Arbeids- og inkluderingsdepartementet la tidligere i vinter sitt forslag om endringer i regelverket for inn- og utleie fra bemanningsforetak ut på høring. Dette har ført til stor bekymring i bygg- og anleggsbransjen i Nord-Norge. En undersøkelse gjort blant NESOs 137 medlemsbedrifter i Nord-Norge og Trøndelag, viser at omtrent halvparten ikke har tariffavtale. Hvis lovforslaget blir vedtatt, vil de ikke lenger få mulighet til å leie inn personell fra bemanningsbyråer.

NESO mener dette lovforslaget vil gi konsekvenser som Regjeringen ikke har forutsett.

· Det er for lite folk i dag å ta av – forbud mot innleie gjør situasjonen kritisk for byggebransjen

Det er enormt stor underdekning av håndverkere. Dette gjelder spesielt fagarbeidere, men også andre arbeidsgrupper innenfor bygg- og anlegg (hjelpearbeidere mm.).

Man er avhengig av folk for å kunne bygge. Bransjen skriker etter flere hender. Utenlandsk arbeidskraft har vært og er nødvendig for Norge for at hjulene skal gå rundt, og det er ingen som står «klare» for å ta over jobbene til de som er innleide i dag.

NAVs bedriftsundersøkelse fra 2021 viser en underdekning på 9000 personer i bygg- og anleggsbransjen. Tømrere og snekkere er blant de yrkene hvor det er mangel på kvalifisert arbeidskraft. For murerfag og betongfag er det enda verre. NOU 2020: 2 - regjeringen.no

· Alternativene til innleie er verken gjennomtenkte eller gjennomførbare, og de vil gjøre det lettere å drive useriøst

Som et alternativ til innleie fra byråer, foreslås det å leie arbeidskraft fra andre entreprenører (produksjonsbedrifter). Utfordringen er selvsagt at de fleste entreprenører i Nord-Norge mangler håndverkere – de har ikke noen å leie ut. Og om de hadde hatt «overskudd», ville det heller ikke vært naturlig å leie ut folk til konkurrenten som «vant anbudet». Entreprenørene konkurrerer ofte om de samme oppdragene.

Bransjen har svingninger i arbeidsmengde, i entreprenørbransjen er det ofte slik at man ikke har større tidshorisont enn et halvt år frem i tid. Dette er avhengig av markedet, offentlige myndigheters tillatelser etc. I perioder man har mye å gjøre, hvor prosjekter for eksempel overlapper, har mange av entreprenørene i Nord-Norge behov for ekstra ressurser som i dag løses med innleie. NESO, og mange av våre entreprenører, frykter nå at et alternativ blir å engasjere utenlandske underleverandører til å utføre arbeidet.

Underleverandører som i dag leverer håndtverkstjenester har også problemer med å få tak i folk, og opererer i samme marked som hovedentreprenører. Tradisjonelt leies det inn underleverandører på fagområder som hoved/totalentreprenører ikke selv har faglig kompetanse på, eksempelvis tekniske fag (rør og el). Med det nye lovforslaget risikerer man at det dannes utenlandske entreprenører, som vil operere som underleverandører til det norske markedet. Aktører som verken har opplæring på språk eller norsk byggeskikk, og vil være vanskelig å integrere på en god måte på byggeplassene. Det er også en fare for at disse aktørene lettere vil kunne operere i «gråsoner», og være useriøse. Det må da være bedre både kvalitetsmessig - og i forhold til seriøsitet - at bemanningsbransjen «siler/skanner» de arbeidstakerne som er aktuelle. I dag gir de seriøse bemanningsbyråene relevant opplæring. Hoved/totalentreprenøren har betydelig mindre muligheter til å føre kontroll med de ansatte hos en underleverandør, enn personalet de har på innleie fra bemanningsbyrå.

Det er dessuten begrensninger i antall underentreprenører (UE) man kan ha når man gir anbud til offentlige oppdragsgivere. Dette gjelder ikke for innleie av arbeidskraft. Også denne begrensningen (antall ledd UE) gjør at man ikke kan løse ressursmangel ved å bruke flere UE.

Alternativet til innleie kan i verste fall bli permitteringer, reduserte stillinger eller å si opp ansatte ved «lediggang». Å bli tatt bort fra arbeidslivet gjennom permitteringer eller oppsigelser er ikke bra for personene det gjelder, og samfunnsmessig er dette et ekstremt dårlig alternativ for bransjen.

Mange av våre medlemmer forteller at de har fått rekruttert en del av sine ansatte etter at de først har vært innleid fra bemanningsbyrå. Innleie har med andre ord vært en viktig rekrutteringsarena for mange bedrifter. Men mange av arbeidstakerne vil ikke bo i Norge, og grisgrendte strøk i Nord-Norge er enda mindre aktuelt. De ønsker turnusløsninger som gjør at de kan pendle til og fra hjemlandet hvor de har sine liv og sine familier.

· Er departementet imot utenlandsk arbeidskraft?

NESO mener det skinner igjennom lovforslaget at Regjeringen mener hovedproblemet er knyttet til utenlandske arbeidstakere. Dette er utenlandske arbeidstakere generelt, enten de er innleid fra bemanningsfirmaer eller ikke.

Utenlandske arbeidstakere fra Øst-Europa er hovedandelen blant de som leies ut. Disse arbeidstakerne er en viktig og god ressurs. Ikke minst er dette gode arbeidstakere.

Det er hevdet i departementets forslag at stor grad av innleie kan ha negativ effekt på lønnsutviklingen i næringen. Det er her pekt på at den sterke økningen i arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa har medført redusert lønnsutvikling i byggenæringen.

Markedskreftene styrer lønns- og prisnivået. For bemanningsbransjen er det også spesifikt angitt at de som leies inn skal ha like lønns- og arbeidsvilkår som de ansatte i innleiebedriften. I tillegg foreligger det allmenngjøring av tariffavtaler som må følges, og lønns og arbeidsvilkår er nettopp fastsatt av organisasjonene.

Dersom innleie forbys, kan man få utenlandske bedrifter som opererer som UE eller hoved/totalentreprenører. Slike firmaer vil ha større muligheter til å gi dårligere lønns- og arbeidsvilkår.

· Unntaket for bedrifter bundet av tariff viser at formålet med forbudet ikke er å begrense innleie, men å få høyere organiseringsgrad

Forslaget gjør unntak for bedrifter som er tariffbundet og har avtale med fagorganisasjon med innstillingsrett (mer enn 10 000 medlemmer). Det viser at det egentlig ikke er innleie som er problemet, men at arbeidstakere og arbeidsgivere ikke er organisert. Innleie kan således gjøres i fullskala bare man har en tariffavtale.

Det er ingen sammenheng mellom behovet for innleie, og om bedriften er organisert og har tariffavtale eller ikke. Både organiserte og ikke organiserte bedrifter har behov for arbeidskraft og innleie. Arbeidsvilkårene til de innleide blir heller ikke bedre om innleiebedriften skulle ha tariffavtale. At den nye regjeringen ønsker flere medlemmer til Fellesforbundet er vel og bra, men slik «tvangsorganisering» gjennom regelverket er verken lov eller formålstjenlig. Det er en kjensgjerning at de ansatte hos entreprenørene har lønns- og arbeidsvilkår som er langt bedre enn tariff.

· Innleide er fast ansatte og har like gode lønns og arbeidsvilkår som øvrige arbeidstakere i bransjen - bedre enn tariff

Et av argumentene for å innskrenke mulighetene for innleie, er at man vil at arbeidstakere skal være fast ansatte. Det menes at et forbud mot innleie vil medføre at arbeidstakere i stedet vil bli fast ansatte i bedriften de leies ut til.

De innleide er i dag fast ansatt i bemanningsfirmaet de leies ut fra. Det er ikke mulig for bemanningsfirmaer å ikke leie fast, da adgangen til midlertidig ansettelse er svært begrenset i vår bransje. I tillegg er det slik at «såkalte» nullkontrakter, der bemanningsfirmaene ikke kan lønne innleide mellom oppdrag, er forbudt. I henhold til regelverket skal også de innleide sikres like lønns og arbeidsvilkår som de ansatte i innleiebedriften. Dette innebærer at de innleide minimum har lønns og arbeidsvilkår i henhold til tariff og som hovedregel bedre.

Entreprenører leier ikke inn fordi det er billigere. Tvert imot koster det minst det samme som å ha fast ansatte (og gjerne mer da bemanningsfirmaene tar et sedvanlig påslag). Bemanningsbransjen er heller ikke så stor, og kan da heller ikke utgjøre «hovedproblem» i forhold til de sysselsatte. De utleide utgjør et sted mellom 1,5 – 1,9 % av alle sysselsatte arbeidstakere, ifølge departementet selv (uten hensyn til sektor og fagområde).

· Myndighetene må følge opp og stramme inn ovenfor useriøse bemanningsfirmaer – regelverket er der i dag og et nytt forslag hilses velkomment.

Det finnes firmaer som er useriøse. Men man forbyr ikke biler selv om noen kjører for fort. Da straffer man de som kjører for fort. Behovet for bil vil fortsatt være til stede. Det samme må gjelde for bemanningsbransjen.

Man må slå ned på de useriøse og følge opp regelverket slik det er i dag. Rapporter viser at verken byggherrer eller myndigheter fører kontroll med bemanningsbransjen.Dette er det første man må gjøre for å få bukt med dem som jukser. Det er også positivt at man strammer inn regelverket for bemanningsbransjen og de nye forslagene støttes.

NESO sitt inntrykk er at hovedtyngden av de useriøse er i ROT-markedet ovenfor forbrukere. Dette er ikke bemanningsbransjen. Dette bekreftes også av departementet selv, som henviser til A-Krimsenteret i Oslo. Flertallet er selvstendige aksjeselskap, men også enkeltmannsforetak og norskregistrerte foretak er også representert. Et flertall av arbeidstakerne er EØS -borgere fra Øst-Europa, men mange er også EØS-borgere fra Sør-Europa eller tredjelandsborgere. Det er derfor et paradoks at det er nettopp selvstendige firmaer (underleverandører) som myndighetene lanserer som alternativet til innleie. Det er jo nettopp de som er problemet i bransjen og da spesielt i Oslo-regionen.

Det er pekt på at de innleide i hovedsak ikke er organisert, og at dette kan innebære svekkelse av muligheter til å etablere tariffavtaler eller svekket betydning av de etablerte organisasjonene på arbeidsplassen. Disse hensynene er etter vår vurdering usaklige, og har ikke noe med hvorvidt innleie skal tillates eller ikke.

Det er organisasjonsfrihet i Norge, og det innebærer også rett til å la være å organisere seg. Det kan være positive sider med å organisere seg, men det må være frivillig.