Gatelaget tapte alt, men vant likevel den aller gjeveste prisen, Fair Play-prisen, da de nylig deltok i Gatelagscupen i Trondheim.

Det er bare å bøye seg i støvet for dette laget, som på kort tid har vunnet ikke bare pris, men også veldig manges hjerter.

For et knapt år siden stablet Rana FK, i samarbeid med Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Rana kommune og Helgelandssykehuset, dette lavterskeltilbudet på beina. Målet var å bidra til et bedre liv som vektlegger begrepene modighet, respekt, fellesskap og glede. Fokus på treningene er vennskap, samhold og mestring.

Etter å ha sett hva initiativtakerne, og ikke minst spillerne/brukerne, har oppnådd på kort tid, tar jeg ikke munnen for full når jeg sier at dette har blitt en suksess. Og et særdeles viktig møtepunkt for ei målgruppe som gjennom gatelaget opplever at fotballen gir dem en ny og verdig hverdag.

Gatelaget gir nemlig et tilbud til alle som har, eller har hatt, utfordringer knytta til rus og eller psykisk helse. Og når laget henter hjem heder, ære og anerkjennelse, kan mennesker som kanskje tidligere sto med ryggen bøyd stolt reise seg igjen. Fotballen gir disse en ny hverdag.

– Jeg tror på dette med organisert trening, det å være flere i lag. Du får også psykisk og sosialt påfyll ved å være med andre. Det er en samlet pakke som jeg synes er veldig bra for den enkelte og som gir en fellesskapsfølelse. For dette utenforskapet er ekstremt slitsomt og sykdomsframkallende. Det er mer det sosiale enn fotballinteressen som gjør at jeg er med.

Dette fortalte Johnny Risjord, som spiller på Gatelaget, til oss i Rana Blad for ei tid tilbake da vi snakket med ham om betydninga laget og tilbudet har for ham.

– Jeg tror det er kjempeviktig, sa Kristine Karlsen Abrahamsen om gatelaget i samme sak hos oss.

– Første gang jeg tok på drakten var det skikkelig rart, og skikkelig artig. Jeg synes det er kjekt å ha noe fast å komme til der jeg vet de vil meg godt, var det klare meldinga hennes.

Kristine holdt på å miste alt på grunn av rus. Johnny har vært rusmisbruker og kriminell store deler av livet. På Gatelaget spiller de på samme lag og med samme mål: Et godt liv, en god hverdag.

Det er mange rundt Gatelaget som ønsker å bidra til at mennesker, som opplever noen særskilte utfordringer, skal få en bedre hverdag. Blant dem som har bidratt med rene økonomiske midler er Haaland Cup, Nord Advokatfirma, Klubbhusforeningen – Venner av 1904 og Rana Sykkelklubb. I oppstartsfasen stilte også Sport 1 opp med fotballsko og annet utstyr verdt flere tusen kroner.

Ei stund var det så mange bidragsytere at trener Roar Øverås fleipet med at han fikk gangsperre av å fly rundt å hente alle pengene.

Spillerne på laget behøver ikke å tenke over om de har utstyr eller ikke. Rana FK og samarbeidspartnerne holder alle spillere med nødvendig fotballutstyr og treningstøy. Og selv om mange stiller seg bak Gatelaget, har de neppe det minste imot at rekka av støttespillere blir enda mye lenger.

Det er altså Øverås som «pisker» spillerne rundt på banen og som nok er den som kan tilskrives at enkelte får ekte gangsperre på treningsøktene.

Les også

God nok? I mitt nabolag ser jeg stadig vekk en gutt som går fra dør til dør og selger både lodd og dopapir. Han har ikke foreldre som kan ordne opp for han

At spillerne setter pris på treneren sin, kom tydelig til uttrykk her om dagen. Da ble Øverås overrasket med blomster og kake da han stilte på treningsfeltet. Det gikk ikke bedre enn at han tok til tårene.

– Macho-Øverås forsvant som dugg for solen. Det var en emosjonell opplevelse, måtte han medgi.

Fotball er emosjoner. Fotball er følelser. Det vet alle som en eller gang har snørt på seg fotballsko. Det vet alle som har benket seg foran TV-en før en viktig kamp. Det vet alle som har vært på stadion – det være seg på Sagbakken eller på Old Trafford. Det vet alle som har tatt seg i å kjefte på dommeren. Det vet alle fotballforeldre som har ivrig har inntatt sidelinja på utallige turneringer.

Ingen tvil om at fotball er viktig. Men for noen er altså fotball enda viktigere. Som for dem på Gatelaget.

Gatelaget er ikke som alle andre lag. Mange av de som spiller på Gatelaget får erfare at seiersrusen de får gjennom verdifullt vennskap, ny verdighet og mestring, er så uendelig mye bedre enn den vanlige rusen. Verdien av dette kan knapt beregnes.

Jeg kjenner at jeg som ranværing er skikkelig stolt over Gatelaget vi har her i byen vår.

Marit Ulriksen

Sjefredaktør i Rana Blad