Gå til sidens hovedinnhold

Industrioffensiv for framtida

Samtidig som vi håndterer koronakrisen må vi møte klimakrisen. Måten vi bygger bro til nullutslippssamfunnet på vil definere vår generasjons beslutningstakere, fordi det ikke er noen oppgave som kan endre framtida negativt på samme måte som klimaendringene og tap av natur, skriver Bjørnar Skjæran, nestleder i Ap.

Kronikk Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Framtida byr på store muligheter for distrikts-Norge. Men det forutsetter at politikken endres og forbedres. De neste årene vil handle om omstilling. Hele verden står nå midt oppe i en global pandemi som allerede har endret mye. Koronakrisen endrer både hvordan vi jobber, omgås og lever livene våre. For mange av oss er endringene til å leve med. Men for mange er det blitt dramatisk. Arbeidsfolk er permittert, har mista jobben og inntekten. Mange er i ei risikogruppe eller er blitt syke, og noen har mistet en av sine kjære. Men først og fremst forsterker Covid-19 de utfordringene som vi må løse i samfunnet.

Det tiåret som startet med en global pandemi vil handle om endring og omstilling.

Fra før korona til etter korona.

Fra grått til grønt.

Fra en oljedominert økonomi til en industriøkonomi.

Fra klimakrise til klimaløsninger.

I Arbeiderpartiet har vi en ambisjon om å stå i spissen for en rettferdig klimapolitikk.

Hvor alle, absolutt alle er med! Fordi ei urettferdig omstilling har potensiale til å skape sosiale forskjeller og motsetninger mellom folk. Alt det sosialdemokratiet ikke er.

Som nestleder i Arbeiderpartiet er det å videreutvikle industripolitikken en av de viktigste oppgavene jeg arbeider med, og nå handler det om ei gjenreisning av landet vårt, som både sørger for sosial rettferdighet og arbeid til alle i ei klimavennlig omstilling. Samtidig som vi håndterer koronakrisen må vi møte klimakrisen. Måten vi bygger bro til nullutslippssamfunnet på vil definere vår generasjons beslutningstakere, fordi det ikke er noen oppgave som kan endre framtida negativt på samme måte som klimaendringene og tap av natur. Oppgaven er formidabel: Vi må skape en rettferdig klimapolitikk for framtida.

Vi må nå målene i Parisavtalen. Deretter skal vi videre. Mot nullutslippssamfunnet.

Og selv om det er ei svær omstilling, så vet jeg en ting: Arbeiderpartiet har leda omstilling før. Det vet ranasamfunnet alt om. Og vi vet at med de sosialdemokratiske verdiene våre i bunn, så ligger alt til rette for at vi kan klare det.

Uten å skape, kan vi ikke dele. Liten verdiskaping betyr mindre inntekter til staten. Og det treffer i neste omgang kommunene, fylkene, skolene, barnehagene, sykehjemmene, sykehusene og kollektivtrafikken.

Arbeiderpartiet kunne selvsagt ikke være med på å sette sluttdato for olje- og gassnæringen, som både gir så store inntekter til velferden vår, og som vil bety så mye for framtida vår. Det er denne industrien som har gitt oss oljefondet, som nå finansierer krisepakke etter krisepakke for alle andre. Den siste tida har verdens beste fagfolk, de samme som må finne de nye løsningene for mer klimavennlig energi, industri og skipsfart, fryktet at de skulle sendes ut i ledighet. Det ville ikke Arbeiderpartiet være med på. Pakken til olje- og leverandørindustrien reddet tusenvis av arbeidsplasser og bevarte mange av de kompetansemiljøene som blir viktige i årene som kommer. Det er jeg stolt av. Jeg blir provosert når det argumenteres for at vi skal la industriarbeidere seile sin egen sjø. Det er de samme fagfolkene som har kunnskap og kompetanse til å ta framtidas klimapolitikk fra tegnebrettet til industrihallen.

Arbeiderpartiet har denne våren stilt tydelige krav til oljeselskapene for at de skal kvalifisere for statlige hjelpetiltak. Ett av de er forsterka krav om lokale ringvirkninger. At det skaper arbeidsplasser i leverandørindustrien langs hele kysten. Et annet er at det stimuleres til grønne investeringer. Resultatene ser vi allerede. Store industriprosjekter settes i gang. Ordrebøkene i leverandørindustrien fylles opp. Det gir mulighet for hele industrien, også i Rana og på Helgeland. Arbeiderpartiet vil bygge ny industri og nye næringer på skuldrene til olje- og gassnæringen. Men da kan vi ikke etterlate den med brukket rygg.

Det grønne skiftet byr på store muligheter for industrien. Det er viktig for Rana og Helgeland. Spiller vi kortene riktig, kan vi skape nye, grønne jobber. Vi kan utvikle teknologi som verden trenger. Vi kommer til å trenge både fagarbeidere og ingeniører når vi skal ha på plass karbonfangst, bruk og lagring, elektrifisering, havvind, hydrogenproduksjon og battericelleproduksjon. Og utgangspunktet er det beste. Vi har verdens reneste industri, og verden kommer i større og større grad til å etterspørre klimavennlige produkter. Våre store mineralressurser, vår rene energi og den norske arbeidslivsmodellen gir oss store fortrinn. Og industrien i Rana er allerede ledende på sirkulærøkonomi. Om få år vil det stilles strengere krav til karbonavtrykk, samt oversikt over de ulike materialene produktene inneholder, til levetid, mulighet for gjenbruk av materialer og mye mer. Å kunne produsere mer med mindre utslipp blir avgjørende. Det er god industrilogikk, og det er god industripolitikk.

Vi har en industri som i flere tiår har evnet å øke effektiviteten år for år. Det betyr at industrimiljøene på Helgeland er godt posisjonert for å vokse, for å skape nye arbeidsplasser og for å tiltrekke seg nye industrietableringer.

Batterifabrikken til Freyr er et godt eksempel på dette. I programprosessen til Arbeiderpartiet ser vi hvor viktig det er at vi legger bedre til rette for å skape nye industriarbeidsplasser. Vi vet at oljeinntektene vil falle. De neste årene vil det bli trangere på statsbudsjettene. Og vi må skape store verdier for å klare å bygge Norge videre, med sterkere fellesskap. Bare industrien kan ta ledertrøya i dette. For å erstatte fallende petroleumsinntekter må vi doble eksportinntektene fra industrien. Med andre ord, industrien blir enda viktigere i framtida.

Om vi bygger på verdens reneste industri med verdens beste fagfolk, så kan vi virkeliggjøre Arbeiderpartiets ambisjon: Vi kan leve av å redde klima. Derfor skal vi skape en industrioffensiv for framtida! Å aksle den nasjonale ledertrøya innenfor ny industri er et prosjekt som kler Norges grønne industrihovedstad, og industriregionen Helgeland godt.

Helgeland har alle forutsetninger for å være motor i gjenreisninga av Norge, og kan bidra tungt til å gi Norge det som er selve grunnplanken for meg i det politiske arbeidet både med Arbeiderpartiets program og vår plan for gjenreising av Norge: Et rettferdig grønt skifte med arbeid til alle og verdiskapinga i behold.

God helg!

Bjørnar Skjæran, nestleder i Arbeiderpartiet

Les også

Støre trekker frem Mo Industripark: – De og flere andre prosjekter bør utredes

Les også

Møtte industrien og lovet nytt møte med flere sentrale Ap-politikere: – Det er viktig at vi treffer med tiltakene

Kommentarer til denne saken