Gå til sidens hovedinnhold

Jeg får betale 23,85 kroner mindre for en pappkartong med vin. Det for at flyktninger får komme til landet som flyter over av melk og honning – og bitte litt billigere øl

Frp-leder Siv Jensen skulle helst sett at det ikke kom en eneste kvoteflyktning til Norge neste år. Ikke en eneste. Jeg gremmes, skriver sjefredaktør Marit Ulriksen.

Ukeslutt

Siv feirer avgiftskutt, men må innrømme nederlag om kvoteflyktninger. Smak litt på den. Nederlag om kvoteflyktninger. Intet mindre.

For partilederen i Frp, som har gått usedvanlig hardt ut i spørsmålet omkring antall kvoteflyktninger, kan jeg sånn isolert sett skjønne at hun føler det som et nederlag.

Hvordan hun i utgangspunktet kunne få seg til å tro at Norge neste år ikke skulle ta imot en eneste kvoteflyktning, er litt vanskeligere å skjønne. Det er nemlig ikke Frp som bestemmer i dette landet. Heldigvis.

Oslo Frp ville sågar stille ultimatum på dette. Altså var de villige til å kjøre Norge ut i ei regjeringskrise midt under en pandemi, for å hindre at en eneste kvoteflyktning får komme hit neste år.

Vel, vi har alle våre prioriteringer.

Jensen var tidlig ute med å proklamere at det aller beste ville vært at Norge ikke tar imot noen kvoteflyktninger overhode neste år. Det aller beste for hvem? For Frp? For Norge? For deg og meg? For kvoteflyktningene?

At et tidligere regjeringsmedlem legger for dagen et slikt menneskesyn, er rett og slett trist. Det er derimot ikke overraskende.

Når nå Siv og resten av Frp har måttet innrømme kvoteflyktning-nederlaget, så formoder jeg at det sukrer pillen for dem at de har fått gjennomslag for å prioritere kristne forfulgte når det skal avgjøres hvem som skal få komme hit.

At ikke bare KrF, men også Den norske kirke, mener det er en skikkelig dårlig idé, bryr ikke Frp seg det minste om.

At Frp møter motbør mot denne absurde religiøse utvelgelsen, opprører Frp-nestleder Sylvi Listhaug.

– Det er ingen tvil om at regjeringen nå har forpliktet seg til å prioritere kristne forfulgte når man plukker ut kvoteflyktninger, sier Sylvi.

Jeg konstaterer på min side at hun, som nesten alltid har et kors hengende i halsgropa, også er på kraftig kollisjonskurs med preses i bisperådet og biskop i Nidaros, Olav Fykse Tveit. Han mener ei prioritering av kristne er i konflikt med det kristne menneskesynet.

– Det kristne menneskesynet er at et menneske i nød er et menneske i nød, uansett tro, sier han til VG.

Jeg er jammen glad for at det kristne menneskesynet klargjøres av en biskop og ikke en Frp-politiker!

Sylvi bryr seg ikke spesielt mye om biskopens innvendinger. Hun lar seg heller ikke nevneverdig påvirke av at professor Mads T. Andenæs. Han er en av landets fremste eksperter på internasjonal humanitær rett, og mener at den politikken det nå legges opp til, både med tanke på Grunnlovens forbud mot diskriminering og målt mot flyktningkonvensjonene, kan føre Norge i brudd med internasjonale konvensjoner vi er bundet av.

– Norge ble kristnet for 1000 år siden. Selv om vi ikke lenger har en statsreligion, er det naturlig med vår historie at vi prioriterer kristne som er forfulgte. Det er lett for de aller fleste å forstå, sier Sylvi.

Nei, Sylvi, det er ikke lett å forstå. Dessuten er det strengt tatt frekt å ta «de aller fleste» til inntekt for dette. Frp faller som en stein, og på VGs partimåling tidligere denne uka fikk de ei oppslutning på 10,9 prosent.

Nå havner vi i selskap med Ungarn, som også prioriterer mennesker i nød på bakgrunn av religion.

Det anfekter tydeligvis ikke Sylvi eller Siv, og heller ikke Erna. Kanskje ikke så rart at verken statsministeren eller noen av de andre posisjonslederne ikke gadd å smile da «gladnyheten» om budsjettforliket ble presentert?

De siste ukene har vi vært vitne til utallige forhandlingsmøter mellom Frp og deres tidligere regjeringspartnere. Forhandlerne har lagt ansiktene sine i alvorlige folder, og fortalt om nærmest uoverkommelige utfordringer. Det til tross, det er vel de færreste av oss som har trodd at Siv og Frp var villige til å veksle inn Erna med Jonas.

Etter ukevis med krangling, ender altså det hele med at regjeringen og Frp blir enige om billigere alkohol og snus mot ikke kutt i kvoteflyktninger og bistand. Og prioritering av kristne.

Jeg kan helt greit leve med at jeg neste år må betale 18,73 kroner mindre for en pakning med seks halvannenliters flasker med brus, 5,05 kroner mindre for ei sjokoladeplate og 23,85 kroner mindre for en pappkartong med vin. Det er prisen jeg betaler mindre for at mennesker i nød får komme hit til dette landet som strengt tatt flyter over av melk og honning – og nå også bitte litt billigere øl.

Og så er det noen som lurer på hvor politikerforakten kommer fra?

Marit Ulriksen,
sjefredaktør

Kommentarer til denne saken