mer på eller som ønsker mer kunnskap, levert av museet. Det dreier seg om alt fra båter, bord, bymodellen, industri, verksted, kunst, våpen, havmiljø, bygninger, traktorer eller klær. Det er utvilsomt en ressurs for Rana og det kollektive samfunnsminnet!
Senest i mai diskuterte vi en utstilling knyttet til idrett på et internmøte om museets utvikling. Det var med tanke på at idrett, kultur, musikk og foreningslivet i Rana også er en del av industrihistorien og moderniseringen som museet skal vie særlig oppmerksomhet. Fokus på industrihistorien er i tråd med Kommunal strategiplan for museumsvirksomheten i Rana vedtatt av kommunestyret 15.12.14 og tilskudd gitt av bevilgende myndigheter i forbindelse med museumsflyttingen (Eksempel fra tilsagn NFK: «Det er av betydning å løfte fram Nordlands viktige industrihistorie»).
Arbeidet i museet innebærer en balansering mellom forventninger fra lokalsamfunnet, at vi inngår som en avdeling i et konsolidert museum på Helgeland og et økende krav om nasjonal verdi og attraksjonskraft. Noen vil nok innimellom bli skuffet fordi de ikke finner en spesiell gjenstand utstilt her. Andre vil sette pris på at vi viser fram mangfold og bredde i natur – og kulturhistorien i Rana og på Helgeland.
Burde ikke idrettshistorien som en del av kulturhistorien i Rana dokumenteres bedre enn det som er tilfellet til nå?
Museumssektorens fire f-er ligger fortsatt til grunn for Helgeland Museum og Rana-avdelingens virksomhet: Forvaltning, forskning, formidling og fornying, jamfør St.meld. nr. 49 (2008-2009) Framtidas museum. Kanskje kan Rana tilføye to F-er som har vært og er veldig sentrale i museet: F for flytting og F for frivillige? Først en presentasjon av de fire mer kjente F-ene og hvor vi står i Rana museum:
Forvaltning: Museet skal forvalte samlingene av objekt, arkiv og bildemateriell slik at framtidige generasjoner kan gjøre nytte av dem. Vi er nå kommet omtrent halvveis i å flytte samlingene inn i det nye magasinet. Det vil gi langt bedre sikrings- og bevaringsforhold – og er et stort framskritt for kommunens samlinger! Fordi vi ikke fikk økt driftstilskudd fra fylkeskommunen i forbindelse med flytting til bedre lokaliteter, har vi dessverre nå en vakant stilling knyttet til blant annet arbeidet med samlingen. Heldigvis har museets ansatte og sommeransatte vist stor fleksibilitet og pakket ut, båret, vasket, fryst, sortert og plassert store og små objekt slik at vi i sist uke kunne avslutte leien av et tidligere magasin (med de hyggelige konsekvensene det får for innsparing). Vi håper snarest å få på plass økt driftsstøtte og dermed den kompetansen som trengs for å fortsette arbeidet i magasinet, særlig innsamling av objekt fra perioden etter 1945 og å få fullført registreringen av gjenstandene i de digitale systemene som kreves.
Forskning og kunnskapsutvikling: Akkurat nå leder vår konservator og zoolog Artsdatabankens revidering av rødlisten for pattedyr. Den vitenskapelige samlingen av insekter, fugl, pattedyr og geologi er stor, og vi gleder oss til å formidle mer fra dette arbeidet i de nye utstillingslokalene. På kulturhistorisk side er vi avhengige av å få på plass igjen flere personer med kompetanse innen historie eller etnologi før vi kan bidra til kunnskapsutvikling og forskning på industrihistorien eller andre nærliggende temaer.
40 år siden tidenes kamp: – Jeg tør nesten ikke tenke på hva som kunne skjedd i en gledesrus
Ståle Klubnes vil alltid bli husket etter at landslagskeeperen stoppet han: – Det var bare 38 sekund igjen
Formidling og fornying: Mange museum velger å holde stengt under flytting. I Rana åpnet utstillingen allerede i juni 2019, til tross for at store deler av flyttingen gjensto. Fordi vi ville være lydhøre for våre gjesters ønsker, er allerede halvparten av utstillingsrommet endret siden i fjor. Slike utskiftninger kommer vi til å fortsette med fordi vi mener at det gjør museumsbesøkene mer spennende. Vi ser at stadig flere barnefamilier finner veien til og koser seg på museet – og kommer tilbake! Vi konstaterer også at vår satsning på digital formidling har gitt resultater i form av flere følgere og stort engasjement. Nå jobber vi med å få på plass finansering slik at vi kan tilby vår første digitale utstilling. Dette vil også gi oss større mulighet til å skifte ut deler av de fysiske utstillingene – og «arkivere» dem digitalt, til glede for et større publikum.
Så til de to siste F-ene: Flyttingen har tatt og vil ta mye tid også de neste årene. Vi er seks personer som skal utføre flyttejobben, samtidig som vi også ivaretar Stenneset friluftsmuseum, Bredek fjellgård og Dunderlandsleiren, holder museet åpent for ordinære gjester, tar imot flere barnehager/skoleklasser og utvikler museet i nye, flotte lokaler. Vi er en person mindre i staben enn vi var i fjor. Vi trenger altså frivillige:
Uten frivillige som Kikkan Pedersen og Johnny Thørnquist, hadde vi ikke klart å utvikle en ny utstilling om okkupasjonsårene i Rana. Med uunnværlig hjelp kunne vi presentere historien om felttoget, fangeleirene, forbud og frigjøring og få den ferdig i tide til sommeren. Uten frivillige som Øystein Strømnes og gjengen som i sommer har tilrettelagt Dunderlandsleiren for publikum, ville vi ikke kommet i mål med ryddingen. Nå er snart skiltene klare til montering, i god tid før den offisielle åpningen til neste år. Hva skulle vi gjort uten dere?
Tusen takk til ALLE våre frivillige for engasjement, hjelp med ulike oppgaver og bidrag til samlingen, utstillingene og arrangement!
Museet og de fremtidige generasjonene vi jobber for er helt avhengig av at folk tar vare på objektene, dokumenterer og skriver ned historier de husker. Det er særlig den nære historien om industriutviklingen og moderniseringen etter 1945 med idrettsliv, musikk-, kultur- og foreningsliv vi trenger hjelp til å ta vare på. Inntil museet har kompetansen på plass som kan foreta de faglige vurderingene, sette historiene inn i kontekst, søke midler til og produsere utstillingene: Tar du Gustav Arne Nyborg utfordringen med å lede det frivillige arbeidet for å samle inn idrettshistorien i Rana?
Kristin Meitz Bru,
Avdelingsleder, Helgeland museum, avd. Rana