Gå til sidens hovedinnhold

Jeg håper vi fortsatt vil ha tilgang på lærere, sykepleiere og håndverkere – og tankbilsjåfører, uavhengig hvor vi bor

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sammen skaper vi et levende Norge

Enda en sommer vil nordmenn valfarte til turistdestinasjoner i eget land på grunn av pandemien, og på veien vil mange glede seg over synet av fjell, fjord og levende bygder over hele landet omkranset av unikt kulturlandskap. Kort sagt: Alt som gjør Norge til Norge.

Samtidig håper jeg at vi alle kan ta oss litt tid til å reflektere over hva som ligger til grunn for den norske modellen, med bosetting, næringsliv, skoler og servicetilbud fra nord til sør. Som melkebonde i Rana ble jeg litt stolt når det i mai ble lagt fram tall fra Samfunnsøkonomisk Analyse som viser at næringen min bidrar direkte og indirekte til nesten 23 milliarder kroner i verdiskapning for Norge – og nesten 26.000 årsverk.

Det betyr at hver og én av oss 7.700 melkeprodusenter i samvirket TINE, bidrar til 2,4 årsverk utenfor gården. Vi snakker om elektrikere, rørleggere, sykepleiere eller barnehageansatte.

Ja, bare i mitt fylke, Nordland, bidrar melkebonden til 950 millioner kroner i verdiskapning og 1.280 årsverk. Dette gjelder kun melkeproduksjonen. Så kommer kjøttproduksjonen og andre produksjoner i tillegg. Det gir en god følelse. I Nordland fylke har TINE meierier i Sømna og Sandnessjøen.

På meieriet i Sømna produserer vi Norvegia i flere varianter og jeg er ekstra stolt av osten Østavind. Meieriet i Sandnessjøen forsyner Helgeland med fersk melk og fløte og produserer i tillegg smør og melkepulver. I tillegg har TINE en terminal i Bodø.

Også denne sommeren tror jeg det er mange som tar turen langs Helgelands-kysten, en virkelig opplevelse. Langs denne veien vil du nok møte melkebilen fra TINE, kanskje flere ganger. Helgelandskysten er preget av et stort øyrike, og melkebilen har en viktig rolle i å holde liv i øysamfunnet.

En av våre trofaste sjåfører forteller at enkelte dager kan det bli opptil åtte ferjeturer for å hente melk. På øya Tomma i Nesna er det kun en melkeprodusent igjen nå, men tankbilen kjører ut dit flere ganger i uka, hele året. På sommeren er det idyllisk, men på vinteren når stormene setter inn kan ferjeturene være meget krevende. Mange lurer på om ferja til Tomma vil gå så ofte om bonden slutter og melkebilen ikke går lenger. Slik er det flere steder i vårt langstrakte land. Tankbilen fra TINE holder Norge sammen.

Som melkebonde håper jeg at vi i generasjoner framover kan få lov til å være med på å produsere kortreist og bærekraftig mat til det norske folk, selvsagt på en klimavennlig måte.

Jeg håper at vi fremdeles kan bidra til det fantastiske kulturlandskapet vi er så stolte av å vise fram. Og jeg håper vi fortsatt vil ha tilgang på lærere, sykepleiere og håndverkere – og tankbilsjåfører, uavhengig hvor vi bor i landet.

Velkommen til Helgeland!

Solveig Bratteng Rønning,
melkebonde i Rana

Kommentarer til denne saken